Harry Potter - New and Improved

Terina:
*ser kort på Max*
*flirer*
« Ja...lykke til»
*hever øyenbrynet kort*

Ivory:
*tar takknemlig imot papiret*
*snufser lett*
- Jeg har gledet meg.. og gruet meg til å treffe dere.
- Og dere er jo så snille og søte..!

Theodin:
*ser sårt på henne*
- Jeg skjønner du... er lei deg.. jeg ser det er tøft for deg liksom..

Ather:
*flirer etter henne*
- Takk og lov..
*går mot senga*
*gjesper stort*
- Denne høneblunden skal jeg ha

Emmeline:
-Trodde du ikke vi var snille og søte?
-Hva slags inntrykk har pappa gitt deg?
*flirer*
*setter seg på armlenet til sofaen ved siden av Terina*

Isabell:
*svelger*
*nikker raskt*
*vil ikke se på ham*
*kjenner tårene fortsetter å trille*

Sina:
*kneker seg inntil ham*
-Vetle våkner sikkert snart..
*gjesper stort*

Angela:
*går frem og tilbake utenfor*
*sukker*
*vet foreldrene har rett*
*går for å finne Noira*

Ivory:
*rødmer*
- Nei jeg trodde det men.. vet aldri
*smiler fort*
- Dere er skjønne

Theodin:
*legger prøvende en arm om henne*
- Det går bedre dag for dag..
- Du er trygg og ingen her vil deg vondt 

Ather:
- Da kaster jeg ham på sjøen..
*mumler og lukker øynene*
*klemmer om henne*

Noira:
*med Alexander?*

Emmeline:
*smiler fort*
*smiler spakt mot henne*
-Bare vær snill med pappa.
*legger det ene låret over det andre*
*hører Abraxas prøver å tulle det bort*
-Nei, jeg mener det..!
-Du trenger en skikkelig dame

Isabell:
*prøver å tro på ham*
*nikker fort*
*hikser lavt*
-Ja..

Alexander:
*flirer av vitsen til Noira*
*stopper når han ser hvem som kommer*
*reiser seg opp*
-Jeg eh.. gir dere litt tid?

Terina:
*sender broren et blikk og prøver å holde tilbake et flir*
*ser skrått på søsteren for å se om hun kødder*
*sukker stille*
«Hun mener det.. herregud..»

Ivory:
*smiler varmt mot Xas*
*klemmer om hånda hans*

Theodin:
*klemmer rolig om henne*
*smiler spakt*
- Du kan bruke tid til å finne deg selv..

Noira:
*kaster et blikk over skulderen*
*smiler stramt*
- Takk.. vi sees 
*legger armene i kors mot Angela*

Abraxas:
*smiler litt strammere*
*vil ikke bli fremstilt som noen engel*
*kremter litt og klemmer tilbake om Ivorys hånd*

Max:
*ser Terina kjemper mot fliret*
-Skal vi stikke ut igjen?
-Theodin og Isabell er ute på bryggen.

Isabell:
*snufser*
*hører han åpenbart ikke forstår så godt*
-Jeg tror jeg går inn igjen..
-Fått nok sol.
*trekker seg ut av armen hans*

Angela:
*ser på henne*
*venter til Alexander har gått*
*kommer nærmere henne*
-Sorry.. jeg skal ikke spøke om dere igjen.
*smiler kort*

Terina:
- Isabell?
*hever blikket mot broren*
- Ja..
*smiler lurt*
- Sees da vakre Ivory
*ser hun nesten gråter igjen og flirer av henne*
*går kjapt mot døra*

Ivory:
*rødmer kraftig men ser ikke fliret og hånet bak*
*smiler etter dem*

Theodin:
*kaster et blikk over skulderen når hun går inn*
*smiler stramt*

Noira:
- Fint.
- Du er tilgitt.
*milder i blikket*
- For det er jævlig irriterende

Abraxas:
*hever et bryn mot Terina*
*ser advarende på henne*
*stryker Ivory over skulderen*
-Hvordan føler du deg?

Max:
*dytter i Terina når de er ute*
-Så ond du er.
*flirer*
*løfter blikket og ser Isabell komme nesten løpende over tunet*
*hever brynene lett*
-Har Theodin fått henne til å grine så raskt?
-Jeg var vekke i 20 minutter..!

Angela:
-Vel..
-Når dere er bestevenner så er det lett å misforstå.
*smiler litt strammere*

Ivory:
- Mye bedre nå..
*snur blikket opp mot ham*
*smiler varmt*
*tørker en tåre*

Terina:
*flirer av broren*
- Du har muligheten nå til å beile prinsessa!
- Hallo deres majestet!!
*roper etter Isabell*
- Deres rojale gråteskulder er her!!
*peker mot broren*

Theodin:
*hører Terinas stemme*
*sukker irritert*
« Selvfølgelig.....»
*reiser seg kjapt*
- Klapp igjen

Noira:
*kan se sjalusien skriker ut av henne*
*hever øyenbrynet*
- Dere er begge mine bestevenner.

Abraxas:
*smiler spakt*
*ser hun er glad og lettet*
*kniper lett om hånden hennes*
-Såpass mye bedre at du kan spise litt?

Isabell:
*forstår ikke helt hva de sier*
*rynker pannen litt*
*ser Max og Terina stå og flire mot henne*
*og syns ikke de ser særlig vennlige ut*
*spurter raskere mot Larissa og Sencarios hytte*

Angela:
-Man kan ikke ha to..
*mumler litt*

Ivory:
*smiler spakt*
- Jeg kan prøve..
*smiler stramt*
- Jeg er fryktelig kvalm altså..
*senker blikket*

Sencario:
*står like utenfor når hun kommer løpende*
*smiler fort mot henne*
- Alt bra skatt?
« Så lik hun er på Christine»

Noira:
*hever øyenbrynet*
- Sier hvem?

