Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Joda..
*kikker bort på ham*
- Fælt så hastverk du har da.
*holder om Noiras hånd under bordet*
- Ta deg litt mat og da?

Theodin:
- Jada mamma..
*ser skarpt på ham*
*griper et rundstykke*
- Er herre fyrsten fornøyd nå?

Noira:
*ser kort på broren*
- Så du er nervøs. Slutt å sleng dritt og hold kjeft.
*himler med øynene*

Abraxas:
*ser det er murring på gang borte hos tenåringene*
- Femten minutter, også drar vi.
*smiler fort mot dem*
*kysser Live i håret før han gir henne til Enya*
- Dere takler dette?
*flirer litt nervøst*

Enya:
*smiler varmt mot ham*
- Ja, du trenger ikke bekymre deg dor oss.!
*hever øyenbrynene*
- Jeg er bekymret for deres del..
*rister på hodet*
- Og krysser fingrene

Abraxas:
- Ja..
- Jeg og.
*smiler fort*
- Jeg får gå og dobbeltsjekke at trillingene har alt med.

Angela:
*dumper ned på stolen ved siden av søsteren*
*kan se at hun er lettere blek*
- Du gruer deg vel ikke?
*flirer litt*
- Det går fint da, Alva..!
*prøver å late som at hun bare gleder seg*
*men kjenner seg minst like urolig som søsteren*
*prøver å tulle med henne litt til mens hun spiser*

Enya:
- Abraxas.
*stanser ham*
*smiler fort*
- Jeg vet vi ber om mye men.. senere... vil du se til at Ana har det bra?
- Ather forteller Lewis har en ny dame og.. vel..

Ather:
*holder blikket på døtrene*
*får med seg søsknene Burkes smell mot hverandre*
*snur seg og hever øyenbrynene mot dem*
- Snakka med Lewis?
*kan se på begge at han treffer en nerve*
*smiler stramt*
- Blir kjekt å se Ana før dere drar avgårde da

Abraxas:
- Dere ber ikke om mye.
- Selvfølgelig.
*nikker til henne*
- Jeg tar meg av henne.
*føler hun er minst like mye hans ansvar som Enya og Noahs*

Enya:
*smiler takknemlig*
- Takk Xas.
- Du er nå god..
*hipser på Live*
- Kom du prinsessen min
*kysser kinnet hennes*

Noira:
*skotter på broren*
*smiler stramt mot Ather*
- Ja.. det blir godt å se mamma..
*klemmer hardere om Alexanders hånd*
- Håper det går fint..
*ser nervøst mot onkelen*

Ather:
*smiler fort*
- Det vil det.. ikke tenk på det.
- Det er deres dag.. ingen skal ødelegge det..

Abraxas:
*vinker etter Live*
*smiler spakt*
*stikker for å sjekke til trillingene*

Alexander:
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
*smiler spakt*
- Ather pleier å ha rett.
*smiler lett*

Noira:
- Mmm..
*smiler fort*
- Onkel.. visste du at.. Lewis har barn fra før?
*hever øyenbrynet*

Ather:
*rynker pannen svakt*
*tenker seg om*
- Det..
*drar hånda over haken*
- Jo.. når du sier det..
- Therana nevnte det når de ble sammen.. to jenter..
- Hvordan det?

Noira:
- Hun ene er professor på Galtvort...
*biter seg i lippa*
*ser broren også ser forskende på o kelen*

Ather:
*hever øyenbrynene*
- Aa..
- Ja.
*fnyser*
- Spennende..

Sina:
*rynker brynene litt*
*lurer på hvor i all verden Lewis er for å svare på disse spørsmålene*
*hipser på Hannah*
- Spennende er vel ikke akkurat riktig ord for det.
- Har han ikke sagt noe til dere?
*ser Theodin og Noria rister på hodet*
*sukker lavt*
- Nei...
- Akkurat..

Theodin:
*ser ned i kaffien*
*kaster resten i seg*
- Kan vi gå nå?
*tripper med benene*

Ather:
*ser mot klokken*
- Ja vi må nok det..
- Ok, få avskjedsklemmene gjort så drar vi nå.!

