Harry Potter - New and Improved

Max:
*stirrer på Terina og kvasten*
- Det har offisielt klikka for hu...

Emmeline:
*rynker brynene ved synet av blomstene*
- Hmm...
- Vent litt..
*sniker seg ut av kjøkkenet og opp trappen*

Ivory:
*går frem og tilbake på rommet til Max og lar urtene sive rundt i luften*
*mumler bevegelsene*
- Må demonene gi slipp og hjertet og sinn rent

Emmeline:
*rynker pannen når hun hører stemmen hennes*
- Hva..
*går nærmere, og ser at hun er på Max' rom*
- Hva gjør du?
*ser skarpt på henne*

Ivory:
*skvetter når hun hører Emmelin*
*kaster urtene ut vinduet*
- Fy så mye støv..
*går kjapt mot senga*
- Max har glemt å re sengen..

Emmeline:
- Hva er det?
*holder blikket på henne*
- Hva kastet du ut vinduet?
*går raskt nærmere*

Ivory:
*snur seg mot henne*
*smiler stramt*
- Blader bare.

Emmeline:
*ser fortsatt skeptisk på henne*
*smiler kort*
- Mhm...
*legger armene i kors over brystet*

Ivory:
- Gutteblader..
*smiler stramt*
- Gråt Isac?

Emmeline:
- Nei...
*hipser på lillebroren*
- Han har det fint
- Det har Max og
*snur seg på hælen*

Ivory:
- Ja skulle han.. Skulle han ikke det?
*ser nervøst på henne*
- Emmelin..

Emmeline:
- Jeg vet ikke jeg
- Men jeg vet hva du prøver på
*setter bena nedover gangen*
*holder stramt om Isac*

Ivory:
*biter seg nervøst i lippa*
*kjenner blodsmaken brer seg i munnen*
- Emmeline, stopp!

Emmeline:
*snur seg mot henne*
*hevet et bryn*
- Hva?
- Liker du ikke homser, men er redd for å si det?

Ivory:
*blir blekere og blekere*
*legger hendene for ørene når hun sier homser*
*leter etter ordene men kjenner hjernene blir grøtet*
*puster dypt*
- Det kan helbredes.
- Jeg forstår dere har et annet syn her.. Men burde det ikke prøves å helbredes?

Emmeline:
- Hvorfor det, hvis Max er frisk og lykkelig?
- Det er ingen sykdom
*ser bedende på henne*
- Han skader ingen, ikke seg selv heller
- Og Oliver er kjempehyggelig..!

Ivory:
*ser sårt på henne*
*rister stille på hodet*
- Det.. Han tror kanskje han er lykkelig.. Men han vil aldri se sitt barn bli født.. Føre genene videre..
*smiler sårt*
- Jeg ønsker alt godt for ham.

Emmeline:
- Han kommer til å hate deg for å si det der
- Og han liker deg faktisk per nå
- Du mister også meg og Terina
- Så..
*trekker på skuldrene*
- Men kjør på. "Kurer" ham du hvis det er verdt det

Ivory:
*blir stille*
- Kan dette være mellom oss?
*ser bedende på henne*

Emmeline:
- Lar du det ligge da?
*ser utfordrende på henne*
*hipser på Isac*

Ivory:
*krysser fingrene på ryggen*
- Jeg lover
*kjenner det renner svette ned tinningen*

Emmeline:
*hever brynene høyt*
- Javel
- Vi får se...
*går bort for å gi henne Isac*
*smiler kort*
- Pappa hadde ikke likt det han heller

Ivory:
*løfter hendene og tar imot Isac*
*blir stående og vurdere henne*
- Takk Emmeline.. Det skal jeg ikke glemme
*klemmer sønnen tett mot seg*

Emmeline:
*hever brynene lett*
*smiler kort*
- Jeg liker deg
- Men Max, Ina og Alex betyr alt for meg så..
- Det er et enkelt valg om det skulle bli sånn
*snur seg og går ned mot kjøkkenet igjen*

Terina:
- Hva skjer?
*ser forskende på søsteren*
*rynker pannen hardt*
*synes hun ser forbannet ut*
- Hva..?

Emmeline:
- Ikke no
*griper en tallerken med mat*
*trekker pusten og tar seg sammen*
- Hva snakker dere om?
*smiler varmt mot søsknene*