Abraxas:
-Kan begynne med noe lett?
*ser spørrende på henne*
-Litt vann bare?
*stryker tommelen over håndbaken hennes*

Isabell:
*skvetter og kikker fort opp*
*smiler raskt*
*vender ansiktet bort så han ikke skal se tårene*
*skyndter seg inn*

Emmeline:
*sukker mot søsknene*
-Så unødvendig..
*himler med øynene*
-Se hvor redd hun ble da..!

Angela:
*trekker på skuldrene*
*legger armene om seg*
-Jeg...
*sukker og ser bort*
-Føler meg bare litt alene

Ivory:
- Ja..
*smiler fort*
*holder hardere om hånda hans*
- Du..
*presser lippene sammen*
*men mister motet halvveis*

Sencario:
*ser rolig etter henne*
*smiler forsiktig*
*går rolig etter henne*
*lukker døren rolig*
- Jeg er her om du vil snakke om det

Terina:
*flirer fort mot Emmeline*
*hever øyenbrynet lett*
- Ja samme det da..
*trekker på skuldrene*

Noira:
- Ja.. det gjør andre og..

Abraxas:
*rynker brynene litt*
*setter seg ned på armlenet*
-Ja?
*smiler lett oppmuntrende*

Larissa:
*veksler et blikk med mannen*
*hører døren lukkes bak Isabell*
-Stakkars...
*svelger*
*ser sårt etter barnebarnet*

Angela:
*ser sårt på henne*
-Ja...
*tar seg i å si noe mer*
*husker hva foreldrene sa*
*biter seg i leppa*

Ivory:
*presser lippene sammen*
*knyter hendene hardere sammen*
- Værsåsnill å... ikke drikk igjen.
*løfter blikket et sekund*

Sencario:
- La henne få litt fred..
*ser rolig etter henne*
- Dette må være fryktelig overveldende

Noira:
*holder blikket på Angela*
- Sorry..
- Det var ikke meningen å si det slik..

Abraxas:
*kjenner det er hans tur til å bli kvalm*
*møter blikket hennes*
*nikker stille*
-Jeg lover.

Larissa:
-Ja...
*svelger tungt*
-Tenk så mye hun må savne dem..
-Jeg føler vi er familien hennes men..
*sukker*
-Spørsmålet er om hun føler det samme

Angela:
-Dere har i det minste vært sammen
-Jeg har vært alene dritlenge, også med alle de små etterpå
*kikker ned*
*svelger hardt*
-Jeg har savnet deg...

Ivory:
*holder blikket hans og blir tårefull*
*blunker men kjenner det ikke nytter*
*skjelver i stemmen*
- Jeg har aldri vært så redd..

Sencario:
- Vi er fremmede Larissa..
*ser skrått på henne*
- Intet annet..

Noira:
- Sammen?
*hever øyenbrynet*
*kjenner det trigger henne*
- Du vet ingenting.
*ser bort*
- Jeg har savnet deg og..

Abraxas:
*får virkelig dårlig samvittighet*
-Unnskyld..
*legger en hånd mot kinnet hennes*
*svelger hardt*
*tørker tårene*
-Det skal aldri skje igjen... unnskyld.

Larissa:
-Nei..
*ser fortsatt etter henne*
*svelger tungt*
*presser leppene sammen*

Angela:
-Neivel..
*ser litt forvirret på henne*
-Så fortell da.

Ivory:
*nikker spakt og hikser*
*klemmer seg inntil hånda hans*

Noira:
- Jeg orker ikke nå..
*lukker øynene*
- Men senere.. 
*smiler matt*

Abraxas:
*løfter henne litt opp*
*så han kan sette seg i stolen og få henne på fanget sitt*
*stryker henne over ryggen*
-Unnskyld...
*mumler*

Angela:
-Okei...
*biter seg i leppa*
-Det skjedde ikke noe med deg, sant?

Ivory:
*klemmer seg tett inntil ham*
*legger armene om halsen hans*
*lar tårene renne*
*kjenner utmattelsen, graviditeten og alt tar overhånd på henne*

Noira:
*får tårer i øynene men blunker dem bort*
- Senere Angela..

Abraxas:
*pakker armene om henne*
*kysser henne mykt i håret*
-Jeg elsker deg...

Angela:
*kjenner hun virkelig blir bekymret*
-Noira...
*svelger*
*men nikker*
-Det er opptil deg..
*hvisker nesten*

Ivory:
*snufser sårt*
- Jeg elsker deg og..
*hvisker spakt*
- Therana elsker deg ennå Xas..

Noira:
*skjelver i stemmen*
- Pap.. Lewis... brukte Befalio på meg.. 
- Han fikk meg til å prøve å forføre Alexander og så tok han oss hit.

Abraxas:
*rister på hodet*
*kjenner det knytter seg i magen*
-Det betyr ingenting.
*stryker henne gjennom håret*

Angela:
-Befalio...?
*stirrer mer på henne*
-Ååh... Noira...
*kommer nærmere*
*vet hvor glad hun er i faren sin*
*svelger*
-Så forferdelig gjort..!

Ivory:
- Er du helt sikker.?
*tørr ikke møte blikket hans riktig*
*men løfter det til slutt*

Noira:
- Ja.
*biter kjeven sammen*
*spenner etter en sten i bakken*
*ser ned*