Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*holder pusten frem til hun ikke sier Live*
-Sover hun?
*ser moren nikker*
*skyndter seg opp for å se til henne*

Noah:
*slenger sekken sin fra seg*
*kommer raskt mot sofaen og lager plass til seg selv*
*legger armene om kona*
-Hva skjedde..?!

Enya:
*lener seg inntil Noah*
*drar hendene over ansiktet*
- Lewis.

Noah:
*rynker pannen hardt*
*trekker den ene hånden hennes bort*
-Lewis?
*ser alvorlig på henne*
-Rørte han deg?

Enya:
- Nei..
*presser lippene sammen*
*sukker irritert*
- Fy faen..
- Jeg forstår ingenting..
- Er han Draconiz nå!?

Noah:
-Han har vel vunnet seg inn hos dem..
*kjenner seg betraktelig mer motløs nå*
-Sophia..
*sukker og senker hodet ned i håret hennes*

Enya:
*legger armene om ham*
*presser lippene sammen*
*er nær gråten selv*
- Vi må dra.. de kan komme og finne oss

Noah:
-Ja..
-Øya tar imot oss.
*løfter hodet opp igjen*
*kysser pannen hennes*
-Dere har pakket..?

Enya:
- Alt er pakket og klart..
*holder haken i hånda*
*ser stivt fremfor seg*
- Jeg kan ikke forstå dette..

Noah:
-Noen andre kan sikkert fikse...
*løfter blikket, og ser at Sina nikker mot ham*
*smiler fort idet hun går for å hente tingene deres*
-Nei.
-Men nå skal vi få ro..
*klarer ikke å smile selv om han prøver å være positiv*
-Du skal få sitte og høre på havet med en paraplydrink i hånden når vi kommer frem, kjære

Enya:
- De ungene skulle være her..
*mumler*
- De skulle beskyttes ... og nå er de hos Lewis.
*biter kjeven sammen*
- Faen

Larissa:
*ser at de to i sofaen er i dype tanker*
*og forstår det godt*
*men tripper etter å komme seg avgårde*
-Noah, Enya?
*smiler fort*
-Alle er klare.

Enya:
*får vondt langt ned i magen av å dra nå*
*presser lippene sammen*
« De er ikke her nå lengre..»
*svelger hardt*
- La oss dra

Larissa:
*smiler raskt*
*ser Noah holder armen sin godt om Enya*
*stryker henne over den andre*
-Godt.. Da drar vi.
*tar ektemannen i den andre hånden*
*nikker til Abraxas og farer avgårde*

Ivory:
*holder seg nervøst inntil Abraxas*
*ser han har Live trygt i armen sin*
*smiler forsiktig opp mot ham*
- Da denne øya..

Abraxas:
-Ja..
*ser opp mot det tidligere hjemmet sitt*
*smiler fort mot Ivory*
*er livredd hun ikke vil finne seg til rette her*
-Det er nok ikke helt standarden du er vant til..
-Det ser ut som et slott, men..
*skjærer en grimase*

Sina:
-Åh, gi deg
-Det ser ikke ut som et slott hverken på utsiden eller innsiden.
*hever raskt et bryn mot broren*
*hipser på sitt eget lille barn*

Ivory:
*ser med skrekk opp mot borgen*
*klemmer seg tettere inntil Xas*
*legger hånda beskyttende over magen*
- Du er her jo
*smiler blekt mot ham*

Ather:
*prøver å skjule hvor naiv og dum han synes Ivory er*
*ser en annen retning når Sina smeller med lippa til Xas*
- Ja... så var vi her igjen..
*ser fort mot døtrene sine*
- Når vi kommer opp vil jeg gjerne ha et par ord med dere
*holder blikket spesielt på Angela*

Abraxas:
-Hvert eneste steg av veien.
*prøver å være beroligende*
*hipser på Live og tar den lille familien sin med seg oppover*

Angela:
*smiler kort*
-Du vil ikke bare si det nå?
-Ikke utsett spenningen..
*tørr*

Ivory:
*klartrer oppover trappene med ham*
*kjenner tårene bygger seg opp*
- Jeg holdt ham.. men ikke hardt nok.. han rev Liam av armene mine.
- Hvilken mor kommer jeg til å bli?

Ather:
- Dere vet hvor dere er... så hold spenningen nede.
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
-Ivory..
*stopper litt opp*
*kjenner han er sliten og kunne tenkt seg å ta dette senere*
*men ser hun virkelig mener det*
-Lewis hadde ikke stoppet uansett hva du hadde gjort.
-Takk og lov for at du er hel..

Angela:
*fnyser*
*fortsetter å tusse oppover*
-Hvor spennende kan det bli her uansett?

Ivory:
*svelger sårt*
- Det skulle ikke skjedd..det skulle ikke starte slik.
- Hva tror du han bruker barna til?

Ather:
*sender henne et skarpt blkkk*
- Jeg vil ikke ha noe styr med gutter.

Abraxas:
-Jeg tror han prøver å vinne seg inn hos Therana igjen.
-De er sikkert hos henne.. eller på vei til henne.
*stryker henne på kinnet*
-Ikke gråt.
-Du kunne ikke gjort noe annerledes.

Angela:
*hører Alva le*
-Herregud, pappa.
*går raskere så hun kan komme unna ham*

Ivory:
*senker blikket og hodet*
*nikker stille*
*men kjenner samvittigheten gnager i henne*
- Det klarer han ikke.. hun er livredd ham...

Ather:
*ser stramt etter henne*
*ser fort på Alva*
- Det gjelder deg og

Abraxas:
*rynker brynene litt*
-Ja..
*legger armen om livet hennes*
*får henne med seg videre oppover*
-Som hun bør være.

Alva:
-Jada jada..
*holder Cario i hånden*
-Pappa er surpromp..
*hører broren le, og flirer litt selv*

Ivory:
*sier ikke særlig mer på veg oppover*

Ather:
*gir Sina er kort blikk*
- Du støtter meg i dette hva?

Sina:
-Ja, skatt
*stryker Vetle over ryggen*
-Jeg støtter deg alltid.
*smiler fort til ham*
-Men de er tenåringer..
-Ikke lat som at du hørte på Enya da du var på deres alder.. spesielt Angelas.