Harry Potter - New and Improved

Angela:
*stirrer på tanten når hun kysser Adrians lepper*
*ser han ligger like slapp*
*svelger og lar blikket gå over til Alexander*
*skyndter seg bort til dem*
-Vi må få deg bort herfra... før de finner ut at de skal ta deg..

Isabell:
*kaster seg ned i sanden ved siden av faren*
-Hva har du gjort?
*ser rasende på Therana*
*er blitt så vandt til tårene at hun ikke merker dem lenger*
-HVA HAR DU GJORT?!

Therana:
*hadde et lite håp om at han ville gjenvinne krefter med kysset*
*men ser ned på det bleke ansiktet*
*merker Isabell like ved og slipper Adrian forsiktig ned*
*kryper bort fra dem gråtende med blikket på Adrian*

Noira:
*ser Angela løper mot Alexander*
*kan se flere Draconiz herrer som står rundt om stranden*
« Hvorfor tok vi ikke dem først?»
*ser nervøst mot Isabell*
« Hvem følger de nå?»

Abraxas:
*nikker fort til Angela, og lar henne ta sønnen med seg*
*holder blikket på Isabell, og ser Draconizherrene også gjør det*

Isabell:
*merker snart at alles blikk er på henne*
*tørker tårene så best hun kan*
*kjenner havet skvulper rundt henne*
*legger pannen sin ned mot farens panne og puster tungt inn*
-Hils mamma..
*løfter blikket sakte mot Carcan*
-Vi må... ta ham med hjem
*hikser*

Carcan:
*står rolig ved siden av henne*
*nikker og kommer mot henne*
- La meg.. gjøre dette for deg
*snur blikket og ser flere kommer for å hjelpe*
*hører ennå Theranas gråt*
*lar de andre ta Adrians kropp*
*løfter blikket over mot Alexander som er på veg bort*
- Den feige fyrsten.
- Han følger ikke vi.
*snur blikket mot Isabell*
- Hyll fyrst Daniel

Isabell:
"Daniel..."
*kjenner sorgen vokser seg større når hun tenker på søsknene*
-Daniel er så liten...
*ser uforstående på ham*
*skjelver på hendene*
*følger faren med blikket*

Noira:
*løper kjapt ned til moren*
- Mamma.. kom..kom nå..
*prøver å dra henne med seg*
- Mamma.
*klarer ikke få henne til å slippe Adrian med blikket*

Therana:
*stirrer på Adrian*
- Beveget han seg ikke der?!
*kaver seg opp på bena*

Abraxas:
*kommer bort for å hjelpe Noira*
*legger armen om henne*
-Kom, Ana.
-Theodin venter nok på deg...
*holder et godt tak om henne*

Isabell:
*hører Theodins navn*
"Han løy til deg... han lammet deg..."
*svelger likevel hardt ved tanken på å forlate ham slik*
-Kan dere vente litt...?
*kikker opp på Carcan*

Therana:
- Theodin..
*skvetter til*
- Herregud, Theo..!
*snur seg panisk i armene på Abraxas*
- Hvor er han!?
*hikser*
- Adrian er død Xas

Carcan:
*nikker og bukker for henne*
*blir stående*
- Vil du ha eskorte?

Abraxas:
*nikker*
-Han er død
*smiler lett*
-Du er fri nå.
-La oss finne Theodin.. han er oppe med far går jeg ut i fra...

Isabell:
-Nei takk.
*svelger fort*
-Jeg kommer snart..
*piler oppover igjen*
*husker ingenting av turen opp når hun står foran Theodin*
*rører forsiktig ved kinnet hans*

Therana:
« Du er fri...»
*kjenner panikken griper om henne*
« Kreftene er fri...»
*men kjenner utmattelsen tar overhånd og roer ned tankene*
*går trygt i armen hans oppover*

Lewis:
*ser Therana kommer inn med Abraxas*
- Han er ok.. han sover bare.
*reiser seg og går demonstrativt mot Therana*
*legger armene om henne*
- Du klarte det
*kysser kinnet hennes*
*ser Isabell kommer inn i rommet*
*blir stående men forholder seg taus*

Abraxas:
*lar Lewis overta Therana*
*stikker hendene i lommen og følger Isabell med blikket*
*syns fryktelig synd i niesen oppi det hele*
*ser ut mot vinduet for å gi henne litt privatliv*

Sina:
*har begravd ansiktet i Angelas tykke hår*
*har grått seg tom for tårer*
-Jenta mi...

