Harry Potter - New and Improved

Noira:
*begynner å rødme for alvor*
« Ta mot til deg nå!»
*slipper lippene hans ørlite*
- Jeg tenkte på deg i natt.. når jeg tok på meg selv.

Theodin:
- Nei..!
*går kjapt etter henne*
- Jeg liker kroppen din..
- Jeg forguder den!

Alexander:
*kjenner hele kroppen spenner seg*
*er glad hun ikke kan se alle sommerfuglene i magen hans*
*vet ikke hva han skal si, scanner hele hjernen etter et riktig ord*
- Hvorfor det?
*merker umiddelbart at det var feil*
- Jeg mener...
*svelger hardt*
- Kult..

Angela:
*kaster på håret*
*snur hodet mot ham med et lite flir*
- Forguder?
*hever et bryn*

Noira:
*blir satt ut av reaksjonen hans*
*svelger hardt og rødmer kraftig*
*senker blikket*
*innser at det absolutt ikke falt i god jord*
- Ja.. det hørtes ikke slik ut..
*slipper ham*
- Sorry..

Theodin:
- La meg vise deg akkurat hvor mye jeg forguder den kroppen din
*fanger henne i armene sine*
*smiler lurt*

Alexander:
*ser alt går i knas foran ham*
*var virkelig ikke slik han skulle ønske han hadde reagert*
*svelger*
- Nei ikke..
*griper etter henne*
- Jeg har...
*merker han begynner å stamme*
- Tenkt på deg og.

Angela:
*lar ham få tak i henne denne gangen*
*ler lavt*
- Dust...

Noira:
*presser lippene sammen*
*nikker stivt*
- Ja..?
*smiler fort*
- Vi trenger ikke gjøre dette Alex..

Theodin:
*flirer og kysser henne*
*trekker henne tettere mot seg*

Alexander:
*skjønner dette er sjansen hans*
- Det høres ut som jeg ikke vil
- Det er ikke alltid hjernen og munnen klarer å samarbeide om hva jeg vil si
*smiler litt nervøst*
- Men jeg vil jo.. være nær deg.
- Jeg vil jo det. Mer enn noe annet..

Noira:
*kremter lett*
*smiler svakt men varmere*
- Sorry.. jeg pusher..
*må se bort så han ikke ser tårene*

Alexander:
- Det går fint.
- Jeg trenger et push innimellom.
*tar hånden hennes*
- Du...
*får dårlig samvittighet når han ser at øynene hennes glinser*
*svelger hardt*
- Unnskyld. Jeg er så dum...!

Noira:
*rister på hodet*
*smilet stramt*
- Du er ikke dum..
*klemmer fort om hånda hans men slipper så*

Alexander:
- Litt så.
*svelger tungt*
- Jeg har jo sagt at det er ting som har hendt med meg før..
- Og det har holdt meg littt unna deg.
- Men jeg tror jeg kanskje er klar for å fortelle om du vil høre?

Noira:
*presser lippene sammen*
*snur blikket mot ham*
*står avventende*

Alexander:
*begynner sakte å fortelle om de sektlignende overgrepene*
*klemmer om hendene sine*
*føler han er helt utslitt når han er ferdig med historien*

Noira:
*er likblek når han er ferdig*
*tar seg selv i å stirre*
*senker blikket fort*
- Herregud..
*begynner å gråte*
*legger armene om ham*

Alexander:
*svelger unna en klump i halsen*
*kjenner det er utrolig godt med en klem fra henne nå*
- Ikke gråt...
- Det går fint...

Noira:
- Det er faen ikke greit..
*klemmer hardt om ham*
- Jeg elsker deg Alex

Alexander:
*puster tungt ut*
*strammer grepet om henne*
*legger ansiktet ned mot håret hennes*
- Jeg elsker deg og Noira

Noira:
*hvisker sårt*
- Jeg elsker deg så..
*holder hardere om ham*
- Å dette gjør meg så sint..

Alexander:
*kniper øynene litt igjen*
*svelger og nikker*
*kjenner seg litt lettere nå som det er av brystet*
- Så.. jeg vil være nær deg
- Jeg er bare redd for at...
*kjenner stemmen blir mer grøtete, så kremtet*
- At alt skal komme tilbake

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg forstår det..
- Jeg burde kanskje være bekymret for det samme..
- Men jeg kjenner meg så trygg med deg at..
*smiler spakt*

Alexander:
*smiler forsiktig*
- Så bra...
*stryker henne over ryggen*
- Men nå vet du i alle fall hvorfor jeg...
- Har trukket meg litt unna
- Det er ikke på grunn av deg

Noira:
*smiler fort opp mot ham*
- Det er godt å vite..
*stryker ham over brystkassen*

Alexander:
*nikker sakte*
*kjenner han må prate om noe annet*
*bøyer seg ned for å legge pannen mot hennes*
- Du har ikke sagt du elsker meg før

Noira:
*rødmer og er glad han har panenn mot hennes så han ikke ser det så godt*
- Nei..
*biter seg i lippa*
- Men du har kanskje gjettet det?

Alexander:
- Ja... jo...
*smiler forsiktig*
- Kanskje?
- Ble ikke sånn veldig overrasket
- Men det er godt å høre

Noira:
- Du sa jo det samme..
*smilet varmt*
- Godt å høre.