Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
- Pappa sier de ikke kan nå inn..
*biter seg i lippa*
- Og om du holder deg unna nå så... det er jo allerede gjort ikke sant?
*stryker hånda opp mot kinnet hans*
- Det utgjør ingen forskjell

Alexander:
-Jeg vil ikke at du skal bli skadet.
*løfter blikket til hennes igjen*
-Men det er opp til deg å bestemme.
-Det er ditt liv.

Noira:
*smiler varmt mot ham*
- Fuck it.
*løfter seg opp på tærna*
*finner lippene hans etter å måtte dra nakken hans nedpber*
*flirer*
- Du er så forbanna høy

Alexander:
*flirer litt*
*legger begge armen om henne*
-Nei.. det er du som er lav!
*bøyer seg ned igjen for et kyss til*
-Er du hundre prosent sikker?

Noira:
- Ja, hold nå kjeft..
*flirer opp mot ham*
*finner lippene hans igjen*
*legger armene om ham*

Alexander:
*trenger ikke bes to ganger*
*nyter kyssene fra henne helt til døren slamres opp*
*hører trillingenes fliring*
-Åh herregud..

Max:
*gliser mot lillebroren fra kjøkkenbordet*
*overhører farens kjefting*
-Skal du ikke invitere dama di på frokost?

Noira:
*kjenner hun blir rasende, blir flau og irritert*
- Ta å stikk den stygge nesen din nedi smøret Max og trekk godt inn!
*hører selv hvor hardt det kom ut*
*rødmer*
« Håper ikke Xas tror jeg er blitt mamma»

Max:
*bryter ut i latter når han hører hva hun sier*
*ser de begge to ser like forfjamset ut*

Abraxas:
-Max...
*ser overbærende på ham*
*snur blikket til Alexander og Noira*
-Det er plass til dere
-Kom nå
*nikker dem mot seg med et blunk*

Noira:
*rødmer kraftig*
*presser lippene sammen*
*vil dø av hvor flau hun er*
*klemmer hardt om Alexanders hånd*

Alexander:
-Vi har spist egentlig..
-Sees senere.
*smiler raskt, prøvende mot Abraxas*
*trekker Noira med seg ut før han får sagt noe*
*vil dø av kleinhet*

Noira:
*kommer seg ikke kjapt nok unna!*
- Fy faen...
*mumler mens de går bak hyttene*
*rødmer fra topp til tå*
- Asså..
*flirer og sukker*

Alexander:
-Ja...
*flirer litt*
*drar en hånd over pannen*
*sukker ut*
-Sorry asså..

Noira:
*smiler fort*
- De ble iallefall glade!
*ler*
- Mine blir jo bare sure..
*drar hendene igjennom håret*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
-Ja, men..
-Det er jo ikke så rart Noira.
-De vil jo bare beskytte deg

Noira:
- Joda men herregud..!
- Mot deg liksom
*flirer*
- Du er jo bare god...

Alexander:
-Det er jo ikke meg det handler om da
-Du skjønner jo det.
*holder enda armen om henne*
-Hvis de kommer så...
*ser ned på henne*
-Jeg trodde de ville lete etter meg og beskytte meg men kanskje din mor har rett..

Noira:
*presser lippene sammen*
- Og? Tror du det er noen god slutt for meg?
- Adrian skulle drepe meg, men Isabell kom meg til unnsetning.. jeg er på lista hans uansett.
- Og jeg vil ikke at du skal tenke som mamma.. hun har gitt opp

Alexander:
-Vent vent vent vent...
*ser med hardt rynket panne på henne*
-Prøvde Adrian å drepe deg?

Noira:
- Han..
*rynker pannen*
- Han hadde iallefall ikke tenkt å gi meg en slikkepinne sist..
- Og når han var i mamma så..
*blir stille*
- Ja..
*senker blikket*

Alexander:
*svelger*
-Unnskyld..
-Det er forferdelig
*tar et bedre tak om hånda hennes*

Noira:
*kjenner seg brått som den lille jenta igjen*
*klemmer hardt tilbake*
- Mamma vet.. og pappa.. men ingen andre så..
*ser fort på ham*
- Ikke si det til noen..
*senker blikket igjen*
*biter seg i lippa*
*ser bruddstykkene igjen for seg*
- Ikke si det til Isabell.
*presser lippene sammen*

Alexander:
-Nei.. jeg skal ikke si noe. Jeg lover
-Jeg er så lei meg, jeg ante ikke...
*ser sårt på henne*
-Hva kan jeg gjøre?

Noira:
- Bare ikke si noe..
*smiler lett*
*går inn i armene hans og klemmer seg inntil ham*
*kjenner verkebyllen blir mindre*

Alexander:
*legger haken sin over hodet hennes*
*klemmer henne lett*
-Lover...
*føler seg mye verre ved å vite dette*
*ante ikke hva hun hadde gått gjennom*

Therana:
*kaster blikket ut vinduet*
*ser Noira og Alexander i omfavnelse*
*klemmer Liam tettere til brystet*
*skuler mot Lewis*
- Dette er din skyld.

Lewis:
*flirer av Sophia*
*kjenner smiler stivner og snur blikket mot Therana*
*kan skimte datterens hår i vinden utenfor*
- .... Vi er trygge her.
- Du og barna.
*snakker rolig, føler han må spikre det inn i hodet hennes*
- La dem kose seg.

Therana:
- Han kommer
*setter blikket i Lewis*
*kjenner kreftene bruser i henne*
- Han kommer
*senker blikket ned mot Liam*
*stryker ham manisk over hodet*