Sina:
*må kjempe mot tårene mens ungene sier hade til alle besteforeldrene*
*knuer om Hannah*
*ser Abraxas kommer ned etterhvert med de tre eldste sine, og at de alle ser litt betuttet ut*
*men tenker ikke så mye over det i kaoset som oppstår når alle skal ut*

Therana:
*står på perrongen og tripper*
*kaster blikk mot klokken som henger mot murveggen*
*retter kjapt på armene på skjorten*
*lar blikket gli over perrongen*
*kan se noen få andre har ankommet*
*snur blikket mot veggen hvor hun venter på at barna skal komme ut*
*kjenner Lewis sin hånd på skulderen*

Lewis:
- De kommer.. vær tålmodig.
*smiler forsiktig*
*lar hånda gli nedover skuldrene hennes og mot korsryggen*
*legger armen om henne*
- Tenk det kaoset det må være å få alle ut på en gang.. så har noen glemt noe.. de kommer.
*snakker rolig mot øret hennes*

Therana:
*kjenner hårene i nakken reiser seg når han snakker i øret hennes*
*men står avventende*
- Der..!
*kan se flokken som velter inn på perrongen*

Abraxas:
*innser at de må se veldig spesielle ut*
*et helt tog av ungdommer og voksne på vei nedover perrongen*
*ser departementsfolk rundt seg overalt, selv om de er noenlunde godt skjult*
*klemmer om Alexanders skulder når han ser Lewis og Therana*
- Vent litt du.. la Theodin og Noira gå bort til dem først.
*blunker raskt*

Therana:
*bryter seg fra Lewis og går kjapt mot barna*
*åpner armene og klemmer hardt om Noira*
*kjenner tårene truer like bak øyenlokkene*
*skjelver i stemmen*
- Jeg er så stolt av deg
*hvisker ned mot henne*
- Du kommer til å klare deg så fint..
*kysser pannen hennes*
*trekker henne litt fra seg*
- Og vi finner en løsning.. sant?
*ser hun sliter med tårene med*
*stryker henne over kinnene*
- Det ordner seg

Noira:
*føler at fordi moren sier det, og er så optimistisk, så må det være sant*
*sukker lettet ut og blunker tårene bort*
- Ja.. det ordner seg.
*gir henne en god klem igjen*
*trer til side så Theodin får tilgang til moren*
*ser skrått på faren*
*smilet stramt*
*men kan ikke la være når han kommer mot henne*

Lewis:
*legger armene om datteren*
- Hei jenta mi.
*kysser pannen hennes*
- Jeg sier det ikke ofte nok.. men jeg er veldig glad i deg, sant?
*ser ned mot henne*
- Du...
*ser tårene velter frem*
*stryker dem rolig bort*

Therana:
*ser Theodin er likblek og står litt på avstand*
*går rolig mot ham*
- Hei.
*smiler varmere*
*ser han står stiv som en pinne fremfor henne*
*legger likevel armene om ham og klemmer ansiktet hans mot skulderen sin*
*kjenner han skjelvent legger armene sine om henne*
*merker på kreftene hans som reagerer med hennes at han er frynsette*
- Det går fint skatt..
*stryker ham igjennom håret*
- Det går fint..
*kysser kinnet hans mange ganger, men slipper ikke klemmen*

Angela:
*har blikket på Theodin hele veien*
*har aldri sett ham slik før*
*ser han ikke engang prøver å komme seg unna Theranas klem som han pleier*
*blunker raskt og smyger seg tettere inntil sine egne foreldre*

Abraxas:
*holder en arm lettere rundt Ivory*
*snur blikket mot henne når han ser at Therana faktisk forblir rolig*
- Går det bra..?

Ather:
*legger armen om Angela*
*klemmer ekstra godt om henne*
*lar blikket gli på Sina, redd hun skal knekke sammen med*
- Vel.. dette er rart hva?
*smiler fort mot Alva og Angela*
- Hvem skulle tro for et år siden at.. dette faktisk skulle skje
*smiler spakt*

Ivory:
*helt på gråten*
- Stakkars unger.. bli sendt avgårde på denne skolen..
*legger en hånd foran munnen*
- Kunne de ikke bare blitt her hos oss?
*snur blikket mot Abraxas*

Angela:
*ser opp på ham med et lite smil*
- Godt spørsmål..
*svelger tungt*
"Kommer dere til å klare dere?"
*ser at begge foreldrene er nervøse*

Abraxas:
*smiler svakt av henne*
*kysser henne mykt i håret*
- Jo... det hadde vært deilig, hadde det ikke?
- Men de trenger litt frihet de med.
- De kan ikke bare gå rundt og passe på oss.

