Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser hvor blikket hennes går og at hun flirer*
*kremter*
-Jo...
*harker litt*
*men vil prøve det igjen*
*bøyer seg frem og kysser leppene hennes på nytt*
"Dette kommer til å bli et stort problem..."

Isabell:
*snur seg umiddelbart rundt mot ham*
*slår armene om midjen hans*
*nikker raskt og lener kinnet mor brystet hans*
-Jeg vet det...
*kniper øynene lett igjen*
-Jeg er veldig glad i deg og.

Noira:
*klarer ikke slutte å flire av hvor kleint det hele brått er*
*men er villig med på kyssene han kommer med*
*legger armene om nakken hans*

Theodin:
*klemmer om henne*
- Det var ikke meningen å være ufølsom..
*kjenner nærmest en sur smak i munnen av å si unnskyld *

Alexander:
*legger en hånd til midjen hennes*
*kjenner det kiler voldsomt i magen*
*vil aldri slippe denne følelsen*

Isabell:
*nikker inntil ham*
-Det går fint.
*klemmer ham hardt tilbake*
*hvisker*
-Det er bare trist...

Noira:
*får en innskytelse og kjenner kroppen gjør det før godet får sjans å stanse henne*
*smyger seg opp på fanget hans*

Theodin:
*stryker henne over ryggen*
- Ja..
- Ivory er nok ganske trist..
*prøver å fange blikket hennes*
- Er du og trist?

Alexander:
*strammer grepet om henne*
*puster tyngre mot leppene hennes*
"Hva er det som skjer?!"

Isabell:
*senker blikket*
*nikker stille*
*legger kinnet inntil ham*
-Ja.
-Men vi trenger ikke snakke om det
*vet han syns det er ubehagelig*
*husker enda reaksjonen hans fra da han fant ut om aborten*

Noira:
*trykker seg tettere mot ham*
*kysser ham tyngre og prøver seg frem med tunga*
*kan kjenne ham mellom bena sine*
*føler en gal trang til å kaste av ham genseren*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
*kjenner det blir for dumt*
- Det var jo ikke et barn...
- Bare en klump med noe blod..

Alexander:
-Noira..
*mumler mellom kyssene deres*
*får bildene fra Syria tilbake en etter en*
*kjenner hodet holder på å eksplodere*
-Stopp..

Isabell:
*trekker seg fra ham*
*blir hardere i blikket*
-Vi trenger ikke snakke om det sa jeg jo.
-Gjorde jeg ikke?

Noira:
*hører stemmen hans og skjønner ikke hva han mener*
*stanser brått opp*
*kjenner kroppen pulserer under henne*
*øynene fylles med tårer*
*senker blikket kjapt og er like kjapt av ham*
*vil bare rømme*
*reiser seg kjapt og går mot døra*

Theodin:
- Jo men.. det er jo.. kom ann da.
- Du kan ikke sammenligne det du mistet med en baby som Liam?
*hever øyenbrynet kort*

Alexander:
*ser det flimrer foran øynene*
*kjenner vekten hennes forsvinner av seg og skimter hun gå*
-Noira!
*griper etter hånden hennes men kjenner den glipper*
-Ikke gå.. vær så snill ikke gå
*hører sin egen desperasjon i stemmen*
-Vær så snill

Isabell:
-Jeg sammenlignet ingenting
-Du legger ord i munnen på meg Theo
*hører det bobler bak seg*
-Maten svir seg...
*snur seg raskt tilbake til komfyren*

Noira:
*i ferd med å lukke døren når hun hører stemmen hans*
*går skjelvende inn i rommet igjen*
*gråtekvalt og kan se han har det like vondt*
- Unnskyld..
*skjelver i stemmen*
- Går det bra?
*kommer nærmere*

Theodin:
*hever øyenbrynet kort*
*sukker oppgitt*
- Drit nå i den maten da..!

Alexander:
*har bøyd seg frem og holder hendene foran ansiktet*
-Unnskyld...
*løfter hodet og ser på henne*
*klarer å få henne i fokus nå*
*kjenner skammen brenner i ham*
-Unnskyld.

Larissa:
*hører Theodin og Isabell har begynt å krangle igjen på det ukjente språket*
*kikker inn til dem*
*smiler prøvende*
-Jeg kan fortsette med maten, skatt.

