Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*legger seg bak på rygg*
*lar henne se hvor gal han er etter henne*
- Unnskyld.
*griper etter hånda hennes*
- Jeg mener det

Noira:
*drar hendene frustert over ansiktet*
- Mamma.. hun..
*himler med øynene*
- Slang med leppa bare.. Sorry... jeg hadde bare glemt ut hvor teit hun er av og til..
*smiler varmt mot ham*
- Skal vi bo her oppe?
*nikker mot maten og flirer*

Isabell:
*ser ned på ham og hever et bryn*
-Sikkkert...
*men lar ham få hånden hennes*
*pakker dyna rundt seg og kommer opp igjen i senga*
*krøller seg sammen*
-La oss sove litt..

Alexander:
-Ah...
*flirer fort tilbake og nikker*
-Ja, hvorfor ikke?
-Men du.. det er kanskje ikke så rart det med moren din
-Hun kjenner meg jo ikke så godt..

Theodin:
- Greit..
*smiler fort mot henne*
*åpner armskroken til henne*
*gjesper*

Noira:
- Nei og da burde hun iallefall ikke si noe.
*smiler stamt*
*sniker seg nærmere*
- Men drit i henne...

Isabell:
*smyger seg inn i armen hans*
*sovner uten et ord til*

Alexander:
-Greit
*smiler spakt*
*men gruer seg til å møte på Therana igjen nede*
-Her
*rekker henne et av rundstykkene*
*åpner det lille syltetøyglasset*
-Sånn...

Noira:
*smiler varmt av gesten hans*
*flirer*
- Takk
*tar rundstykker i hånda*
- Deilig å kunne spise frokost bare oss.. uten å ha hundre blikk på oss..
*ser fort ned mot hyttene*
- Bare et par og tyve her..

Alexander:
-Enig..
*bryter sitt rundstykke fra hverandre med hendene*
*setter den ene halvdelen på kneet sitt og spiser det andre med en hånd*
*legger den ledige armen om ryggen hennes*
-Lurer på hva trillingene kommer til å si jeg

Noira:
*kikker og smiler lurt mot ham når han legger armen om henne*
*himler med øynene*
- Max sier noe sånn.. «se der ja, gratis»...
- Emmeline sier vel ikke så mye men bare smiler..
- Terina visste det selvfølgelig hele tiden
*flirer*

Alexander:
*flirer litt*
*nikker*
-Høres egentlig riktig ut
-Du kjenner dem bedre enn meg

Noira:
*ser sårt på ham*
*legger hånda på kneet hans*
- Du får ta igjen nå..
*lener hodet mot skulderen hans*
*vil bare legge armene om han og aldri slippe*
« Stakkars Alexander.. Alexanderen min?»
*smiler lett av tanken*

Alexander:
-Joda
-Men de tror de kjenner meg
-Det er litt rart..
-Det er bare du og Theo som virkelig gjør det
*stryker hånden langs armen hennes*

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg syntes så forferdelig synd i deg når de sa at Rafael var faren din...
- Hva det betydde for deg..
*presser lippene sammen*

Alexander:
-Åh?
*kikker ned på henne*
-Du trenger ikke å synes synd i meg, Noira
-Ting er som de er
-Får ikke gjort noe med det
-Syns heller synd i Abraxas som brukte så mye tid på å lete etter meg

Noira:
*smiler forsiktig*
*senker blikket igjen*
*synes hun kan skimte en kjent skikkelse nedenfor*
*kjenner kroppen stivner*
*ser farens skikkelse sammen med en pirat på bryggen*
*ville vanligvis løpt mot ham men blir sittende avventende*
- Pappa..

Alexander:
*følger blikket hennes*
-Hva gjør han her...?
*strekker på nakken og prøver å se bedre*
-Hva gjør han?

Noira:
- Jeg ser det ikke, de forsvinner bak palmene..
*reiser seg sakte*
- Burde vi gå ned?
*ser fort på Alexander*

Alexander:
-Eh.. klart.
*smiler fort*
*nikker til henne*
*hadde blitt med på hva hun enn foreslo*
*prøver å snike seg med henne gjennom krattet*

Noira:
*kommer nærmere hyttene*
*stiller seg på hjørnet og holder øye med Lewis*

Lewis:
*går rolig nedover bryggen med Raul*
- Du har virkelig klart det
*humrer*
- Min del av avtalen ligger oppe i borgen nå.
*ser alvorlig på ham*
*smiler stramt*

Raul:
-Hvor lenge vil du ha dem utplassert her nøyaktig?
-Det er daglige forsøk utenfra på å komme inn.
-Om det fortsetter lenge...
*ser lett advarende på ham*

Lewis:
- Det kommer til å være vedvarende en god stund.
- Jeg kan skaffe hjelp til å holde fortet.
*ser avventende på ham*
- Og hvis du tillater noen av dem til å bruke kreftene sine kommer de aldri inn.

Raul:
-Magi..
*grøsser*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen på ham*
-Jeg liker det ikke. Mennene mine liker det ikke.

Lewis:
- Ingen liker å drite men vi gjør det?
*hever øyenbrynet lett*
- Det kan ha goder for dere.

Raul:
-Goder hjelper ikke om mannskapet vender seg mot meg
-Og når det skjer, kommer de til å vende seg mot deg også
*legger armene i kors*
-Fortell i det minste hva det er dere rømmer fra

Lewis:
*vet at han har ham i sin hule hånd*
*prøver å skjule smilet*
- Draconiz fyrsten.

Raul:
*puster tungt og irritert ut*
*ser rasende på Lewis*
*kjenner det dirrer i hånda, og har lyst til å slå til ham*
*tvinger den til å holde seg nede*
-Greit. De kan bli.
-Men ingen magi!

Lewis:
- Vi skylder dere mye for dette.
- Virkelig.
*ser alvorlig på ham*
- Jeg takker deg for tid med familien min og kona mi..
- Vi har en.. uenighet om hvem sin kone Therana er.
*smiler stramt*