Harry Potter - New and Improved

Raul:
-Ja, det gjør dere.
*smiler stramt når han nevner Therana*
-Jeg tror ikke hun vet det selv.
*snur på hodet når han syns han hører en lyd*
*skuler mot skogholtet*

Lewis:
*stusser når Raul bemerker Therana*
*snur blikket mot buskene*
- Revilio
*ser datteren og Alexander bli revet igjennom buskkrattet og ut mot bryggen*
*smiler lurt*
- Såpass.. buskene..?
*setter blikket i Alexander*

Alexander:
*er igjen rød i kinnene*
*kremter litt*
-Beklager
-Vi så dere og ble nysgjerrig

Raul:
*ser på de to barna*
*freser litt*
-Kom dere tilbake til hyttene
-Skjønte dere ikke reglene første gang de ble presentert for dere?

Lewis:
*legger merke til at Noira ikle vil møte blikket hans*
*rynker pannen*
- Jeg følger dem ned.
*ser fort på Raul*
*vil nødig la hans raseri gå ut over datteren*

Raul:
-Greit
*skuler etter dem*

Alexander:
*skotter fort på Noira*
*sier ikke noe mens Lewis følger dem tilbake*

Lewis:
*legger hånda på Noiras skulder*
- Ikke irriter ham unødvendig
*smiler vennlig mot dem*

Noira:
*gjør nesten tegn til å ta bort hånda hans*
*holder blikket kaldt foran seg*
- Neivel
*matt i stemmen*

Lewis:
*rynker pannen*
*stanser opp og holder henne igjen*
- Skatt?

Noira:
*kjenner tårene kommer med en gang*
*vrir seg bare bort*
*men kjenner faren griper tak i henne og snur henne mot seg*
*nekter å møte blikket hans*

Lewis:
*søker blikket hennes*
- Noira mi..
*kan se tårene hennes triller*
*trekker henne inntil seg*
*klemmer henne*

Alexander:
*vet ikke hvor han skal gjøre av seg*
*men kjenner det blir for kleint å bli stående*
*og vet Noira trenger litt tid med faren*
-Jeg.. går tilbake jeg..
*ser de knapt hører ham*
*skyndter seg bort og går resten av veien til hyttene alene*

Therana:
*ser Alexander kommer alene nedover*
*hipser på Liam*
*presser lippene sammen*
*går kjapt ut mot ham*
- Hvor er Noira?

Alexander:
*svelger*
"Hun kommer til å hate dette svaret"
-Med Lewis..
-De er rett der
*snur hodet og nikker mot dem langt der borte*

Therana:
*løfter blikket*
*griper tak i armen til Alexander*
- Har han sagt noe?
*borer blikket sitt i hans*

Alexander:
-Nei...
*ser med rynket panne på Therana*
-Han bare sto og pratet med Raul da vi kom
-Overtalte ham til å la oss bli
*prøver å vrikke armen sin løs, kjenner hun holder hardt*

Therana:
- Hva ordrett sa han? Og Raul?
*holder ennå blikket hans og armen hans*

Alexander:
-Eh...
-At Lewis skulle sende forsterkninger hit
-Jeg husker ikke helt
*vil helst ikke fortelle Therana at Draconiz står og banker på utenfor*

Therana:
*nikker sakte*
*slipper ham*
*speider etter datteren*
- Og hold deg unna Noira.

Alexander:
*kjenner det er dråpen*
*drar armen til seg og tar et skritt bort fra henne*
-Noira kan vel bestemme selv hvem hun vil være med.

Therana:
- Du er fyrste.
*setter blikket i ham*
- Og tro ikke dinemenn vil være lojale når de bryter igjennom muren.
*fnyser og ser hånlig på ham*
- Adrian kommer til å knuse deg.
- Og Noira er din største svakhet.
*tar et skritt nærmere ham*
- Og jeg har kjempet hardt for å holde alle barna mine trygge og du skal ikke være den som ødelegger det
*hvisker mot ansiktet hans*

Alexander:
*stirrer henne tilbake i øynene*
*svelger tungt*
"Når de bryter gjennom muren..? Vet hun noe?"
-Du kjenner åpenbart ikke datteren din.
-Hvis det er noen som kommer til å såre Noira, så er det deg.

Abraxas:
*rynker pannen når han kommer ut og ser Alexander og Therana oppi fjesene på hverandre*
-Hva skjer?
*ser Alexander tar et skritt tilbake*
*legger en hånd mot skulderen hans*
-Hva er dette for noe?

Therana:
*skal til å svare når Abraxas kommer*
*hipser igjen på Liam*
*kaster et blikk opp bakken og ser Lewis og Noira kommer gående nedover*
*sukker irritert ut*
- Jeg deler livserfaring med ham
*ser kort på Xas*

Abraxas:
-Akkurat...
*smiler stramt*
*syns det så alt annet enn hyggelig ut*
-Det er frokost inne om du vil ha, Alex.

Alexander:
*nikker*
-Jeg kommer..
*skotter mot Noira før han blir med Abraxas inn*

Noira:
*skjønner umiddelbart at noe har skjedd mellom moren og Alexander*
- Jeg går etter Alex..
*ser fort på faren*
*overser moren totalt*
*kan tenke seg hva hun har sagt og vet hun ikke får det ut av henne*
*banker forsiktig på døra til Abraxas før hun går inn*
- Hei.
*smiler nervøst*
- Kan jeg snakke litt med Alex?

Abraxas:
*demrer for ham hva som kan ha skjedd*
*smiler varmere til henne*
-Klart.. kom inn du
*trekker seg til siden*
*lukker døren bak seg*
-De er inne på kjøkkenet

Noira:
*ser at det går opp et lys for Xas*
*rødmer lett*
- Takk..
*skynter seg inn mot kjøkkenet*
*kan høre Terinas skråling på lang veg*
*kikker fort inn*

Alexander:
*flirer litt av storesøsknene*
*ser tilfeldig opp, og ser Noira i dørkarmen*

Abraxas:
*går inn på kjøkkenet forbi Noira*
*blunker raskt til Alexander før han setter seg*
-Gå du.. men kom tilbake og spis opp etterpå

Alexander:
*nikker og lover*
*skyver stolen ut og stikker hendene i lomma*
*går ut på gangen og lukker døren bak seg til kjøkkenet*
-Gikk det bra med faren din..?

Noira:
- Jada han..
*sukker*
- La seg langflat.. han ville unnskylde til deg ogdå..
- Men han sa det var nødvendig så..
*trekker på skuldrene*
- Hva sa mamma til deg?
*tar hånda hans*

Alexander:
-At jeg skulle holde meg unna deg.
-De kommer for å ta meg om de kommer seg inn hit..
-Og ifølge Raul er det jo bare et spørsmål om tid om ikke Lewis hjelper med forsterkning så...
*senker blikket til hendene deres*
-Du er svakheten min.
-Hun vil ikke miste deg igjen..