Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kan se Alexander blir rød*
« Gjør det for oss alle søster»
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes når hun faktisk tenker på hva broren ba henne om*
*men lengter mot den hulen*
- Øve?
- Chille?

Theodin:
*kaster et blikk over skulderen*
- Ja hun.. stresser...
- Hun må skrelle potetene selv.. har tatt henne en time å finne ut av potetskrelleren

Alexander:
*blir litt roligere når han hører hva hun foreslår*
-Jo..
-Vi kan det..
*trekker på skuldrene*
-Kan chille her og da?

Max:
*kan ikke noe for det, må flire høyt av det*
*får et stygt blikk av søsteren*
-Er ikke bare-bare med en prinsesse?

Noira:
- Joda..
*smiler fort*
*kan se han ikke vil*
*presser lippene sammen*
« Ikke vær naiv...»
- Kan jo det
*smiler varmere*

Theodin:
*himler med øynene*
- Hun får finne ut av det selv, jeg skreller ikke noen jævla poteter..
*smiler stramt*
*kjenner magen knytter seg av glede over moren*
- Klart..

Alexander:
*smiler spakt*
*kommer nærmere henne*
-Er vi ikke alene her og?
*tar hånden hennes forsiktig i sin*

Max:
-God og støttende kjæreste du..
*flirer litt til broren*
-Kan spørre henne om hun trenger hjelp jeg?

Noira:
*smiler varmere*
- Jo.
*klemmer om hånda hans*
*kjenner deg noe lettet når hun innser at hun ikke får ham med seg*
« Theodin må bare stole på ham..»
*setter seg litt nærmere*
- Rart å være det..

Theodin:
- Ja skrell poteter med henne du
- Så kan du slave på kjøkkenet og jeg andre steder..
*flirer*

Alexander:
*må smile*
-Litt, kanskje?
-Men samtidig ikke
*ser ned på hendene deres*
*lar tommelen gli over håndbaken hennes*

Max:
-Du tror du kjenner damer så godt du
*spretter opp*
-Men jeg skal si deg en ting, og det er at de ofte liker å prate like mye som å ligge
*blunker til ham før han går ut på kjøkkenet*

Noira:
*begynner å rødme*
- Mmm..
*vet ikke hva hun skal si*
*løfter blikket mot ham*
- Sorry det i hulen ass..
- Det.. jeg vet ikke helt hva som skjedde.

Theodin:
*fnyser og ser etter ham*
« Som om..»
- Kos deg med potetene..
*snur blikket mot vinduet*
*tar seg i å se etter Angela*

Alexander:
*kremter litt før han sier noe*
-Jeg tror det var kreftene våre.
-Som reagerte på hverandre..
-Jeg ble litt satt ut bare, var ikke meningen å...
*er like rød som henne igjen*
*føler han er varm, klam og rød rundt henne hele tiden*
*prøver desperat å stoppe det*
-Å stoppe det.

Emmeline:
*har trukket bena opp til seg*
*drikker av vannglasset farmoren kom med*
*ser over på Theodin og kommer brått på noe*
-Har du sett Alex?

Noira:
*kjenner det nærmest bobler mellom dem igjen*
*nikker fort*
- Det var lurt det
*smiler anspent*
- Mamma har sagt det hundre ganger men jeg har ikke trodd henne..

Theodin:
- Ja..
*snur blikket til Emmeline*
- Med Noira..

Alexander:
-Åh?
*ser litt spørrende på henne*
-Er det vanlig altså?
*føler seg litt lettere da*

Emmeline:
-Åå..
*ser mer forskende på ham*
-Det liker du ikke.
*sier det ikke som et spørsmål*

Noira:
- Jeg vet ikke..
- Men mamma og Adrian har visst... sånn..
*svelger hardt*
« Hver sin fyrste...»

Theodin:
*ser kort på henne*
*snur blikket mot vindu*

Alexander:
-Åh...
*ser hun er blek*
*og ikke syns det er noe gøy å snakke om*
-Jeg...
*kjenner han ikke er rød lenger*
-Jeg er ikke Adrian da.

Emmeline:
*ser han ikke vil prate om det*
*følger blikket hans mot vinduet*
*velger et like betent tema*
-Angie henger ikke med oss lenger
-Hva skjedde med dere som har gjort henne så sur egentlig?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Nei.
*ser sårt på ham*
- Du er alt annet.
*smiler spakt*
*klemmer om hånda hans*

Theodin:
*blir rød i pannen*
*snur blikket mot henne*
- Jeg har ny dame.
*trekker på skuldrene*
- Det ser vel dumme lille du også?

