Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*blir sprut rød med en gang*
*prøver å si noe, men stammer bare frem noe som ikke gir mening*
*klarer ikke å se på Noira engang*

Noira:
*ser iskaldt på ham*
- Dust.
*snur seg og marsjerer ut av hytta*
*sukker oppgitt*

Alexander:
-Jeg visste ikke at det kom til å plage deg så mye
*ser mot bestekompisen*
-Sorry..
*trekker på skuldrene*
*snur seg for å gå han og*

Theodin:
*ser Alexander tussler etter*
*kjenner en ekkel følelse i magen*
*snur blikket mot soverommet*
*går kjapt inn og kryper oppi til Isabell*
*legger armene om henne og klemmer seg inntil henne*

Isabell:
*våkner av en bevegelse i sengen*
*kjenner lukten av røyk og Theodin*
-Hva gjør du her?
*skyver seg opp med en hånd og ser bak på ham*

Alexander:
*finner ikke Noira med blikket når han er ute*
*svelger tungt*
"Burde jeg sagt noe annet?"

Theodin:
- Men hva faaaen? Får jeg ikke ligge her nå da?
*ser surt på henne*

Noira:
*hsr armene om seg selv*
- Han er så drama..
*himler med øynene*
- Sikkert helt greit senere i dag...

Isabell:
*sukker litt*
*legger seg ned igjen, er for trøtt til å krangle*
-Joda...
*gjesper stort*
-Men jeg trodde vi gjorde det slutt i går jeg...
*mumler inn i puten*

Alexander:
-Ja... kanskje
*smiler fort*
-Det kan være han sier det videre da
-Hadde vært typisk..

Theodin:
- Gi faen i det..
*klemmer seg inntil henne*
- Du kommer ingen veg likevel..
- Alexander holder på med Noira.

Noira:
*smiler stramt*
- Da.. får han gjøre det..
- Da vet vi iallefall hvem som har sagt noe..
*ser fort opp på ham*
- Det blir kanskje vanskelig å skjule alt..

Isabell:
*snur seg rundt i sengen så hun kan se ansiktet hans*
-Virkelig?
*rynker brynene*
*kjenner et søkk i magen*
*svelger hardt og prøver å skyve tanken på hjem bort*
*løfter hånden og stryker håret hans bort fra pannen*
-Hvordan er det for deg?

Alexander:
-Ja..
-Kanskje.
-Det er få hemmeligheter her.
*smiler svakt*

Theodin:
*nyter berøringene hennes*
- Sært..
*smiler tamt*
- Kjenner jeg er litt sur..
- Sitter og kliner på brygga..

Noira:
*snur blikket opp mot ham*
*smiler spakt*
- Vi får vel komme han i forkjøpet..
*ser det begynner å bli liv i hyttene*

Isabell:
-Selv om vi er her, så er han fyrsten.
-Du burde være glad på din søsters vegne.
*legger hodet inn mot skulderen hans*
*lukker øynene igjen*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
-Det er opp til deg.
-Om du ikke vil si noe enda er det greit.
*smiler spakt*
-Skal vi se om noen har frokost?

Theodin:
*fnyser lett*
- Ja og akkurat derfor burde hun ikke bare være sammen med ham..
- Han kan bruke henne..

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
*tar hånda hans*
*går rolig bortover hyttene*
*hører brått en skriking bak seg*

Sophia:
*kommer ut av hytta*
*står kliss naken og peker mot søsteren*
- Noira og Alex holder hender!!!!
*ser storøyd etter dem*
- De holder hender.!!!!

Isabell:
-Åh, gi deg.
-Alexander er et lam.
-Det hadde han ikke gjort.
*mumler*
-Du er bare sjalu fordi han har noen å kline med på bryggekanten.

Alexander:
*snur seg av Sophias hyling*
*blir først rød, og begynner så å flire*

Noah:
*skyndter seg etter Sophia*
-Du har ikke klær på...!
*fanger henne og løfter henne opp*
*smiler varmt mot Noira og Alex og blunker mot dem*
-Kom nå ditt stabeis..