Isabell:
*ser opp på Larissa, svelger og nikker*
*blir litt rød i ansiktet*
-Unnskyld..
*ser fort opp på Theodin*
-Det går fint. Bare glem at jeg sa noe.
*går mot døra*

Noira:
*tørr nærmest ikke gå nærmere ham*
- Unnskyld..
*presser lippene sammen*
*skjelver og går sakte mot ham*

Theodin:
*ser håpløst etter henne*
*sukker oppgitt*
*smiler stramt til Larissa*

Alexander:
*føler han skylder henne en unnskyldning*
*men vet ikke hvor han skal starte*
-Det...
-Jeg vet ikke hvor mye Theodin har fortalt om oppveksten vår
*holder blikket stivt i gulvet*
-Men det er mye som.... som ikke ble gjort rett
-Og jeg vet ikke om jeg er klar for å fortelle om alt enda
-Men.. det er ikke din feil at jeg.. reagerer sånn

Larissa:
*smiler mykt tilbake*
-Går det bra med dere, Theodin?
*ser litt mer forskende på ham mens hun går for å røre i maten*

Noira:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen*
« Det er en grunn til at dere er så avhengig av hverandre»
*nikker sakte*
- Kanskje vi.. ikke skal ta på hverandre bare..

Theodin:
*presser lippene sammen*
- Nei..
- Det er litt vanskelig med Isabell.... hun er veldig avhengig av meg..
*ser etter henne*
- Takk for at dere og blir kjent med henne

Alexander:
*svelger hardt*
*klemmer om hendene sine*
*løfter endelig blikket til henne*
-Det er ikke det at jeg ikke vil

Larissa:
-Selvfølgelig.
-Jeg tror hun syns dette er veldig vanskelig bare..
*sukker litt*
*men kjenner det er litt ubehagelig, kjenner ikke barnebarnet på langt nær så godt som det Theodin gjør*
*bytter samtaleemne*
-Vil du hjelpe meg å dekke på?

Noira:
- Nei jeg skjønner deg
*smiler forsiktig*
*presser lippene sammen*
*vet ikke hva hun skal si for å løfte opp stemningen*
- Dette ble.. ja.. skal vi gå en tur?

Theodin:
*stusser av både svaret og spørsmålet*
*smiler stramt og gjør det*
- Klart.

Alexander:
*smiler litt lettere*
-Det kan vi godt.
*reiser seg opp til henne*
*finner hånden hennes og griper mykt om den*

Larissa:
*smiler fort til ham*
-Takk.
-Sencario?
*kikker inn etter ektemannen*
-Ivory og Xas bør kanskje få i seg noe mat også..
*holder en boks i hånda*
-Holder du fortet mens jeg går bort?

Noira:
*skvetter når han tar hånda, kjenner fortsatt spenningen*
*smiler fort*
*kremter fort*
- Vi... la oss se hva som skjer der ute

Sencario:
*nikker inn til konen*
- Gjør det.
*smiler stramr*

Alexander:
*får øye på Angela nesten med en gang*
*ser hun sitter med ryggen til dem på bryggen*
-Er dere...?
*kikker ned på Noira*

Larissa:
*smiler svakt tilbake*
*forsvinner ut og mot Abraxas og Ivorys hytte*
*får ikke noe svar når hun banker på, så åpner og går inn*
*syns hun hører lav gråt og stemmer fra soverommet*
*setter maten fra seg på stuebordet før hun går igjen*

Noira:
- Jeg vet ikke hva vi er..
*sukker stille*
- Hei..!
*setter på seg et smil*
*kjenner smilet blir noe stramt*

Therana:
*er ikke klar over hvor høyt hun snakker med vinduet oppe*
- Og du står helt uten ansvar!?
*ser på Lewis med flasken i hånda*
*freser*
- Hun er din datter med..!

Lewis:
- Nettopp!
*freser tilbake*
- Og du har latt henne ligge der inne med ham!?
- Fyrsten!?
- Er det din våte drøm å få ham til svigersønn, vi vet jo hvor glad du er i fyrster!!

Angela:
*snur på hodet*
*ser mot Noira og Alexander og smiler fort*
*løfter hånden i et vink før hun snur seg tilbake*
*fortsetter å bla i boken hun har i fanget*

Alexander:
*smiler fort mot Noira*
*trekker på skuldrene*
-Hun var stille i dag..?
*syns han hører noen stemmer som bæres over plassen*
*vrir på hodet og syns han gjenkjenner Therana og Lewis*
*hører små ord av hva de sier*
"Fyrsten..."
*blir kald i magen*

Noira:
*smiler stramt mot Angela*
*vinker kjapt*
- Ja.. da skal hun få være..
*snur seg etter stemmene*
*stivner til*
- Er det...
*fnyser*
- Så hyggelig.....
- Ikke ta det til deg!
*klemmer om hånda hans*
- De er duster.. bare må ha noe å krangle om....

Alexander:
*kikker mot vinduet igjen*
"De liker meg virkelig ikke..."
*svelger*
-Ja...
*smiler stramt*

Noira:
- Helt seriøst.
*smiler stramt*
- De er helt idioter..
*hever øyenbrynet*
- Kom.

Alexander:
*kjenner hun trekker i hånden hans*
*blir med henne*
-De er foreldrene dine..