Harry Potter - New and Improved

Ivory:
- Kvalm..
- Utslitt..
*ser Sencario kommer inn til henne og*
*senker blikket*

Sencario:
*legger hånda på skulderen hennes*
- La meg få se litt på deg.
*smiler rolig mot henne*
- Det har vært mye stress nå for deg..

Ather:
- Jepp.
*smiler stramt*
*blir stående litt usikker før han snur seg og går*

Larissa:
*nikker*
*flytter litt på seg så Sencario kan sette seg*
-Vi er blitt litt vandt til dette livet
-Men det er gjerne fort å glemme at alt er nytt for deg
*tier mens Sencario sjekker henne*
-Skjedde det noe med Xas..? Gjorde han deg noe?

Ivory:
- Han kom tilbake og var full... og han røkte og jeg spurte om han kunne slukke sigaretten for jeg ble så kvalm..
*lar Sencario holde på henne*

Sencario:
*blir stille en stund*
*hever blikket mot Larissa*
*smiler stramt*
- Jeg tror du skal holde sengen et par dager Ivory.
- Kroppen din trenger hvile.
*smiler fort*
- Jeg tar meg en tur til Xas etterpå...

Larissa:
-Ja, han...
*sukker*
-Dette er ingen unnskyldning..!
-Men jeg tror han savner trillingene veldig mye.
-Spesielt siden dere har en ny på vei, så blir det så tydelig.

Sencario:
*smiler stramt*
*stryker hånda over pannen hennes*
- Så..La oss slappe av hva..
- Jeg tar meg en prat med ham
*smiler fort*
*går rolig mot døra*
*kjenner sannheten om trillingene gnager i ham*
*sukker tungt*
*går sakte bortover mot Xas’ hytte*

Abraxas:
*har dusjet non-stop siden Ather gikk*
*hører det går i døren*
"Ivory?!"
*men rynker pannen*
"Ikke allerede..."
*slår av vannet og slenger et håndkle om seg*
-Hvem er det?

Sencario:
*kommer inn på badet til ham*
- Bare meg..
*smiler stramt*
- Jeg venter til du er ferdig der.. så må vi prate litt..
*lukker døra inn til badet

Abraxas:
-Ja... flott.
*gnir seg i øynene*
*tørker seg, kler på seg og kommer ut til ham*
-Er Ivory hos dere?
-Hva sa hun?

Sencario:
- Ivory må få hvile...
- Blodtrykket hennes er svært høyt.
*ser alvorlig på ham*
- Hele situasjonen er jo stressende så ikke rart..
*smiler stramt*
- La oss håpe det ikke utvikler seg til noe mer...
*sukker tungt*
- Det er noe jeg må få lettet av brystet mitt.. og jeg håper at du en fang vil tilgi meg dor det.
*senker blikket noe før han løfter det igjen*
- Jeg har løyet til deg.. og andre.. i en del år nå.
- Trillingene er ikke på Galtvort.
*kan se forvirringen i blikket hans*
- De har vært her på Øya hele tiden

Abraxas:
*svelger når han prater om Ivory*
*føler seg enda verre*
*har ikke akkurat tilrettelagt så voldsomt for at hun kan slappe av*
*blir enda mer stresset når han nevner barna*
-Far, vær så snill og ikke kødd med det.
-Du vet hvor jævlig stresset jeg er for trillingene

Sencario:
- Jeg kødder aldri..
*smiler stramt*
- De er her.

Abraxas:
-Har du sendt ungene mine hit?!
*freser*
*blir ikke noe blidere av det*
-Og når hadde du tenkt å fortelle meg om det?

Sencario:
- De ble sendt hit når Live ble født.
*smiler stramt*
- Og det var best du ikke visste det.. slik at ingen andre enn meg visste det.
- Jeg var sikker på at Adrian ville utføre et hevnangrep på deg eller dem.

Abraxas:
*ser inntrengende på ham*
-Hvor er de?
-Hvor er de?!

Sencario:
- Jeg antar oppe på borgen.
- De vet nok ikke ennå at vi er her.
*kan se villskapen som vokser frem i Xas*
-

Abraxas:
-Jeg kan ikke tro det...
*presser seg forbi ham*
*skal ut og finne dem med det samme*

Terina:
*smeller dolken i bordet*
- Hah!
*heiser seg opp fra stolen*
- Du trodde ikke jeg klarte det?
*gliser*
*kaster håret over skulderen*
- Tosk.!

Max:
*flirer til henne*
-Greit, du har overbevist meg
*slenger bena opp på bordet*
-Jeg skal aldri mer betvile dine evner

Terina:
*flirer mot ham*
- Ja du skal ikke undervurdere storesøsteren din..
- Et helt minutt!
*humrer lett*
*ser fort mot døren*
- Ja... så hvor lenge skal vi vente i dag da?
*stønner irritert*

Max:
-Du, vi må alltid vente.
*flirer til henne*
*syns han hører løpende skritt utenfor*
-Hva er det der for noe..?
*veksler et blikk med søsteren og reiser seg*

Terina:
*himler med øynene*
- Nysgjerrigper..
*men er hakk i hel etter ham*

Max:
*strekker ut armene så søstrene stopper i ham*
*flirer litt når han ser faren baske med vaktene*
-Jeg sa jo han kom til å dukke opp..!!

Abraxas:
*hører sønnens stemme*
-Kom deg av meg..
*dytter hardt piraten bort*
*går raskt mot ungene sine for å ta dem til seg*

Terina:
*smeller i ryggen på Max*
*smiler hjertelig når hun ser faren*
- Pappa..!
*skubber seg forbi Max og kaster seg i de åpne armene hans*

Abraxas:
*holder på å begynne å gråte som et barn når han får dem*
*men holder seg fra å dumme seg ut*
-Barna mine...
*kysser dem tusen ganger hver på hodet*
*før han trekker dem fra seg*
-Har dere vært her faen meg hele tiden?!

Terina;
- Hele tiden?
*tørker selv en tåre*
- Har du vært her lenge!?
*ser måpende på ham*
- Nei?