Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*hever øyenbrynet kort mot henne*
*smiler vennlig*
- Har du begynt å bære rundt te?
- Jeg tar gjerne en kopp

Isabell:
*smiler stramt til ham*
-Svar på mitt spørsmål først, så kan jeg svare på ditt.

Lewis:
- Jeg ser ingen grunn til det lille prinsesse
*kaster et bekymret blikk inn etter ungene*
*blir sliten i øyne og får ett dratt uttrykk*
- Noira?

Isabell:
*ser stygt etter ham*
*vinker en av tjenerne som står ute i gangen til*
-Ta dette..
*dytter brettet irritert inn i hendene på henne*
*går irritert bort i motsatt retning*

Lewis:
*fortsetter inn til barna sine*
*lukker døren bestemt bak seg*

Ruby:
*møter Isabell nedi gangen*
*kan se at hun er opprørt*
*får ut av henne hva som har hendt*
*sukker og legger armen om henne*
-Jeg tror ikke du bør tilbringe så mye tid med dem, skatt...

Noira:
*går ut i hagen sammen med Lewis*
*lar ham holde om henne mens de setter seg*
*kjenner han kysser pannen hennes*
*løfter blikket og ser Sophia og Liam med barnepikene*
*smiler spakt når Sophia river seg løs fra barnepiken og løper mot dem og karer deg om halsen på henne*

Noah:
*åpner vinduet for å lufte på soverommet*
*kjenner vinden er varmere i dag*
*kryper likevel raskt oppi sengen igjen til kona*
-Hvordan føler du deg i dag?

Enya:
*smiler spakt til ham*
- Ååh som jeg savner dem...
*kryper inntil ham*
- Faen ass... jeg lovet henne å beskytte dem

Noah:
-Ja..
*legger armen om henne*
-Jeg savner dem jeg og.
*kysser henne i håret og ser tenksomt ut i rommet*
-Vi burde dratt hit før.

Enya:
- Det er lett å være etterpåklok..
*sukker oppgitt*
- Hvilke krav.. ble stilt?
*ser forskende på ham*
- Jeg antar vi ikke bare får noen hytter uten å gjøre noe?

Noah:
*trekker på en skulder*
-Jeg tviler på at de setter dere til å skure dekk.
*humrer litt*
-Men jeg og Abraxas må dra vår del..

Enya:
*nikker fort*
- Og Ather antar jeg?
- Og noen må da vite hvem Larissa er... og om Xas og Sina?

Noah:
-De vet garantert om Abraxas og Sina
-Men når de får se hva slags forfatning Sina er i, tror jeg de glemmer henne raskt igjen.
*smiler stramt*
*stryker henne over håret*
-Og de husker da deg og.

Enya:
- De kan da umulig kjenne meg igjen nå..
*trekker dynen bedre om seg*
- Jeg har blitt gammel

Noah:
-Si nå ikke det.
*stryker henne på armen og flirer litt*
-Det setter meg i et dårlig lys og
-Jeg er mye eldre enn deg.

Enya:
- Er du vel ikke?
*blir litt paff*
*kommer på at hun aldri har spurt om alderen hans*
- Du er da.. du er ikke mye eldre enn meg

Noah:
*ser litt forskende på henne*
*må flire og setter seg bedre opp*
-Enya.
-Vet du hvor gammel jeg er?

Enya:
*rødmer stort*
- Ja så klart
*stryker hendene over brystkassen hans*
- I din deiligste alder.. kom hit

Noah:
-Jeg ser hva du gjør..
*drar dynen av henne*
-Og det fungerer utmerket.
*gliser og legger seg over henne*

Ather:
*gremmes over hvor lytt det er i landsbyen*
*hører knirking fra naborønna*
« Er ikke det mor og Noah?»
*gremmes*
- Men faen da..
*snur seg forsiktig i senga*
*ser Vetle og Hannah sover som stener i sengen*

Sina:
*føler hun har vært våken hele natten*
*vil krype inntil Ather når hun hører han er våken*
*men har to barn mellom dem og dårlig stemning i bagasjen*
-Sovet godt..?

Ather:
- Nei..
*sukker oppgitt*
*ser ned på de to små*
- Men det har de iallefall.
*smiler stramt*
- Og du?

Sina:
-Nei..
*smiler spakt*
-Ikke egentlig.
-For mye oppi her..
*legger en hånd mot pannen*

Ather:
*får et snev av dårlig samvittighet*
- Ja.. det er mye på gang nå.
*smiler stramt*
*ser rolig ned på barna*
- Kanskje vi kan flytte den til fotenden i natt?
- Så er det litt mer plass å bevege seg på..