Harry Potter - New and Improved

Therana:
*kjenner energien hans før hun ser ham*
*kaster et blikk rundt seg*
*får øye på en annen kjent skikkelse*
*freser mot Carcan der han kjemper seg mot henne*
*kjenner tanken på å kjempe mot ham er ubehagelig og trekker seg noe bakover*
« Så du knullet Emilia til slutt hva Adi?»

Angela:
*ser han går målbevisst mot vannkanten og Therana*
*vrir hendene sammen og kjenner hendene varmes opp*
*løfter dem og kaster ildkulen mot ham*
*men ser den forsvinne og absorberes av luften rundt ham*
"Er det et skjold?"
*rynker pannen hardt*
-Alex...!
*roper etter ham*
*skulle for første gang ønske at både Theodin og Isabell var med dem*

Adrian:
*kaster et blikk opp mot borgen*
*har allerede sendt noen opp dit*
*går ut ifra at det er der de har gjemt barna hans*
*vender blikket mot Therana igjen*
-Dumme engelskmenn...
*smiler surt*

Therana:
*kjenner et grøss går ned ryggen når hun hører stemmen hans*
*ser Carcan og andre rådsmenn hun har sett ansiktene til nærmer seg*
*spenner seg og ser lynene kommer tettere*
« Kom ut i vannet til meg da..»
*står med vann til hoftene*
*kan se Adrian kaster lange blikk mot borgen*
*priser seg lykkelig over morens endring av planen i siste liten*
*smiler spakt med tanke på at han ikke finner hennes barn der*

Adrian:
*øyner Alexander og Angela først*
-To er bedre enn ingenting...
-Ta dem.
*nikker mot soldatene sine*
*stopper ved vannkanten*
*måler kona med øynene*
-Hvor er barna våre, Ana?

Therana:
*ser flere løper etter ungene*
*knytter hendene*
- Kom litt nærmere.. så skal jeg hviske deg det i øret..
*prøver å dekke over den skjelvende stemmen*

Abraxas:
*skal til å løpe etter Alexander og Angela*
*men blir slått ut før han vet ordet av det, og ender opp i søla*

Adrian:
*hever et bryn uimponert*
-Ikke tøy tolmodigheten min
-Dette ender i dag uansett
-Stå ved min side, eller end opp flytende i havet

Carcan:
*ser Angela oppe ved bakketoppen*
*smiler lurt når han får henne i øyensyn*
- Ruby hilser.
« Så lik hun er.»
*setter en våde etter henne*

Therana:
- Som du ser er jeg allerede gjennomvåt
*kald i stemmen*
- Vannet skremmer meg ikke.
*tar modig flere skritt mot ham*
*hever øyenbrynet rolig*
- Du har fått kreftene tilbake.. imponerende.. spesielt når du må ha hele rådet rundt deg for å dekke deg

Angela:
*føler seg brått mye mindre enn det hun er*
*men stanser våden hans*
*hører hjertet banke i ørene sine*
*sender nok en bølge av flammer mot ham*
-Tør hun ikke kjempe sine egne kamper?!

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Bare en ekstra beskyttelse.
-Som det ser ut som du og setter pris på..?
-Alle disse menneskene..
*rister på hodet*
-Når vi bare er ute etter deg og barna.

Carcan:
- Så du har ikke sett henne ennå?
*smiler lurt*
*sender flere våder mot henne*
- Hun venter på deg Angela

Therana:
- Som om du hadde latt det gå med det.
*knytter hendene*
- De kjemper fordi de vil, ikke fordi jeg bad dem om det

Angela:
*blir kald i magen*
*angrer øyeblikkelig på alle tankene om at hun savnet Ruby*
-Du lyver..
*må konsentrere seg mer og mer om å avvæpne ham*
*klarer innimellom å sende små stikk tilbake*

Adrian:
*trekker rolig på skuldrene*
-Vi får vel aldri vite det nå, hva?
*holder hånden ut mot henne*
-Kom nå.

Carcan:
- Jeg kan vise deg.
- På den andre siden av borgen
*smiler lurt*
- Jeg lover
*smeller våder mot henne*
- Jeg er nær venn av tante Ruby

Therana:
- Hvorfor skal jeg komme med deg?
*flirer håpløst*
*hever øyenbrynet*
*samler mot og skyter flere lyn mot ham*

Angela:
-Nær venn?
-Så du har sex med henne når Adrian ikke kikker?
*mister pusten idet hun blir truffet*
*blir skutt bakover, og faller på ryggen*
*tar seg for med albuen og skyter etter ham igjen*

Adrian:
-Fordi du er kona mi
*løfter hånden og kaster lynene bort*
*vrir ansiktet i sinne*
-Om det er sånn du vil ha det..
*kjenner vinden komme, fyker gjennom ham og mot henne*
*kan se den river i henne*

