Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Ja jeg vet det..
*sukker tungt*
*synker ned i senga*
- Jeg orker ikke ass..

Ather:
- Nei..
*kaster et blikk mot døra*
- Er kanskje ikke så rart..
- Ta nå litt til..
*smiler fort*
*kaster ett kjapt blikk mot Lewis som blir mer og mer høylytt*

Lewis:
*står nå oppå et bord med en pirat*
*hever kruset høyt*
- Skål for dragefyrsten!!!
*ler hånlig og heller ned kruset*

Alexander:
*ser forskende på ham*
-Nei..
*rynker pannen litt*
*skjønner ikke hvordan han takler å ha folk være sur på seg*
-Hvorfor ikke?

Sina:
-Jada..
*legger glasset til leppene og tar en sip*
*snur hodet rundt*
*hører Lewis får piratene med seg*
*sukker*
-Herregud. Før vi vet ordet av det, er han konge her.

Theodin:
- Kan ikke gjøre noe med det likevel
*ser oppgitt på ham*
- Da er det jo det samme hva?
*hever øyenbrynet*

Ather:
*fnyser*
- Passe tulling da..
*snur blikket rundt i lokalet*
*kan se Raul også er pissedritings*
*legger armen bedre om Sina*

Alexander:
*rynker brynene*
-Ikke gjøre noe med det?
-Hva mener du? Noe plager jo henne
-Du kan jo.. prate med henne.

Sina:
*kjenner hun helst skulle vært helt alene med familien*
*sukker når de begynner å klatre opp på bordene rundt dem*
*tømmer vinglasset i en slurk*
-Enten må vi gå, eller så trenger vi mer å drikke.

Theodin:
- Har prata, hjalp ikke
*trekker på skuldrene*
- Så.. slik er det.
- Hun er forbanna for at jeg deo fra henne til Draconiz..
- Kan ikke gjøre noe fra eller til nå sant

Ather:
- La oss gå hva..?
*mumler*
- De andre er jo gått også..
*reiser seg*
- Gidder faen ikke sitte her og sitte barnevakt på Lewis hvis alle andre driter i det..
- Kan Therana sitte her selv og holde øye med at det ikke blir noe hevn..

Alexander:
-Nei.. kanskje ikke
*trekker på skuldrene*
-Hun kan ikke være sur for alltid da
-Det løsner nok snart.. nå som alt er over

Sina:
-Nei.. hvor er hun egentlig?
*er glad det ble det alternativet, men ville ikke være den som tok beslutningen*
*ser han må ta et ekstra skritt*
-Kjenner du vinen nå?
*smiler lett*

Theodin:
- Ja..
- Kanskje..
*sukker tungt*
*lukker øynene utmattet*
- Vi får nå se..

Ather:
- Vet ikke..
- Nei men jeg snubler bare i stolen din..!
*fnyser lett*
*legger armen om henne*
- Hva tror du om meg?

Alexander:
-Mm.. sliten?
*reise seg opp*
-Det begynner å bli sent uansett.
*kikker mot klokken*
-Får komme meg til sengs før en pirat tar senga mi..

Sina:
*ler bare lavt*
*lener seg inn mot ham*
-Det var ikke et kritisk spørsmål, Athi
-Slapp av.. vi har vel grunn til å feire nå

Theodin:
- Ja.
*smiler fort*
- Noen som er glade..
- Skulle ha blitt pissedritings vi med..
*flirer*
- De kan iallefall feste Draconiz.. kommer til å savne festene..

Ather:
*fnyser lett*
- Ja..
- Dette må være slutten.
*kjenner smilet lokkes frem*
- Endelig.

Alexander:
-En annen gang.
-Nja..
*trekker på det*
-Kanskje.
*smiler spakt*
*stikker hendene i lomma*

Sina:
*ser opp på ham*
*lar ham smile og glede seg over det*
*klarer selv ikke la stresset gå*
*lener hodet mot armen hans*

Theodin:
*kjenner seg helt ferdig*
*ser Alexander gjerne skulle sagt mer*
*smiler trist*
- Vi snakkes bror

Enya:
*ligger halvveis over datteren*
- Elskling..
*hører de fortvilte hulkene*
- Hysj..
- Ikke si det..
*stryker henne over ryggen*

Therana:
*hikser sårt*
- Jeg drepte faren deres
*hulker inn i armene sine*

Alexander:
*nikker til ham*
-Sov godt.
*smiler spakt*
*lukker døren bak seg*
*tusler litt rundt i gangene*
*hører høylytt gråt når han runder et hjørne*
*går raskt den andre veien*

Noah:
*stryker henne mykt over håret*
-Ana..
*møter Enyas blikk*
*svelger*

Abraxas:
*lukker døren inn til Ivorys værelse*
-Her er vannet ditt...
*kommer for å sette det foran henne*
*smiler prøvende*

Enya:
*ser kjapt opp på lampen over dem*
*kan se den blinker*
« En gompelampe her?»
*føler hun får små støt av datteren, men holder hendene likevel*
- Du har barna.
- Og de er trygge, og det er det eneste som teller.
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Ingen kan røre deg igjen.

