Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*våkner brått mer til*
*biter kjeven sammen*
- Det var ditt valg.. så nei..
*kremter fort*
- Men.. jeg liker dårlig at andre vet det..

Therana:
*ser skarpt på Angela*
*fnyser lett*
*sukker irritert*
- Jada legg skylden på meg..
*himler med øynene og snur seg bort*
*går mot en av sengene*

Noira:
*kjenner underlippa skjelver noe voldsomt når han sier det om Lewis*
*senker blikket og kjenner tårene siler*
*hulker inn i hånda si*

Isabell:
-Det er bare Ruby som vet det.
-Det er sikkert hun som har sagt det til farmor..
*plukker på skjorten hans*
*biter seg i leppa*
-Det er bare dem..

Angela:
*smiler fort*
-Jeg.. tror jeg går.
*roper inn et hade til Alexander og Noira*
*vil ikke forstyrre dem om de holder på med noe...*

Alexander:
-Å, nei, shit, sorry, det var ikke meningen å...
*svelger hardt*
*tar et skritt nærmere henne*
-Noira..
*strekker ut armene og tar henne inn i dem*
-Det går fint... det ordner seg..

Theodin:
- Bra..
*mumler*
- Så lenge ikke faren din vet noe..

Therana:
*føler luften går fullstendig ut av henne*
*hører hulking fra naborommet*
*rynker pannen og går mot lyden*
*åpner døren og ser inn*
*hører datteren og ser tusten av håret hennes over Alexanders skulder*
*blir stående et sekund før hun stille lukker døra*

Isabell:
-Neida..
*hvisker*
-Ingen trenger å vite noe.
*kniper øynene hardere igjen*

Alexander:
*klemmer forsiktig om henne*
-Ikke en bra dag for fedre dette her..
*mumler litt*
*stryker henne på ryggen*
-Hvem trenger dem uansett, hva?

Theodin:
- Takk..
*klemmer om henne*
*prøver å roe ned tankene*

Noira:
- Unnskyld..
- Rafael er død og jeg gråter for dette..
*mumler gråtekvalt inntil ham*
- Du er så sterk Alex.

Alexander:
-Det er jeg ikke.
-Ikke si unnskyld..
*legger en hånd i håret hennes*
*klemmer enda om henne*
-Det går fint...
*svelger*

Noira:
*blir stående en stund med ham*
*presser lippene sammen*
- Glad i deg..
*smiler fort mellom tårene*

Alexander:
-Glad i deg og.
*slipper det stramme taket om henne*
*drar en hånd over kjaken*
-Denne dagen har vært syk.

Noira:
- Helt sinnsyk..
*sukker tungt*
- Jeg er helt gåen.. men har sikkert ikke sjans til å sovne..

Alexander:
-Nei..
-Jeg er heller ikke så veldig trøtt.
-Men vi bør kanskje legge oss likevel?
*nikker mot køyesengen og smiler litt*
-Jeg kan sove oppe, så kan du sove nede

Noira:
*smiler fort*
- Okei..
*sukker tungt*
- Er du.. lettet?
*ser forskende på ham*

Alexander:
*rynker pannen*
*ser forskende på henne*
-Lettet?

Noira:
- Over å bare få være Alex igjen?
*smiler forsiktig*
- Om så bare for en stund..

Alexander:
*vet ikke hva han skal si til det*
*smiler fort og trekker på skuldrene*
*flakker med blikket og er stille litt*
-Jeg vet ikke hvem Alex er.

Noira:
*ser sårt på ham*
- Alex er.. en kjernekar
- Han stiller alltid opp for de han er glad i.. og prøver alltid å gjøre det som er det.
- Og han er høyere enn de fleste og sterkere men han skjuler det og bruker det aldri mot noen..
- Og så gir han gode klemmer..
*smiler fort*
- Jeg liker Alex

Alexander:
*smiler litt mer når hun prater*
*kjenner en klump i halsen vokse frem*
*klarer bare å nikke*

Noira:
*smiler varmt*
- God natt da
*går rolig mot den nederste senga*

Alexander:
*holder henne litt igjen*
*ser alvorlig på henne*
-Takk.
-Jeg mener det..
*smiler fort*

Abraxas:
*kjenner alkoholen har gjort ham både opprørt og lettrørt*
*nærmest henger ut vinduet for å røyke*

Noira:
- Ingenting å takke for
*smiler varmt opp mot ham*

Ivory:
*sitter i sengen med et lommetørkle over munnen*
- Xas..
*ser bedende på ham*
- Kan du være så snill å slukke den?

Alexander:
-Jo men jeg må det.
*smiler spakt*
-Og dette er kanskje teit å si, men..
-Theo er som en bror for meg. Men du er definitivt bestevennen min.
-Så takk.

Abraxas:
*sukker og suger hardt inn en siste gang*
*stumper den inntil husveggen før han trekker hodet inn*
-Sånn. Fornøyd?
*smiler kort*
-Jeg går og pusser tenner..
*forsvinner ut til badet*

Noira:
*smiler bredere*
« Takk og lov at du kaller meg venn»
- Jeg slo Theodin i noe
*flirer*
- Og du er min.

Ivory:
*rynker pannen svakt*
*reiser seg rolig opp og går etter*
- Abraxas.. snakk heller til meg..
*lener seg inntil dørkarmen, og står halveis gjemt bak den*

Alexander:
*flirer tilbake av det hun sier*
-Ja, endelig hva?
*smiler lett*
-Greit.. vi får krype opp i sengene

Abraxas:
*pusser tennene hardt*
*spytter ut i vasken og skyller*
-Det er ingenting å snakke om.
*nærmest slenger tannkosten ned i beholderen*

Noira:
- Ja.. igjen, natta.
*smiler fort og kryper oppi*
*kjenner øyenlokkene nærmest skriker imot henne når hun prøver å lukke dem igjen*
- Og jeg dreper deg om du faktisk fiser så jævlig som Theo skal ha drt til...

Ivory:
*presser lippene sammen*
*bakker forsiktig unna*
*legger hendene over magen*
*kjenner angsten kommer snikende*
*går fort og lydløst mot døra*
*men kommer brått på tvillingene som sover der inne*
« Ana..»
*går fort ut og nedover mot hytta*
*åpner døra og ser hun sitter våken*

Alexander:
*må flire*
-Han lyger så jævlig.
*trekker dynen over seg*
*kikker opp i taket, og ser det er sprekker gjennom hele*
-Du må aldri høre på broren din.

Abraxas:
*forstår plutselig Sina veldig godt*
*har ikke lyst til noe annet enn å dra bort*
*går fort for å løfte opp Live, og kjenner den varme skrotten roer ham ned*
*legger ansiktet ned i håret hennes*

Noira:
*flirer*
- Mja.. 
- La oss for din skyld håpe det..
*prøver igjen å lukke øynene*
*men kjenner fnisingen tar henne*
- Herregud tenk hvor freaka Isabell er nå om hytta deres er like stygg som denne

Therana:
*åpner døra inn til Abraxas hytte*
*kikker fort inn*
*hever øyenbrynet*
*sukker oppgitt*
- Ivory er hos meg...