Carcan:
*kaster seg mot henne*
*kan se hun faller i bakken*
*sender vådene tilbake*
*humrer*
- Frekk også?
- Svær lik tanten din du..
- Bare du er så mye mindre.. mer.. tiltrekkende
*smiler lurt*
*studerer ansiktet etter tegn til panikk*

Therana:
*holder på å falle i vannet*
*speider og synes hun kan se noe av kappen hans i vannet*
*smeller elektrisiteten i vannoverlfaydn*

Angela:
*kjenner pusten river i lungene*
*men holder trassig blikket hans*
*vil ikke at noen skal se at hun er redd*
-Kom nærmere du. Prøv deg.
*skal til å varme opp hendene igjen, når hun hører gnistring*
*snur på hodet og ser Adrian riste kraftig i vannet*
-Hva...

Carcan:
*klarer heller ikke la være å stirre*
« Aj.. aj,aj..»
*slipper Angela lynkjapt og løper ned mot sin fyrste*
*hører en hysterisk og triumferende latter fra vannet*

Alexander:
*hører det plutselig blir helt stille rundt seg*
*skotter mot vannet, men benytter heller sjansen til å løpe mot Abraxas*
*haler i ham for å få ham opp*
-Xas... Abraxas...

Angela:
*karrer seg opp på bena når Carcan løper bort*
*kan ikke annet enn å stirre idet hun ser Adrians ben gir etter og han faller med ansiktet først ned i vannet*
*sender fort og hardt en ildkule mot Carcans rygg mens han står ubeskyttet til*

Therana:
*ser kroppen hans faller i vannet*
*hører sine egne hysteriske latterskrik*
*kjenner så en strøm av utmattelse før hun innser at han må være veldig hardt skadet*
*går kjapt opp av vannet og mot ham*
*ser Carcan er på veg men stanser når hun nærmer seg*
*setter seg ned og løfter ansiktet hans opp av vannet og på fanget sitt*

Adrian:
*kjenner hender om ansiktet sitt*
*får seg ikke til å åpne øynene*
*presser ut noen ord*
-Hvor er Isabell...?

Therana:
*smiler spakt mot ham*
*slikker lippene sine*
- Hun er uskadd..
*stryker ham over panenn*

Alexander:
*får hjelp av Ather til å få Abraxas opp*
*snur blikket mot Adrian og svelger hardt*
-Burde...
-Burde Isabell bli hentet?
*kan merke at energien rundt dem er betraktelig svekket*

Ather:
*sender søsteren et takknemlig blikk*
*setter et støt til og ser der blir mer liv hos abraxas*
- Hei.
- Det er over.. vi vant.

Lewis:
*holdt fortet med Theodin og Isabell*
*ser sønnen har sovnet til etter behandlingen*
*løfter blikket til Sencario*
*nikker kort*
*ser han forlater rommet*
*hører like etter en rasende stemme*

Abraxas:
*stønner*
*kjenner klærne er seige av gjørme*
-Alex?
*ser seg raskt om, og finner ham ved siden av seg*
*knuer ham hardt til seg*

Isabell:
*har illsinte tårer nedover ansiktet*
*har hørt lydene av kamp hele morgenen*
*og skjønner hvem som har vunnet når det er Sencario som åpner, og ikke farens soldater*
-Hvor.. er... pappa?

Noira:
*blir stående tom midt på marken mellom borgen og stranda*
*smiler sårt av Alex og Xas*
*snur blikket mot moren og Adrian*
*ser hvordan moren stryker over ansiktet hans og gråter*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*

Therana:
*kjenner tårene renner ned ansiktet*
*hikser sårt*
- Tilgi meg..
*hvisker sårt*
- Tilgi meg..

Carcan:
*ser sitt snitt*
- Therana.. la meg se på ham.
*kommer forsiktig nærmere*
- Jeg kan hjelpe ham.

Sencario:
- Han er nede på stranden.
*ser trist på henne*
*trer til side*

Angela:
-Ikke...!!
*hinder Carcan i å gå nærmere*
*er helt tørr i munnen*
*håper Adrians liv vil ebbe ut raskt*
*hører plutselig raske skritt, og ser Isabell komme løpende*
*tar raskt et skritt tilbake igjen*

Isabell:
-Kom deg bort!!!
*hyler mot Therana og hører havet bruse og bygge seg opp med stemmen hennes*
-Slipp ham, ditt monster!

Therana:
*hører Isabells stemme kommer nærmere*
*hulker sårere*
- Tilgi meg..
*bøyer seg fort ned og legger lippene sine mot hans*