Harry Potter - New and Improved

Isabell:
-Greit for meg.
*kommer opp fra vannet*
-Hun kunne ha tørket oss før hun gikk da.
*sukker litt over våte ben*
*kommer bort for å ta Theodins hånd*

Theodin:
- Det kan jeg fikse..
*tar hånda hennes*
*smiler lurt*
- Du burde få av deg de våte klærna..

Noira:
*ser etter dem*
- Kan vi prøve litt til?
*ser bedende på Alexander*

Isabell:
*dulter i ham*
-Idiot..
-Det var gøy så lenge det varte da
*lener kroppen sin mot hans mens de går*
-Og du fikk det bra til!

Alexander:
-Selvfølgelig!
*venter til Theodin og Isabell er ute av rekkevidde før han kysser henne*
-Det er gøy, ikke sant?

Theodin:
*flirer*
- Var verdt et forsøk da?
*smiler lurt*
- Ja jeg gjorde det
*legger armen om henne*
- Du var en god lærer

Noira:
*smiler varmt mot ham når kysser kommer*
- Ja det var kjempe gøy!
- Milde Merlin jeg har ikke fått det til før!
*gliser*
- Ok, så det var sånn sant?
*lukker øynene og konsentrer seg*

Isabell:
-Jeg overtok visst plassen din
*smiler uskyldig opp mot ham*
-Det var ikke meningen.. du får ta det i morgen da!

Alexander:
-Jepp..
*holder øynene på henne*
*ser den samme krusningen i vannet og flirer*
-Jepp!
-En gang til!

Theodin:
- Det går bra..
*flirer*
- Du la listen.. så skal jeg heve den i morgen
*blunker til henne*

Noira:
- Herregud så sprøtt..!
*kjenner hele kroppen vibrerer*
*legger hånda si mot hans*
*kjenner hans vibrerer mye mer enn hennes*
*snur blikket mot ham*
- Er det kreftene..?

Isabell:
-All er en konkurranse for deg
*himler med øynene*
*strekker seg opp etter et kyss*
*stjeler et raskt fra ham*
-Vi får se i morgen hvor god du er da.

Alexander:
*nikker*
-Sprøtt, sant?
-Blir vant til det etterhvert da
*smiler skjevt*
-Hvordan føles det?

Theodin:
*stanser opp og legger begge armene om henne*
- Jeg kan vise deg her og nå
*smiler lurt*
*bøyer seg ned for et nytt kyss*

Noira:
*kjenner seg nærmest hypnotisert av kreftene hans*
*klemmer hardere om hånda hans*
- Deilig..
*rødmer brått*

Isabell:
*ler lavt*
*legger armene om livet hans*
*kysser ham på nytt og nytt*

Alexander:
*tar den andre hånden hennes også*
*trekker henne nærmere seg selv*
-Vi får snike deg med inn på de andre timene også da
*smiler skjevt*

Theodin:
*kjenner han blir giret umiddelbart*
*slipper lippene hennes*
*trekker seg noe tilbake*
*smiler stramt*
- Sorry.. det blir for..
*trekker på skulderen*

Noira:
*kjenner hele kroppen vibrerer og luften mellom dem*
*løfter blikket mot hans*
- Ja..
*smiler nærmest bedøvet*

Isabell:
-Blir til og med et par kyss for mye?
*slipper ham*
*sukker og biter seg i leppa*
-Men jeg liker å kysse...

Alexander:
*kremter litt*
*kjenner han ikke er helt komfortabel*
*har ikke kontroll over denne situasjonen lenger*
*smiler raskt til henne*
-Skal vi komme oss ut kanskje?

Theodin:
- Ja jeg vet ikke hva som gjør det..
- Når du nekter blir det bare verre..
*tar hånda hennes*
- Forbanna frustrerende...

Noira:
*rynker pannen overrasket*
*slipper ham forsiktig*
- Ja..
*senker blikket*
*føler seg brått fryktelig dum når han reagerer slik*
« Hva skjedde nå?!»

