Harry Potter - New and Improved

Noah:
-Ikke jeg heller
-Ny situasjon for oss dette her.
*finner hånden hennes*
*klemmer lett om den*
-Vi får høre hva Theodin og Noira ønsker..

Abraxas:
*ser hun blir enda mer lei seg*
-Så slapp du å ha smerter alene
*legger det raskt til*
*men føler han hiver skitt på møkk*

Enya:
*klemmer om hånda hans*
- Ja..
*rynker pannen svakt*
- Jeg tørr ikke tro det helt ennå...
*ser fort på ham*
- Men det er godt å være å øya.

Ivory:
*nikker bare stille*
*presser lippene sammen*
*vet ikke hva mer hun skal si*
*trekker seg forsiktig fra ham*
*tar vannglasset og drikker*

Noah:
*er glad hun sier det*
*smiler varmt*
*nikker seg enig umiddelbart*
-Det er det.
*løfter hånden hennes og kysser den*

Abraxas:
"Jeg klarer ikke å trøste henne engang"
-Hva med litt luft?
*reiser seg opp*
*smiler lett til henne*
-Har du vært ute i dag?

Enya:
- Nå fikk du ståpikk.
*flirer opp mot ham*
- Eller hva?

Ivory:
*rister stille på hodet*
- Nei.
*smiler stramt*
- Luft ja..
*reiser seg sakte*
*går for å finne skoene sine*

Noah:
*flirer og rister oppgitt på hodet igjen*
-Hva er det med deg i dag?
*legger armen om henne*
-Friheten har gått til hodet på deg allerede

Abraxas:
*holder frem en jakke mot henne*
*smiler fort*
-Her..
*tar armen hennes etterpå*

Enya:
- La oss bli her litt..
- Til vi alle er litt mer.. frie i tankene
*smiler forsiktig mot ham*
- Og ikke bekymre deg for Ana..
- Lewis er her nå.

Ivory:
*blir overrasket over hvor kaldt det er*
*klemmer godt om jakken*
*går små skritt med ham*
*presser lippene sammen*
- Hvor er Live?

Noah:
-Lewis feirer med piratene.
*smiler stramt*
-Jeg tror ikke vi skal være så sikker på at han har full kontroll i kveld.

Abraxas:
-Sover søtt.
*smiler svakt til henne*
-Mamma og pappa passer på..
*holder armen godt om henne for å støtte*
-De var helt knust etter at Isabell dro

Enya:
- Nei, men han har det.
- Så lenge han er nær..
- Og noe sier meg at Ivory og Abraxas ikke ødelegger heller..
- Hun må klare seg nå Noah..
*ser bestemt men bekymret ut*
- Nå eller aldri

Ivory:
*nikker stille*
- Uff..
- Stakkars Isabell.
*rister stille på hodet*
- Kunne ingen andre enn Therana.. overvinne ham?

Noah:
*må tygge litt på den*
*nikker etter en stund*
-Du har kanskje rett..
-Men det kommer til å bli vanskelig.

Abraxas:
-Jeg tror ikke det.
-Kanskje hvis alle fire barna hadde gått sammen, men..
-Det ville Isabell aldri gjort.

Enya:
- Ja.
*sukker tungt*
- Jeg burde kanskje finne henne..

Ivory:
- Stakkars Therana..
*rister stille på hodet*
*tussler med ham*

Noah:
-Muligens en god plan.
*smiler kort*
-Jeg venter med ungene..

Abraxas:
-Ja..
-Jeg går ut i fra at Live kommer til å være hos oss en stund.
-Kanskje Liam og, om hun vil at de skal være sammen..
-Hvordan.. går det bra for deg?

Enya:
*smiler kjapt*
- Gjør det..
*kysser ham rolig*
- Legger du dem da?
*humrer*
- Jo mer effektiv du er jo større belønning

Ivory:
*smiler trist opp mot ham*
- Ingen problem.
- De er så snille.
*ser fremover*
- Det var en plan som aldri skulle fungere

Noah:
*humrer*
-Jeg skal være rask
*lover høytidelig*
*holder henne for et ekstra kyss før hun får gå*

Abraxas:
*stryker henne over ryggen*
-Av og til skjer ting bare
*kysser henne mykt i håret*
-Men jeg er lei for at det skjedde med akkurat oss..

Ivory:
*nikker stille*
*går rolig nedover stranden*
*kan se en liten del av piratene nede ved stranden*
*myser mot dem*
*klemmer seg bedre inntil Xas*
- Det finnes verre skjebner...
*kan skimte Therana nede ved vannkanten*
- Hva.. hva gjør de?
*snur blikket mot piratene*
- Kaster de noe på henne?

Abraxas:
*rynker pannen*
-Vent her..
-Eller, faktisk, gå tilbake igjen.
*kommer på at det kanskje ikke er så lurt at hun blir stående alene*
-Jeg skal sjekke.
*kjenner at han fortsatt har staven sin i lomma*
*merker sanden sparkes opp etter ham når han går*
-Therana?

Ivory:
*ser bekymret etter ham*
*skynder seg opp igjen mot borgen*
*kaster bekymrede blikk bak seg*
*løper inn på rommet og speider mot stranden*

Therana:
*sitter i sanden med bena under seg*
*ser kaldt mot piratene rundt*
- La meg være..
*snur blikket bort*
*hører enda en glassflaske knuses ved siden av henne*
*kjenner det nesten glipper for henne*
- La være..!
*freser mot dem*

Abraxas:
-Kom dere unna
*freser når han er nærme nok*
*klarer ikke å dy seg*
*drar opp staven og gjør en hard bevegelse*
*ser de fyker til siden*
*hører de mumler surt bak ham*
*ser ned på Therana og sukker lavt*
*setter seg på huk foran henne*
-Kan jeg hjelpe deg opp og inn?

Therana:
*kjenner det gnistrer i hendene og skal til å slippe alt løst når Abraxas dukker opp*
*lukker øynene og prøver å roe seg*
*hører de kaster skjellsord mot dem*
*begraver hendene i sanden før hun svarer*
- Vent.
*puster tungt for å ikke klikke*
*blir sittende en stund før hun reiser seg*
- Takk.

Abraxas:
*ser forskende på henne*
*skal ikke en rakettforsker til for å se at hun ikke har det bra*
*rekker henne en hjelpende hånd*
-Hvordan føler du deg?

Therana:
*apatisk i stemmen*
- Fin.
*slipper hånda hans kjapt*
*redd han skal få støt av henne*
*tar noen stive skritt*

Abraxas:
-Åpenbart...
*klarer ikke å dy seg*
-Hva gjør du nede på stranden?
-Ikke akkurat badetemperatur.

Therana:
- Ikke gjør narr av meg.!
*snur seg rasende og går tett inntil ham*
- Ikke..!
*dirrer av raseri*

Abraxas:
-Nei.. neivel.
-Sorry.
-Les rommet, Xas.
*smiler stramt*
*stikker hendene i lommen*
*holder heller kjeft*

Therana:
*kjenner hjertet hamrer vilt i brystet*
*må snu seg bort og hamrer en rasende hånd i sanden*
*ser et lyn former seg under sanddynene og smeller mot en palme et stykke unna*
- Ja les det faens rommet Abraxas!!!
*freser mot ham*

Abraxas:
*ser med en blanding av sinne og sjokk på henne*
-Jeg skjønner at du er sint
-Men du er ikke den eneste
-Kom deg over det eller lær deg å kontrollere det jævla sinnet ditt!