Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Jeg er broren deres.
-Men faren min er død.
*senker blikket*
*klemmer om hendene sine*
-Og jeg vil ikke prate mer om det.

Emmeline:
*ser trist mot lillebroren*
*svelger tungt*
-Vi trenger ikke det.

Abraxas:
*nikker kort*
-Ja..
*smiler stramt*
*men klarer ikke å tro på at de er trygge i det hele tatt*
*og kommer ikke på så mange utfordringer de har løst i fortiden*
-Hun er her inne..

Terina:
*lar det for en gangs skyld gå*
*rynker pannen svakt*
*skjønner hun ikke er oppdatert på alt som hr skjedd*
- Ok..

Sencario:
*går rolig med ham inn til Ivory*
*smiler fort mot henne*
- Uff jeg misunner ikke dere alle graviditetens plager

Max:
*smiler fort mot Alexander*
*tror han skjønner ham mer enn søstrene*
-Hvordan liker du Ivory egentlig?
-Kjenner du henne?

Alexander:
*rynker brynene og rister på hodet*
-Nei.
-Men tror hun var en av tjenerne.

Abraxas:
*går for å fylle Ivorys vannglass igjen*
*stryker henne over håret når han er tilbake*
-Hva gjør vi om hun bare fortsetter å kaste opp alt hun spiser?

Terina:
- Det forklarer en del
*smiler kort og skeivt*
- Hun forsvinner jo i mengden..

Sencario:
- Ungen tar til seg det den skal ha.
*smiler fort*
- Kanskje hun går ned noe, men kiloene kommer som regel på igjen

Ivory:
*sukker stille*
- Det går fint Xas..

Alexander:
*trekker på skuldrene*
*håper ikke han sa noe frekt*
*smiler fort*
-Ser ut som de er glad i hverandre da..

Abraxas:
*sukker og ser mot faren*
-Takk..

Terina:
- Trodde pappa og Therana og var det..
- Det kan visst gå kjapt over
*smiler stramt*

Sencario:
*smiler fort mot dem begge*
- Hvil deg det du kan
*lar blikket hvile noe på Ivory*

Alexander:
-Det har skjedd mye..
-Jeg klandrer ham ikke. Det bør ikke dere heller.
*smiler fort mot søsknene*

Abraxas:
*nikker*
*drar en hånd over kjaken*
-Takk, far.
*smiler fort*

Terina:
*biter seg i lippa*
- Det er som å få tilbake fremmede....
*smiler stramt*
*trekker på skulderen*

Sencario:
*går med en bekymret mine ut fra hytten deres*
*gnir tommelen mot tinningen*
*sukker tungt*
- Dette blir den tyngste perioden..
*mumler for seg selv*
- Tiden som kommer..

Alexander:
"For meg også.."
*nikker stille*
*siger ned i sengen og blir stille*
*kjenner han ikke har mer å si*
*og at han savner Noira*

Noira:
*våkner av Sophias fot i nesen*
*gløtter på øynene og sukker oppgitt*
*skal til å snu seg over på den andre siden når hun oppdager mannen i rommet*
*blunker flere ganger for å se skikkelig*
« Er det linsene som tuller med meg?»
*myser mot hjørnet*

Alexander:
*sniker seg ut etter at søsknene har sovnet*
*hører det er stille hos Abraxas og Ivory og*
*tusler mot Noira og Theranas hytte*
*prøver å finne vinduet hennes, og banker på det han tror er riktig*

Noira:
*skvetter til når det banker på vinduet i naborommet*
*snur blikket tilbake til hjørnet og kan ikke lenger se noen skygge*
« Snart klikker det for meg..»
*presser lippene sammen*
*kjenner hun skjelver i kroppen mens hun sniker seg mot vinduet*
*kan skimte en høy skikkelse utenfor*
*sniker seg inntil veggen i skyggen og nærmere vinduet*
*ser brått hvem det er og sukker lettet ut*
- Alex..!
*åpner vinduet kjapt*
*slår ham i brystkassen*
- Dust!! Du skremte meg!

Alexander:
*flirer litt men tar seg i det*
-Unnskyld
*kommer nærmere*
*stikker hodet inn i vinduet*
-Jeg får ikke sove. Vekket jeg deg..?

Noira:
*lener seg mot vinduet*
- Nei.. fikk en fot i nesen av Sophia..
*fnyser*
*vurderer å nevne skyggen men tar seg i det*
- Tenker du på noe?

Alexander:
*trekker litt på skuldrene*
-Nja. Ikke noe viktig
*smiler fort*
-Du skal få sove videre
-Var ikke meningen å forstyrre deg.

Noira:
- Du tok sjansen på å vekke meg
*lener seg mot karmen*
*ser forskende på ham*
- Jeg tror ikke jeg får sove igjen nå uansett..
- Vent litt.
*snur seg og kaster på seg en jakke*
*klatrer ut vinduet*

Alexander:
*trekker seg unna og stikker hendene i lommene*
*smiler spakt til henne*
-Sorry..
-Trillingene har pratet om Abraxas og Ivory i hele kveld
-De snakker mye, gjør de ikke?

Noira:
- Jo spesielt Max og Terina.
*smiler skjevt*
- Hva sier de da?
*lukker vinduet inntil*

Alexander:
*begynner å gå rolig med henne*
*trekker på skuldrene*
-Snakker dritt om Ivory og priser moren din
-Og spør om hvorfor jeg ikke kaller Abraxas for far..
*senker blikket*

Noira:
- Det er lenge siden vi.. ting har skjedd..
*ser han senker blikket*
- De lever med minnene om de gamle oss.
*smiler fort*
- De er fremdeles drittunger.
- Og hva du gjør skal de drite i

Alexander:
-Gamle oss..?
-Noira, det eneste de husker fra meg er da jeg var baby
-Terina knakk sammen fordi hun mente det var hennes feil at de tok meg første gang
*svelger tungt*

Noira:
*ser sårt på ham*
- Uff..
- De er vel like gamle som Theodin?
*hever øyenbrynet*

Alexander:
-Mm.
*nikker*
*holder blikket på føttene sine*
-Ja, de er vel det.

Noira:
- Vi to er vel.. akkurat litt for små til å huske alt klart fra den gangen..
*smiler sårt*
- Men det var ingens feil..
- Det var Draconiz som tok dere..

Alexander:
-Ja...
*knytter hendene i bukselomma*
-Det er sant.
-Husker du noe av Theodin egentlig...?