Theodin:
- Tull..
*finner lippene hennes*
*klemmer seg bedre inntil henne*

Noira:
*ser håpløst på søsteren*
- Herregud....
*himler med øynene*
*rødmer fra topp til tå*
*klemmer om hånda hans likevel*

Isabell:
*våkner med en gang mer til når han kysser henne*
*kysser ham mykt tilbake*
*klemmer bedre om håret hans*

Alexander:
*flirer litt og klemmer bedre om hånda hennes*
-Frokost..?
*kan høre magen rumle*

Theodin:
*kjenner krangelen fra dagen før dør bort*
*kysser henne mykt men lidenskapelig*
*legger seg forsiktig over henne*

Noira:
- Ja.
*flirer opp mot ham*
- Pia kommer til å fortelle alle det.. som ikke allerede hørte skriket
*drar hånda over pannen*
- Jez

Isabell:
*legger hendene til kinnene hans*
*trekker ansiktet hans bort*
*kjenner det stritter i henne når han legger vekten sin over henne*
-Theo...
*rister på hodet*

Alexander:
-Jepp..
*innser det kanskje kan bli litt mye*
*ser for seg søsknene og Angela allerede*
-Kanskje vi heller skal stjele med oss frokost og stikke opp i skogen igjen.

Theodin:
- Hva?
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg skal ikke.. men la meg bare få ligge over deg hva?
*prøver å finne lippene hennes igjen*

Noira:
- Alexander ass, i dag slår du virkelig til
*flirer opp mot ham*
- Genialt!

Isabell:
-Greit...
*lar ham få dem*
*prøver å roe ned hjertebanken*
*holder enda om ansiktet hans, men mykner grepet etterhvert*

Alexander:
*blunker tilbake til henne*
-Okei, vent her
-Larissa og Sencario er sikkert ikke oppe enda, tror du?
*skyndter seg mot hytta deres før hun får svart*

Theodin:
*jukker seg ned mot henne*
*kysser henne lengtende*
*senker seg ned på albuene*

Noira:
*flirer etter ham*
*hører ikke moren som er like bak henne*

Therana:
*holder seg i dørkarmen mens hun griller Alexander med blikket*
- Ikke vær dum nå Noira.
*ser datteren skvetter til og snur seg*
*ser etter Alexander*
- Han er en trussel mot fyrsten nå..

Noira:
*kjenner morens ord blir troll i hodet*
*ser tårefylt på henne*
- Du kunne ikke si noe pent... for en gangs skyld?
*går lynkjapt etter Alexander*

Isabell:
*prøver å puste mer konsentrert*
*kjenner han gnikker seg mot låret hennes og svelger hardt*
-Nei..
*vrir ansiktet hans bort*
-Jeg klarer det ikke..!

Angela:
*ser Noira kommer spurtende*
*kipper raskt inn i skoene og går utenfor*
-Hei...!
*rynker pannen litt*
-Går det bra?

Theodin:
*sukker oppgitt og dumper ned ved siden av henne*
*biter tennene sammen*
*drar hendene over pannen*
- Neivel..

Noira:
- Ikke nå..!
*hever hånda og går kjapt opp mot bakken*
*orker ikke se på noen*

Isabell:
*drar hendene over ansiktet*
*skyver seg opp i sittende stilling og reiser seg fra sengen*
-Vi snakket om dette i går, gjorde vi ikke?

Angela:
*ser sårt etter henne*
*skimter Alexander komme ut fra en av de andre hyttene med armene full av mat*
*ser han skyndter seg etter Noira*
*svelger og tusler inn igjen*

Theodin:
*ser hun flyr i flint*
*himler med øynene*
*snur ryggen til henne og legger seg ned i senga*

Noira:
*tørker tårene før Alexander når henne igjen*
*kjenner gleden helt har forsvunnet*
*svelger kvalmen bort*
*legger hodet halvveis i hendene*
- At hun kan si det..

Isabell:
-Og det er min seng...!
*napper dynen bort fra ham*
-Kan du ikke bare gå?

Alexander:
*setter seg ned ved henne*
*smiler, men det forsvinner fort*
-Hva er det?
*rynker brynene*
-Hva skjer?