Alexander:
*vet hun mener det positivt*
*smiler forsiktig*
-Da vet jeg det.

Emmeline:
*hever brynene litt mot ham*
*trekker bena under seg*
*sukker*
-Unødvendig å gå i personangrep bare fordi du føler deg truffet
*løfter haken*
-Det var bare et spørsmål

Noira:
*klemmer om hånda hans*
*lener seg inntil ham*
*smiler spakt*
- Jeg kan forstå mamma mer nå..
- Du kunne sikkert gjort hva du ville med meg om du ikke hadde stanset det..
*kjenner rødmen musser opp*

Theodin:
- Unødvendig å grave i ting du ikke har noe med og er så åpenbart personlige og uhøflige å spørre om?
*hever øyenbrynet tilbake*

Alexander:
*blir blekere igjen*
*ser nesten forskrekket på henne*
-Det hadde jeg ikke gjort..!

Emmeline:
-Angela er vår venninne og. Og Alex er broren vår.
*setter blikket i ham*
*ser alvorlig på ham*
-Siden det er deg de åpenbart holder seg unna, får jeg vel lov til å spørre?

Noira:
- Nei jeg vet det.
- Jeg mente det ikke slik..!
*løfter kjapt blikket mot ham*


Theodin:
*ser rasende på henne*
*reiser seg kjapt og marsjerer mot kjøkkenet*
*skuler på Max og Isabell*
- Hyggelig hun søsteren din Max..

Alexander:
*ser nesten såret ut*
*svelger hardt*
-Nei...
*senker blikket mot hendene deres*
*blir tausere*

Max:
*står og flirer med Isabell når Theodin kommer inn*
-Disse potetbitene er ikke akkurat jevne men...
*heller dem over fra skjærebrettet og til det kokende vannet*
*løfter blikket til Theodin og hever lett et bryn*
-Hvem av dem?

Noira:
*ser han tar det til seg*
- Jeg mente bare at... du er ikke typen til å bruke andre.
- Du..
*stryker om hånda hans*

Theodin:
- Hemma..
*hinler med øynene*

Alexander:
*nikker for*
-Ja..
*løfter blikket til henne*
*kjenner det satt en støkk i ham*
-Sorry..

Isabell:
-Vær snill med dem da, Theo
*ser storøyd på ham*
-De mistet jo søskenet sitt
*kjenner en hard knute i magen nå og senker fort blikket*

Max:
*rynker pannen litt*
*vet ikke hvorfor Isabell kortsluttet*
*tar med seg skjærebrettet og kniven raskt bort til vasken*

Noira:
- Hva sorry?
*begynner å flire*
- Du skal ikke unnskylde hele verden hele tiden..
*bøyer seg mot ham og kysser lippene hans*

Theodin:
*åpner munnen men lukker den igjen*
*sukker oppgitt*
- Ja..
*orker ikke diskutere det med henne*
- Sorry... det var kanskje litt dumt av meg..

Alexander:
-Jo men jeg...
*blir avbrutt når hun kysser ham*
*fester automatisk grepet om hånden hennes*
*kysser henne mykt tilbake*

Isabell:
*legger en hånd til sin egen mage*
*men fjerner den raskt*
*snur seg tilbake til komfyren for å røre i maten*

Max:
*kremter litt mens han tørker opp*
-Hun kan være litt direkte og da
-Men trodde du kunne tåle det, Theo
*smiler lett til kompisen før han tusler mot døren*
-Jeg skal la dere være i fred..

Noira:
*kjenner den spente følelsen mellom dem blir bare sterkere*
*føler nærmest hun kan ta på kreftene mellom dem*
*blir sittende og prøve å konsentrere seg*

Theodin:
*ser kort etter Max*
*blir stående og se på ryggen hennes*
*går sakte mot henne*
- Isabell..
*mykner i stemmen*

Alexander:
*føler han må fysisk rive seg fra henne*
*legger det ene låret over det andre*
*svelger hardt når leppene deres slipper hverandre*
-Dette er... intenst
*flirer lavt*
-Går det bra?

Isabell:
*drar ermet raskt under øyet*
-Mm?
*svelger*

Noira:
*flirer tilbake*
- Ja det går bra.
*rødmer og senker blikket*
*legger så merke til at han sitter med bena i kors*
*rødmer kraftigere*
- Og med deg?
*flirer og ser opp*

Theodin:
*sukker tungt ut*
*legger hendene rolig om livet hennes*
- Jeg er veldig glad i deg..
*hvisker i øret hennes*