Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Helt sikkert.
*presser lippene sammen*
- Han må bare få gå.. Han blir bare sint hvis ikke..
*klemmer seg tettere på Alex*
*nyter å være alene*
- Jeg vil ikke inn på kjøkkenet

Therana:
*flirer tilbake mot Lewis*
- Dust.
*blir bare stående og se på*
*ser Abraxas blir stående med ryggen til*
*kunne ikke brydd seg mindre*
- Hvordan er avisene med deg nå?

Lewis:
- Alt er glemt.
*smiler beroligende*
- Har Theodin nevnt modell jobben for deg?
*lager et grimase*

Therana:
- Hva!?
- Nei?
*ser overrasket på Lewis*
- Hva prater du om?

Alexander:
- Ikke jeg heller
*stryker henne over ryggen*
*ser ned på henne*
- Tror du vi klarer å bo for oss selv?

Abraxas:
*må minne seg selv på at dette er for Alex*
*slenger grønnsakene opp i en form og slår på ovnen*

Noira:
- Ja?
*smiler spakt*
- Hvorfor ikke?
*ser forskende på ham*

Lewis:
- Theodin har fått en model jobb.
- Han har takket ja til og med..
*flirer*

Therana:
- Det er jo.. Hvorfor flirer du?
*slår i armen hans*
- Hallo, det er jo.. Kult!
*flirer selv av ordvalget*
*hører grønnsakene dundrer ned i pannen*
*ser irritert mot Xas*

Alexander:
*skjønner han kanskje ikke burde spurt om det*
*ser hun sier ja med den største selvfølgelighet*
*rister raskt på hodet*
- Det blir fint
*smiler tilbake*

Abraxas:
- Sorry.
*smiler kort*
- Bra for Theo
*nikker kort*
*vasker hendene i vasken*

Noira:
- Alex..
*smiler forsiktig mot ham*
- Kan du være så snill å si hva du tenker?
*sukker noe oppgitt*

Therana:
- Ja akkurat!
- Og du er samboer med en sanger så hold snavla di
*ser kort på Lewis*

Lewis:
,*flirer bare mer*
- Men kjære Ana, jeg har da ikke sagt noe på det.
*ser opp på henne*
- Det er jo.. Fint!

Therana:
- Fint!
*ser advarende på ham*

Alexander:
*nøler lenge*
*rister på hodet*
- Det er ikke farlig
- Det er ingenting
*smiler så overbevisende han kan*
- Kan vi gå på rommet ditt?

Abraxas:
*snur seg med ryggen til dem*
*himler med øynene mens han tørker av benken*

Noira:
*mister smilet*
*slipper ham sakte*
- Alex..
*hører morens stemme*
- Hva..?
*snur seg*
- Ja jeg kan dekke på..
*ser kort på ham og går etter moren*

Alexander:
- Noira...
*ser etter henne og svelger tungt*
*snur seg mot veggen og dunker hodet inn i den*
- Idiot..

Abraxas:
*rekker bestikket til Noira når hun kommer inn*
- Trillingene ble så glad for å høre at du er våken igjen
- De kommer innom når ting har roet seg litt

Noira:
- Ja.. Så hyggelig.. Si de må det
*smiler åndsfraværende*
*konsentrerer seg hardt om bestikket som skal på bordet*

Abraxas:
*ser det er noe som plager henne*
*holder fatene tilbake når hun kommer for å hente dem*
- Alex er ikke så god på.. på, vel, dette
- Barndommen hans har ikke vært lett.. skjønt han sikkert har fortalt deg mer om den enn til meg
*skotter fort mot gangen*
*sukker litt før han snakker igjen*
- Han har ptsd, Noira

Noira:
*ser med en vaktsom mine på Abraxas*
*rekker hendene ut mot fatene hans*
- Okey..
*føler seg helt nummen*

Abraxas:
- Som innebærer at han unngår det som er vanskelig
- Ikke klarer å sove.. er veldig sensitiv
- Gjenopplever ting han har opplevd..
*holder blikket på ansiktet hennes*
- Det er ikke dette du trenger nå
- Men nå er vi engang her
- Og han går til behandling
*ser rolig på henne*
- Jeg hadde håpet han hadde sagt noe.. men han vil vel skåne deg
*smiler fort*

Noira:
*napper fatene ut av hendene hans*
*snur seg vekk fra ham og går kjapt ut mot spisestuen*
*setter fatene fra deg og går med stive ben mot gangen før hun kjenner det svimler og hun svimler av, *

Therana:
*løfter blikket mot datteren når hun kommer*
*synes hun ser veldig medtatt ut*
- Noira.?
*ser hun så segner om*
*er kjapt borte med henne*
- Lewis!!!
- Noira..
*rister i henne*
- Hei skatt.. Der var du jo..
*klemmer henne inntil seg*
*hører datterens pust går raskere og raskere før hun begynner å gråte*
*kjenner krefter raser i henne*

Abraxas:
- Faen...
*skyndter seg etter dem*
*ser Alex har hørt oppstyret også, og ser han kommer nærmere*

Alexander:
*er blitt likblek*
- Hva skjedde?
*kneler ned vedsiden av Therana og Noira*
- Noira?

Therana:
*klemmer rolig om datteren*
*ser kort mot Lewis*
- Jeg har henne med hjem.
*kysser datterens panne*

Lewis:
*blir stående på sidelinjen han med*
*biter kjeven sammen*
- Du burde hvile deg Noira..
*sukker*
- Vi møtes igjen en annen dag
*ser så på Alex og Abraxas*

Alexander:
*skjønner at det ikke inkluderer ham*
*kjenner hjertet faller i brystet*
*hører Abraxas sine skritt bak seg*
*klemmer forsiktig om Noiras hånd med sin før han reiser seg*

Abraxas:
*nikker*
- Du trenger å hvile du og, Alex
- Det har vært lange dager for deg.

Lewis:
- Jeg følger dem ut.
*ser kort på Therana*
*går kjapt ut med dem*
*sukker tungt*

Abraxas:
*ser bort på Lewis etter at de har fått jakkene sine på seg*
- Si at Therana må sende en oppdatering

Lewis:
- Klart.
*smiler stramt*
- Ta vare på fyrsten

Abraxas:
*merker at Alexander blir anspent*
*ser stramt på Lewis*
- Han heter Alexander
- Og du har å kalle ham hva han heter

Lewis:
*Stanser opp*
*hever hendene rolig*
- Alexander.
*smiler stramt*

Alexander:
*ser fort på ham*
*kjenner kreftene i ham river så det er nesten ubehagelig*
*snur seg og går ut døren*

Abraxas:
*går raskt etter Alexander*
*merker bakken rister lett, så lar ham gå først*
*ser hendene hans er knyttet hardt sammen*

Theodin:
*vandrer etter sporen*
*ser en lagerbygning gjemt bak andre*
*kjenner det er rette stedet*
*sniker seg nærmere*
" Hun er her"

Renata:
*sukker og holder over mikrofonen*
*snur seg mot de andre*
- Hva er galt med dere i dag?
- Ta en pause
*går irritert av scenen og for å finne seg et glass vann*

Theodin:
*klarer å snike seg inn*
*holder seg skjult bak forheng*
*holder øye med henne*
" Jeg trenger ham...."
*fnyser*