Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Det er ikke noe dere trenger å tenke på.
*smiler spakt*
-Vi er uansett trygge her.

Angela:
-Hvor var jeg når da?
*hever brynene lett*
-Åja..
*smiler raskt*
-Frankrike for det meste..

Terina:
- Hvorfor dro vi ikke her med en gang da?
*ser rart på ham*
- Du er jo.. altså vi
*slår ut med armene*
- Er jo kongelige her
*flirer*

Noira: 
- Ah..
*smiler fort*
- Hva skjedde?

Abraxas:
*må flire av det hun sier*
-Vi er ikke kongelige her
-Jeg håper ikke det er slik dere har oppført dere uten meg..!
*hever et bryn*

Max:
-Jeg har ikke.
-Men jeg kan ikke snakke for alle.
*flirer mot Terina*

Angela:
-Masse.. dritt.
*smiler kort*
*legger haken i hånda*
-Theodin stakk jo av.. Så jeg var helt alene plutselig.
-Men jeg fant Irnas sønner.. det var de som planla det greiene..
*ser fort på Alexander, og ser han viker med blikket*
-Jeg prøvde å stoppe dem men.. litt vanskelig.
*smiler stramt*

Terina:
- Jo men altså..
*spretter opp og snur seg mot faren og tar ham i bedre øyensyn*
- Vi er jo det!
*himler lett med øynene*

Noira:
- Ja..
*senker blikket*
- Med pappas hjelp.
*ser bittert bort*

Abraxas:
-Vi er ikke det.
-Det er lenge siden min far styrte her
*ser strengt på henne*
-Det er andre som gjør det nå.
-Ikke si noe dumt.

Angela:
*ser begge de to blir stille*
*sukker litt*
-Dette ble deprimerende..

Terina:
*hever øyenbrynet lett*
- Du hadde sååå tatt Raul.
*smiler lurt*

Noira:
*sukker stille*
- Ja... så...
*løfter blikket mot Angela*
- Er det helt over med deg og Theo?
- Han virker ikke så veldig serriøs med Isabell.

Abraxas:
*begynner å glise*
-Jeg hadde det, ikke sant?
*hører de to andre le*
*viser seg litt frem og tuller med dem*
-Men det kan være en hemmelighet mellom oss.

Angela:
-Eh.
*ser dumt på henne*
-For et dumt spørsmål.
-Selvfølgelig er det helt over.
*himler med øynene*
-Han er en egoistisk dust.

Terina:
*flirer av ham*
- Å herregud du er så flau..
*himler med øynene*
- Men serriøst da!

Noira:
- Det var du som begynte med dumme spørsmål
*smiler stramt*
*men blir varmere i smilet*
- Han er en liten bais.

Max:
*dunker håndflaten mot pannen*
*flirer oppgitt av faren*

Abraxas:
-Ja, seriøst
-Vi skal la han og resten av drukkenboltene der oppe være i fred
*ser mer alvorlig på datteren*

Angela:
-Liten? En stor en.
*legger glasset til leppene og heller nedpå*
*puster irritert ut*
-Sa han noe til dere etter at han dro fra meg?

Alexander:
-Neei...
*ser Angela plages av det og*
-Ikke så mye.. sorry.

Terina:
*flirer*
- Greit..
*demper stemmen noe*
- Han er faktisk helt grei Raul..
- Det er mange andre idioter som jobber under ham..

Noria:
- Han fikk ikke særlig sjans..
- Har knapt snakket med ham..
*trekker på skuldrene*
- Knapt han eller mamma... eller deg
*ser fort på Alexander*

Terina:
*flirer*
- Greit..
*demper stemmen noe*
- Han er faktisk helt grei Raul..
- Det er mange andre idioter som jobber under ham..

Noria:
- Han fikk ikke særlig sjans..
- Har knapt snakket med ham..
*trekker på skuldrene*
- Knapt han eller mamma... eller deg
*ser fort på Alexander*

Abraxas:
-Det tviler jeg ikke på.
*smiler stramt*
-Men de har vært snille med dere?
-Ingen som har...
*blir brått veldig nervøs*
-Gjort dere noe?

Alexander:
*smiler fort mot Noira*
-Nei..
*trekker på skuldrene*
*ser Angela sitt glass blir tomt*
-Dere er ikke store pratere noen av dere egentlig
-Spesielt ikke han

Terina:
- Nei.
*smiler fort*
- Slapp av...

Noira:
*må trekke på smilebåndet*
- Ja for du er så utadvendt og pratesyk
*flirer mot ham*

Max:
-Slapp av. Du trenger ikke banke opp noen i dag.
*smiler lett mot faren*
*kan se han er lettet*

Abraxas:
-Bra. Jeg hadde gjort det vet dere.
*smiler raskt*

Alexander:
*blir litt rød*
-Jeg sa aldri jeg var det heller...!