Ather:
*smiler varmt mot dem*
- Husk å se etter Alva nå da Sngie.
*blunker mot Alva*
*klemmer rolig om dem*

Ivory:
- Nei..
*hulker inn i hendene*
*ser på trillingene*
- Åå dere tre..!
- Dere er så.. fulle av liv!
*smiler varmt mot dem*
- Jeg er blitt så glad i dere

Angela:
*smiler svakt og nikker*
- Lover.
*mener det faktisk for en gangs skyld*

Max:
*flirer lett av Ivory*
*skal til å sende en kommentar, men får et blikk av Abraxas*
*så nikker bare*
- Ta vare på pappa da.
- Han tror han er tøff, men han er egentlig ikke det ass

Abraxas:
- Hey!
*ser mot sønnen som bare flirer*
*rister oppgitt på hodet*
- Unødvendig kommentar. Hva har jeg sagt om dem?

Ivory:
- Du har når rett Max..
*må tørke tårene*
*får en uventet klem av Terina*

Terina:
*himler med øynene når hun klemmer Ivory*
- Du er så søt.. vi er glade i deg og.
*flirer når Ivory trekker seg fra*

Ivory:
- Dere søte..
*lar blikket gli på alle fire*
*legger instinktivt hånden mot magen*
- Masse masse lykke til.

Therana:
*kan høre toger fyrer opp*
*kjenner sønnens muskler strammer seg og klemmer ennå hardere*
*stryker ham igjennom håret*
*kysser nakken hans*
- Det ordner seg.
- Du er så sterk skatten min.

Lewis:
*ser kjapt på Therana og Theodin*
*hadde ikke forventet at sønnen skulle være den som slet mest med følelsene*
*kjenner seg noe overrasket*
*legger en hånd på skulderen hans*
- Teo... kom nå..
- Det går bra..
*ser han motvillig slipper Therana*
*kan se på Therana at hun tvinger seg rolig*
« Hvordan blir reaksjonen hennes etterpå?»
*stålsetter seg*
- Hei.. kom her..
*gir sønnen en kjapp klem*
- Nyt tilværelsen.. nyt å vær litt normal.
*smiler kjapt*

Noira:
*stiller seg med Theodin*
*ser kjapt etter Alexander og Angela med blikket*
*ser rolig på broren som gjør det han kan for å skjule tårene, men feiler*
*vet brått ikke hva hun skal gjøre selv*

Abraxas:
*blir helt rørt av Terina*
*fanger dem alle tre i en klem før de får gå*
- Oppfør dere nå.. ta vare på Alex.
*vil nesten ikke slippe dem, men må til slutt*
*fanger Alexander i en klem etterpå*
- Ha det kjekt, Alex.. og ikke nøl med å sende brev om det skulle være noe.. hva som helst.
*ser alvorlig på ham til han nikker*

Alexander:
- Lover.
*smiler spakt*
- Hade, Ivory.
*gir henne en klem også før han skyndter seg mot Noira*
*fanger hånden hennes raskt*

Angela:
*klemmer lenge, lenge om foreldrene, helt til de er nødt til å gå*
*roper etter trillingene*
*nikker mot Alva, og ser de skjønner tegningen og tar henne med seg*
*går noe usikkert mot kjæresten*
- Kom da, Theo.. Så finner vi oss en god kupé
*smiler søkende mot ham*

Terina:
*legger merke til Ivorys hånd men sier ingenting*
*går kjapt sammen med søsknene mot toget*
*snur seg og vinker mot Abraxas og Ivory*

Therana:
*gir ungene sine en siste klem*
*smiler varmt mot dem begge*
- Lykke til
*gir Alexander og Angela en kort klem til*
- Løp nå..

Theodin:
*går nølende med Angela ombord*
*hører Alexander og Noira kommer like bak*
*kjenner nervene begynner å roe seg av å være i bevegelse og i gang*
*går inn i en av de ledige kupeene*
*kaster et blikk mot perrongen*

Lewis:
*legger forsiktig en arm om Therana*
*kjenner hun knuer om hans andre*
*hviler haken mot skulderen hennes*
- De kommer til å kose seg.
*kysser henne i håret*
- Vi gjorde det rette nå

Abraxas:
*smiler svakt av Ivorys ustoppelige gråting*
*tørker kinnet hennes raskt*
- Jeg sa det til dem ista.
- At du er.. at vi er..
*senker stemmen*
- Så de vet det.
*smiler svakt*
- Tok det fint.

Max:
- Får vi alle sammen inn i en tror dere?
*flirer lett og drar opp en av dørene*
- Hei, Theo, inn hit!