Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Hvorfor late som når ingen andre kommer til å la oss glemme?
*hever øyenbrynet*
*reiser seg og går rastløst*
- Jeg vet ikke.. dette.. stresser meg noe jævlig!

Angela:
*følger ham med blikket*
*kjenner hans rastløshet stresser henne og*
*løsner grepet om knærne sine og strekker ut bena*
-Men hva kan vi gjøre da Theo?
-Ingenting!

Theodin:
- Vi må da kunne gjøre noe..!
*freser*
*kaster et blikk mot peisen*
*får brått en ide*
*stanser opp*
*går sakte mot peisen og mumler en for el*
- Isabell vet hva som skjer i Draconiz...
- Om det ikke blir hevnangrep.. så vet hun det.

Angela:
*hopper opp på bena*
*kjenner at dette har hun i alle fall ikke tolmodighet til*
*smiler kort*
-Hils da.
*stikker ut døren når flammene bryter opp og går til sides for å avsløre Isabells ansikt*

Theodin:
*ignorerer Angelas utbrudd*
- Isabell..
*ser Noira flytter seg nærmere*
- Hvordan går det med deg?
*myk i stemmen*

Isabell:
*kjenner et sug i magen når hun ser ham*
*svelger og velger å ikke svare på spørsmålet hans*
-Vær rask.
*kikker seg over skulderen*
-De sjekker til meg hver halvtime, og de var her for tjue minutter siden.
-Hva vil du?
*retter seg selv når hun ser Noira og*
-Dere..?

Theodin:
*har en følelse av at hun er ærlig*
- Er det planlagt hevnaksjoner mot oss?
- Ting er vanskelig og det er bedre å vite...
*smiler unnskyldende mot henne*

Isabell:
-Jeg...
*skjærer en grimase*
-Theodin, de forteller meg ingenting.
-Og selv om de gjorde det, så kan jeg ikke si noe. Selv om jeg hadde villet.
-Og det er ikke sikkert at jeg vil..
*ser tilbake i øynene hans*

Theodin:
- Jeg skjønner..
*presser lippene sammen*
- Jeg måtte ta sjansen.. unnskyld.
*klemmer hendene sammen*

Isabell:
-Moren din drepte faren min.
-Jeg håper ikke de gjør Therana noe, for jeg unner ingen denne følelsen.
*griper seg brått til hjertet*
*kjenner det verker noe voldsomt*
*kjenner tårene vokser i øynene*
-Jeg må gå..

Theodin:
*ser sårt på henne*
- Savner deg
*ser hun forsvinner*
*reiser seg og slår irritert i luften*
- Helvette!!

Angela:
*lener kinnet mot dørkarmen*
*ser inn på morens rygg*
-Går det bra...?
*ser hun rister på hodet*
-Går det bra med tante Ana?
*får nok et rist på hodet*
-Mamma...
*går lenger inn i rommet*
*stryker hånden over hennes*

Sina:
*griper om hånden hennes*
*vender blikket til henne*
*møter alvorlig blikket hennes*
-Du må være forsiktig med Theodin, Gela.
-Ikke ha sex med ham.
-Jeg vet ikke hva Draconiz kan ha gjort med deg.
*kjenner stemmen sprekker*
*ser hun blir blek når hun forteller videre*

Noira:
*ser oppgitt på broren*
- Det var flaks at hun svarte..
*mumler*
- Theo..
*ser sårt på ham*
- Mamma er.. utenfor rekkevidden vår.
- Jeg vet det er mamma.. men hun er like mye min som din.
*skjelver i stemmen*
- Vi bare må prøve.
- Hun og pappa finner ut av det

Theodin:
*drar hendene over håret*
*biter kjeven sammen og stirrer på døren*
*rister lett på hodet*
- Du skjønner ingenting.. du har ikke de kreftene..

Noira:
- Nei... men jeg kjenner dem.
*ser kort på ham*
- Jeg må kjempe mot Alexanders hver gang jeg er nær ham.

Angela:
-Da vil jeg ta den bort.
-Ta vekk hele livmoren, ta den ut!
*ser moren blir mild og trist i blikket*
-Jeg mener det mamma.
-Om jeg blir gravid, så dør jeg heller.
-Og det går an å ta den bort!

Sina:
-Jeg vet det.. jeg vet det.
-Vi..
-Vi får snakke med pappa også ser vi hva vi gjør, men inntil videre..
*ser hun nikker raskt*
*trekker et lettet sukk*
-Takk skatt...
*kysser henne på kinnet idet hun kommer inntil henne igjen*
-Babyen min...

Theodin:
- Ja tenk å ha de kreftene i seg hele forbanna tiden da.
*ser kort på henne*
- Ikke snakk som om du vet det.
*biter kjeven sammen*

Noira:
*biter kjeven sammen*
- Nei.. men jeg har fulgt mamma nesten hele vegen.. jeg kjenner enne.
*hever øyenbrynet*

Angela:
*kniper øynene igjen når moren klemmer henne*
"Hva om han ikke vil ha meg lenger?"
*kjenner hun blir svimmel av tanken*
*og enda dårligere av at hun blir så opprørt av det*
-Takk mamma..
-Jeg går ut litt..
-Litt luft..
*slipper sakte taket om henne, men forsvinner fort ut døren*

Noira:
*har forlatt broren inne på soverommet*
*sitter utenfor og er rimelig forbannet*
*tørker irritert tårene*
*snur blikket mot henne*
*rister på hodet*
- Fant ikke ut noe

Angela:
*svarer hardt og spisst tilbake*
-Nei.. kunne ha sagt det til dere.
*men ser plutselig at hun gråter*
*siger ned inntil veggen ved siden av henne*
-Hvorfor gråter du..?
*finner hånden hennes*

Noira:
- Hvorfor skal det alltid være så jævla vanskelig?
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg er så sliten

Angela:
*lener kinnet mot skulderen hennes*
*ser mot bølgene*
-Jeg og.
*hvisker tilbake*
-Hvor er Alex..?

Noira:
- I hytta si..
- Jeg ble kasta ut..
*sukker tungt*
- Får ikke se på ham engang

Angela:
-Får du vel.
-Onkel Xas bryr seg vel ikke om dere er sammen?
*løfter hodet og ser spørrende på henne*

Noira:
- Han så sa jeg måtte gå..
*ser kort foran seg*
- Men.. Galtvort..
*lukker øynene*

Angela:
-Ja..
*hvisker*
*klemmer tilbake om hånden hennes*
-Det blir bra.
*håper i det minste det*
-Og vi er sammen.

Noira:
- Ja..
*smiler spakt*
*sperrer opp øynene noe*
- Oj.. det er Sofias bursdag i morgen..
*presser lippene sammen*
- Rart å komme på det nå.. men da er det ikke lenge til skolestart
*sukker letter ut*