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Det var en som var litt plagsom.. men så var det en annen som banka han opp for meg
- Jeg bare smilte litt pent
*slår med håret*
*blir morsk i blikket og hard i stemmen*
- Og hun der fitta som stjal ølet mitt!
- Men hun tok jeg selv..
*innser når hun har sagt det at det kanskje ikke var så lurt*

Noira:
- Nei jeg har ikke sagt at jeg er det heller
- Men vi har ikke snakka så mye..
- Når skulle vi liksom det?
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
*blir enda mer morsk*
-Terina..
-Du gjorde hva for noe?

Max:
-Ah. Så nære.
*flirer mot søsteren*
*trekker Emmeline med seg ut igjen til Ivory*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
-Nja. Godt spørsmål...
*hører Angela unnskylder seg og ser hun går mot baren igjen*
-Litt vanskelig å snakke sammen der.. mange som kunne overhøre og sånn.

Terina:
- Haha, det var en spøk....hehe..
*smiler uskyldig*
*blunker så pent hun kan til faren*

Ivory:
*smatter forsiktig på brødet*
« Bare trygg litt sent så går det ned»
*kjenner seg helt utmattet og kjenner tankene spinner i hodet*
*løfter blikket mot Max og Emmeline*
*smiler varmere*

Noira:
- Det var noen som alltid var der når vi var sammen..
*himler med øynene*
- Av hoffet.. jeg lurer på om de liksom fulgte etter deg eller meg uansett hvor vi var..

Abraxas:
-Terina...
*ser advarende på henne*
-Jeg mener det.
-Jeg vil virkelig at dere skal ligge lavt
-Jeg skjønner det er vanskelig.. dere er mine og Nadyas barn men..
-Vær snill og prøv..!

Emmeline:
*smiler fort mot Ivory*
-Var det ikke godt?
*ser hun knapt har rørt maten*

Alexander:
-Ja..
*ser ned på hendene sine*
-Virker nesten sånn.
*smiler kort*
-Rart...

Terina:
- Jo men skal vi liksom ikke eksistere da!?
*ser irritert på ham*
- Hvis vi ikke skal bli lagt merke til så må vi jo oppføre oss normalt! Og sånn er jo normalt her!

Ivory:
- Jeg er bare så veldig kvalm
*smiler unnskyldende og rødmer*
- Unnskyld

Noira:
- Det var jo kanskje det..
*smiler stramt*
*strekker hånda si ut mot hans og klemmer den*
- Går det greit med deg?

Abraxas:
-Men vi skal ikke oppholde oss der oppe, Terina.
-Om noe hadde hendt med dere...
*rister på hodet*
-Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort.

Emmeline:
*smiler spakt tilbake*
-Mm..
-Vil du ha noe annet?
*smiler forsiktig*

Alexander:
*nikker*
-Men jeg tror jeg vil gå ned igjen.
*ser unnskyldende på henne*
-Dere må gjerne bli....!

Terina:
- Nei men vi var der da..
*ser oppgitt på ham*
- Det skjer ingenting.. det gikk fint 

Ivory:
- Nei.. takk, ellers takk..
*senker stemmen ytterligere*
*strekker seg etter vannet*
- Det er ledig i hytta vår.. når dere vil komme

Noira:
- Skal du la meg være her alene med fulle Angela?
*sukker stille*
*sniler fort*
- Vi snakkes da

Abraxas:
-Godt.
-La det fortsette å gå fint.
*smiler raskt*
*kniper lett om skulderen hennes*
-Det er bare bekymring som snakker

Emmeline:
*smiler svakt*
-Ja.. vi var der i natt.
-Du var ikke?
*ser spørrende på henne*

Alexander:
*flirer litt*
-Ja..
-Du takler det.
-Du har håndtert verre.
-Snakkes..
*smiler fort*

Terina:
- Så be bekymringen klappe igjen
*smiler fort mot ham*
- Slapp av

Ivory:
*blir noe blek*
- Nei..
- Jeg var hos Therana.. 
*kremter*

Noira:
*ser etter ham*
*kjenner smilet forsvinner med ham*
*ser kort mot ølet fremfor seg*
*sukker oppgitt og tar en slurk*

Abraxas:
-Jeg kommer aldri til å slappe av når det gjelder dere
-Bare så du vet det.
*smiler svakt*

Max:
-Åå..
*rynker brynene litt*
-Er dere venner?
*smiler svakt*

Angela:
*kommer tilbake snart*
*ser Noira sitter alene*
*dumper ned med et nytt glass foran seg*
-Stakk han?

Terina:
*smiler fort*
- Vet det pappa..
*klemmer seg inntil ham*
- Selv om du har fått Live nå.. jeg er ennå favoritten?
*gliser opp til ham*

Ivory:
*blir blekere*
- Em.. ja..
*smiler fort*
- Var.. iallefall..
*finner frem vannglasset og nipper hver gang de ser ut til å spørre om noe mer*

Noira:
- Jepp.
*hever øyenbrynet mot glasset*
- Du.. ta det litt rolig da
*nikker mot glasset*