Isabell:
-Du får mer lyst når jeg sier nei?
*hever et bryn til ham*
-Det...
-Er litt spesielt, Theo

Alexander:
*holder enda hånden hennes mens de går*
*føler seg enda het i kinnene*
*er glad buksen ikke er den trangeste i dag*

Theodin:
- Det gir vel fullstendig mening?
*ser dumt på henne*
- Si at du ikke får kysse meg resten av dagen..
- Se hvor mye du har lyst da
*hever øyenbrynet*

Noira:
*går taust et godt stykke, kan ennå kjenne spenningen som sakte går over*
*klemmer om hånda hans*

Isabell:
*stikker ut leppen*
-Theo da
*tar et skritt inntil ham igjen*
-Du mener ikke det?

Alexander:
-Sorry...
*kan merke at energien hennes er helt annerledes*
-Var ikke meningen å bare avslutte..
-Vi kan fortsette senere om du vil

Theodin:
- Jo.
*står staut*
- Se hvor kjekt du får det..
*smiler kjekt ned mot henne*
*fukter lippene*

Noira:
- Neida det går fint..
*kjapp med å svare*
*biter seg i lippa*
- Jeg burde kanskje heller se på noen dager..

Isabell:
*himler med øynene*
-Javel..
-Men det blir verst for deg uansett
-Du får det dobbelt opp
*hever et bryn til ham og smiler lurt*

Alexander:
-Det bestemmer du
-Det er fint å ha deg der uansett
*smiler prøvende til henne*

Theodin:
*bøyer seg ned mot henne og stanser millimeter dra lippene hennes*
- Vi får se prinsesse..
*hvisker ned mot henne*

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*smiler og nikker kjapt*
- Bra..

Isabell:
*legger en hånd til brystkassen hans og dytter ham unna*
-Du er ikke lite frekk...!
*smalner øynene*

Alexander:
*nikker stille*
*klemmer om hånda hennes*
-Hvorfor ba du egentlig Isabell om å hjelpe Angela?

Theodin:
- Sier du som kliner med meg..
*hever øyenbrynet kort*
*nikker mot landsbyen igjen*

Noira:
- For å se om de kan fungere sammen.
*trekker på skulderen*
- Like greit å finne ut av det med en gang hva?

Isabell:
*himler med øynene til svar*
*tusler med ham tilbake mot hyttene*
-Hva sa Angela da egentlig?

Alexander:
-Jo..
-Det fungerte jo ikke.
*smiler strammere*

Theodin:
*vurderer å ikke si noe*
*smatter på det*
- Hun er lei seg for at jeg dro fra henne..
- Og det forstår jeg.

Noira:
- Nei..
*ser rett frem*
- Men jeg orker ikke tro det er håp når det ikke er det..
*mumler*
- Mamma blir verre snart..
- Mormor har allerede spurt Theodin om han kan klare å holde henne nede..

Isabell:
-Ah..
*går opp et lys for henne også*
-Men du dro jo fra meg og
-Hva betyr det liksom?
-Du savnet jo bare familien din...
*ser mykt på ham*

Alexander:
-Serr...?
*ser alvorlig på henne*
*svelger hardt*
-Noira....
*vet ikke hva han skal si plutselig*
*klemmer hardere om hånden hennes*
-Jeg er så lei for det

Theodin:
*sukker stille*
- Ja...
- Og mamma hun.. når hun vil så klarer hun å kontrollere kreftene sine.. og hun ville finne meg.
*smiler forsiktig mot henne*
- Angela skal alltid være så ekstrem..

Noira:
- Det er som det er..
*mumler*
- Jeg tror det er derfor mamma hele tiden drar tilbake til Adrian..
- Hun vet at han er hennes overmann og klarer å stanse henne..
- Pappa trodde han klarte det men.. det gikk ikke sist.
*ser bort*
- Jeg hadde et lite håp om at Angela og Isabell kunne samarbeide så vi kanskje kunne hjulpet mamma denne gangen..
- Men.. hun drar vel snart..

Isabell:
-Ja..
*trekker på skuldrene*
*finner hånden hans og klemmer om den*
-Hun er litt dramatisk
-Men sa du unnskyld da?

Alexander:
*svelger og vet ikke hva han skal si*
*senker blikket*
-Du vet ikke det
-Det er ikke sikkert..!