Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Nei det... må du
*smiler fort*
- Du får hjelp

Alexander:
-Jeg vet det.
*nikker stille*
*går for å sette seg ned*
*drar en hånd gjennom håret*
*sukker og lener albuene mot lårene*
-Delia har lovet å hjelpe, og hun vet mye..

Theodin:
*nikker rolig*
- Og Adrian..?
*smiler stramt*
*går og setter seg tvers over ham*

Alexander:
-Han og..sikkert..
*trekker på skuldrene*
-Vet ikke. Han vil jo sikkert helst dette selv.
*klør seg på haken*
-Jeg vet ikke...

Theodin:
*smiler fort*
- Du har meg og.
- Jeg vil kun ditt beste 
*sukker tungt*
- Shit..
- Du er fyrste nå..

Alexander:
-Ja.
-Shit.
*fomler med hendene sine*
-Hvem hadde sett for seg dette...?
*svelger*

Theodin:
- Ingen skal få pelle deg på nesa lillebror
*smiler fort*
- Ikke gjør noe du ikke kan stå for så klarer du deg

Alexander:
*nikker stille igjen*
*kniper om hendene sine*
-Ja...
*drar en hånd over ansiktet igjen og sukker*
-Og se på dette svære, dusterommet...!
-Det er plass til hundre mennesker her sikkert

Theodin:
- Alle horene i riket..
*flirer mørkt*
*fnyser*
- For en rar dag..

Alexander:
-Ja..
*himler med øynene*
-Sikkert...
*smiler stramt*
-Ja. Helt jævlig.
-Men takk for at du kom.. det var snilt.

Theodin:
- Noira skulle jeg hilse fra..
*smiler stramt*
- Hun.. synes det var litt vanskelig dette..
- Syntes det var veldig leit med Rafael

Alexander:
-Ja, jeg så henne i salen isted..
-Så hun gråt.
-Går det bra med henne?

Theodin:
*trekker på skulderen*
- Tror det ble vanskelig etter at Lewis.. ja.. Irma..
*smiler stramt*
- Men.. det går vel over..
- Ikke tenk på det du da.. nok å henge fingrene dine i

Alexander:
-Joda..
*smiler fort*
-Vet bare det har vært mye for henne nå.
-Men har ikke fått snakket noe særlig med henne...
*knepper om hendene sine*
*reiser seg og går over teppet*
-Hvorfor ga far dette ansvaret til meg..?
-Han kunne gitt det til Adrian!

Theodin:
- Adrian..
*fnyser*
- Har ikke han hatt sjanser før?
- Dessuten..
*reiser seg med*
- Du er sønnen hans. Hans eneste.

Alexander:
-Det siste året ja.
-Han vet ikke...
-Visste ikke...
*kremter*
-Om jeg får til dette.

Theodin:
*blir mer alvorlig*
- Vil du rømme?

Alexander:
-Rømme....?
*blir stående og stirre på ham i flere sekunder*
-Hva snakker du om?

Theodin:
*trekker på skuldrene*
- Jeg mente det ikke slik.
*smiler stramt*
- Men.. det er alltid en mulighet

Alexander:
*ser lenge på ham*
*er ikke første gang han har kommet med et rart forslag for så å trekke det tilbake*
-Javel...
*hever et bryn*
-Er det det du vil?

Theodin:
- Hva jeg vil?
*ser lett på ham*
- Hva har det med saken å gjøre..
- Jeg hadde villet det
*flirer fort*
- Faen.. om jeg var fyrste..
- Men den byrden er din...
- Jeg må holde ut med Isabell.. og nesten baby..

Alexander:
*kan se det på ham at han er misunnelig*
*går over rommet*
*må åpne vinduet før luften blir for trykkende*
-Bare nesten baby?

Abraxas:
*setter seg ned med Ather etter en stund*
-Jeg har noe vi kan skåle for
*smiler spakt og løfter flasken mot hans*
-Det blir en gutt.

Theodin:
- Delia så ut som hun ville drepe meg.
*smiler syrlig*
*ser på ryggen hans*
*kan se han har fornærmet ham*
- Skal vi gå en tur i hagen? Du virker rastløs..

Ather:
*smiler varmere*
- Gratulerer
*flirer*
- Xassebass ordner seg han vet du

Alexander:
-Ja, men det gjør hun ofte
*smiler spakt*
-Jeg vil bare sove, for å være ærlig.
-Orker ikke at folk skal stirre på meg ute..
*drar hendene over ansiktet*
*svelger tungt*

Abraxas:
-Gjør vel det..
*ser fort mot Ivory*
*ser hun prater med Enya og Angela*
-Jeg har panikk, Ather.
-Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare dette.

Theodin:
*smiler fort*
*nikker rolig*
- Klart..
- Vil du jeg skal gå og holde folk unna?

Ather:
*flirer bredere*
- Nei.. ikke jeg heller
*rister på hodet*
- Har noen sett dere sammen?
*hever øyenbrynet*
- Hadde de ikke gjort det kunne jeg sagt hun var min..
- Men for sent nå antar jeg