Theodin:
*våkner til av alle lydene rundt seg*
*rynker pannen når han ser Isabell*
« Vi tapte...»
*lukker øynene forbannet igjen*

Isabell:
*ser han våkner til*
-Theo...
*setter seg forsiktig ned på sengekanten*
-Jeg skal dra hjem nå.
*prater så lavt hun kan*
*vil ikke at alle rundt dem skal lytte*
-Kanskje vi sees igjen en dag.

Theodin:
*forstår ikke hva hun sier*
*sperrer opp øynene*
- Hva mener du?
*ser så de andre i rommet*
*stivner i et glis som går over i et smerte grimase*
*stønner sårt*
- Men..
*snur blikket mot Isabell*
*svelger hardt*
- Hjem med faren din?

Isabell:
*rister på hodet*
*senker blikket*
-Far er...
-Far er....
*får seg ikke til å si noe mer*
"Han er glad for det uansett"
*reiser seg opp fra sengen*
-De venter på meg.

Theodin:
- Død?
*griper etter hånda hennes*
*kniper kjapt om den*
*vet ikke hva mer han skal si så sier ingenting*
*biter kjeven sammen når han ser hun går*

Larissa:
*ser alle følger Isabell med blikket*
*og at til og med Angela er litt trist*
-Jeg følger deg, skatt
*er helt grimet av gråt*
*vet ikke om Isabell er i humør for en klem*
*men er glad hun ikke protesterer*

Sencario:
*følger Larissa med blikket*
*påtatt seg rollen som fangevokter så holder avstand*
*lar blikket gli over Draconiz hoffet*
« La oss håpe de ikke hevner seg..»

Ruby:
*står klar for å ta imot Isabell*
*kjenner hjertet brister når hun ser ansiktet hennes*
-Vennen min..
*tar imot henne med åpne armer og knuer henne til seg*
*løfter blikket for å se hvem som følger henne*
*måler både Sencario og Larissa med blikket, og ser med en gang hvem de ligner på*
-Har de behandlet deg pent?

Isabell:
*nikker inntil henne*
-Ja..a
*hikser lavt*

Carcan:
*står i nærheten av Ruby*
*snur blikket sakte mot borgen*
*gjør seg klar til flykt eller forsvar*

Sencario:
*kommer nærmere Larissa når Isabell går over til Ruby*
*legger armen om henne*
*kjenner på skuffelsen og savnet ved å la henne gå*

Ruby:
-La oss dra hjem.
*stryker henne over håret*
*løfter blikket mot Larissa og Sencario for sakte å nikke*

Isabell:
*snur på hodet for å se tilbake på dem*
*kjenner leppen bevrer*
*skimter tårer i øynene deres, så slipper Ruby og går mot dem*
*hører soldatene tar et skritt frem bak henne*
*gir dem to store klemmer etter tur*
-Mormor.. morfar..
*prøver å ikke gråte for mye*
-Dere kan skrive til meg om dere vil.

Sencario:
*kjenner tårene sitter løst når hun kommer opp mot dem*
*trekker pusten dypt for ikke å gråte når hun gir ham en klem*
*klemmer henne varmt tilbake*
- Takk.
*kysser tinningen hennes*
- Vi skal skrive

Isabell:
*nikker*
*smiler svakt til dem*
*ser Larissa gråter for mye til å svare, men ser hun nikker tilbake*
*trekker seg tilbake til Ruby, og er klar for å dra hjem*

Larissa:
*slipper ikke ut det lille hulket før Isabell er borte*
*snur seg inn i armen til Sencario*

Sencario:
*legger armene om Larissa*
*løfter blikket mot himmelen for ikke å vise at han også gråter*
*klemmer hardt om henne*
*blir stående lenge før han grøtet frem*
- Vi får skrive så blekket skvetter Issa.
*humrer lett*

Larissa:
*nikker raskt til det han sier*
-Vi bør begynne med en gang
*prøver å le litt*
-Jeg savner henne så fælt...
*snakker ikke lenger om Isabell*

Angela:
*kikker ut vinduet*
-Da var hun borte...
*snur seg mot de andre ungdommene og skjærer en grimase*
-Shit, så rart