Therana:
*skjelver der hun ligger*
*kjenner kreftene pulserer i henne*
- Det vil ikke stanse..!
- Jeg klarer det ikke..!
- Adrian er den eneste som kunne..!
*begynner å hyperventilere*

Ivory:
*snur blikket mot ham*
*sukker med tanke på hvor mange glass med vann han har henter de siste dagene*
*smiler prøvende*
- Takk..
*men lar det stå*

Noah:
-Vel, han er ikke her lenger, Ana.
*kjenner han er sliten*
*føler de har gjentatt seg selv i det uendelige*
-Så du må finne ut av dette selv.
-Hva pleide Adrian å gjøre for å roe deg ned?

Abraxas:
*setter seg ned foran henne*
-Du vet at jeg elsker deg uansett.
*finner hånden hennes*
-Og vi kan fortsette å prøve.. om det er det du vil.

Therana:
- Ha sex med meg
*desperat i stemmen*
*hører først ikke moren som begynner å le bak henne*
*snur seg med et rasende blikk på henne*

Enya:
- Ikke Noah og kjære..
*er fryktelig sliten selv og kjenner at trøsten ikke gjør susen*
*begynner å le mørkt*
- Han..
*klarer ikke holde latteren tilbake*
- Unnskyld!

Ivory:
*smiler spakt og senker blikket*
*rister på hodet*
- Jeg hadde ikke orker det en gang til..
- Jeg elsker deg også

Noah:
-Ok vel..
*kremter og prøver å overdøve Enyas latter*
-Det er .. litt vanskeligere å gjøre noe med
-Kanskje, vel...
-Er det ingenting annet han gjorde?

Abraxas:
*føler seg lettet når hun sier det*
*kjenner han er tynnslitt*
-Det er opp til deg.
*drar tommelen over håndbaken hennes*

Therana:
*ser moren faller bak i sengen og skratter*
*ser dypt forvirret på henne*
*rødmer dypt*
*ser kort på Noah*
*kommer seg kjapt opp på bena og løper mot døra*

Ivory:
*smiler forsiktig mot ham*
- Jeg er så glad du er hel..
- Hadde jeg mistet deg med så.
*kjenner tårene sitter løst*

Noah:
-Hei, nei Ana, nå..
-Vent
*prøver å stanse henne*
*men ser hun forsvinner ut døren*
*drar hendene hardt over ansiktet*
-Enya..!

Abraxas:
-Meg mister du ikke
*setter seg nærmere henne*
*får begge armene om henne*
*kysser henne i håret*
-Alex passet godt på meg der ute.. så det er ham du bør takke

Enya:
*ser hun løper mot døra men klarer ikke holde seg*
*kjenner alt stresset, sorgen, angsten bobler frem i latteren*
*klarer knapt puste av hvor mye hun ler*

Therana:
*hører morens latter i gangene nedover*
*går så kjapt hun tør uten å legge på sprang*
*går målrettet ned mot stranden*
*kommer frem til stedet hvor hun drepte Adrian*
*kjenner det knyter seg og gjør seg klar til å slippe kreftene løs*
*men kjenner brått noe og stanser opp*
*legger hånda ned mot magen*
*stivner til*
« Det er ikke sant!!»
*blir stående og stirre ut over havet*
*synker ned i sanden*

Ivory:
*lener seg godt inntil ham*
*smiler varmt*
- Du er heldig som har ham.
- Vi er heldige

Noah:
*lukker døren så ikke Enya skal forstyrre for mye*
*flirer oppgitt av henne*
-Jeg tror noen har ødelagt kona mi.
*rister på hodet*

Abraxas:
*sier seg enig i det*
*kjenner han må lette noe av hjertet*
-Er det min skyld..?
*ser mot vinduet med en grimase*
-Jeg skulle ikke ha fortalt deg om det med Adrian.

Enya:
*ler mer hysterisk*
*kjenner kroppen til slutt må ha en pause*
- Unnskyld.. tilgi meg..
*flirer mer*
- Jeg klarte ikke la være.
*tørker tårene*
- Det må da.. åå..
*setter seg opp*
- Det ble litt mye.

Ivory:
*løfter blikket mot ham*
- Xas..
- Det var ikke din skyld.
*klemmer om ham*
- Se på meg.
- Jeg hadde hatt kramper hele dagen.. det ville skjedd uansett

Noah:
*rister oppgitt på hodet*
*men kommer nærmere henne*
-Ja.. det tror jeg så sannelig.
*flirer litt og setter seg ned på sengekanten*
-Hva gjør vi nå, Enya?

Abraxas:
*gjør som hun sier, og møter blikket hennes*
*klarer ikke riste den dårlige samvittigheten av seg likevel*
-Hvorfor sa du ingenting?

Enya:
- Uff for et stort spørsmål..
- Tar Ana og Adrians metode?
- Hva fiskser du etter?
*flirer lett men mener alvor*

Ivory:
- Jeg visste ikke det var slike kramper..
*rødmer og senker blikket*
- Jeg er så dum..

Noah:
*flirer litt og rister på hodet*
-Med livet.
*smiler spakt*
-Skal vi hjem igjen?

Abraxas:
-Du er ikke dum
-Men du kunne spurt.. du vet far er healer.
*ser mykt på henne*
*stryker henne over håret*

Enya:
*blir stille*
- Hvor er hjem..?
*smiler spakt*
- Vi er frie..
*rynker pannen*
- Jeg vet ikke hvordan fri er..
- Jeg vet ikke hva vi bør gjøre..

Ivory:
« Da er jeg dum..».
« Du kunne ha spurt....»
*lukker øynene sårt*
« Min feil»
- Ja...
*ser ned på hendene sine*