Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Er en designer for klær og sånn.. Mer mot sport da, rumpeldunk..
*smiler kjapt*
- Er da..penger

Alexander:
- Kult... grattis
*smiler varmt til ham*
- Og takk for at du.. får meg til å tenke på noe annet

Theodin:
*smiler kjapt*
- Anytime..
*lener seg mot veggen*
- Må øve meg på posering og greier

Alexander:
*smiler forsiktig*
- Ja...
*vender blikket mot vinduet*
- Da får du noe annet å tenke på i det minste

Theodin:
- Og damene digger det.
*flirer svakt*
*rynker pannen svakt*
- Før barnet.. Hvordan så drømme fremtiden ut?

Alexander:
- Vet ikke
*ser ærlig på ham*
- Jeg har aldri tenkt på det
- Sikkert dra tilbake til skolen.. kanskje, vet ikke
- Jeg har liksom aldri tenkt på et liv utenfor Syria før

Theodin:
*har ingen problemer med å forstå kameraten*
- Fra fyrstearving til fattig småbarnspappa.
*smiler stramt*
*sukker*
- Det er to forskjellige verdener..
*smiler stramt*
- Jeg følte meg levende i Draconiz

Alexander:
- Jeg har ikke følt meg hjemme noe sted
- Bare hos Noira...
*senker blikket igjen*

Theodin:
*smiler varmt*
- Da er du heldig.
*stryker hendene over lårene*

Alexander:
*nikker stille*
- Ja...
- Så lenge jeg ikke roter det til
*svelger tungt*

Theodin:
- Noira er.. Hun er fin
*smiler varmt*
- Og forståelsesfull..
- Så lenge dere ikke lar alle blande seg så ordner det seg... Tror jeg

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
- Ja jo kanskje det
*løfter blikket igjen*
- Jeg håper det

Theodin:
- Det ordner seg.
*smiler fort*
- Nå når det roer seg litt så får dere sjans å finne ut av litt.

Alexander:
- Mm...
- Jeg får gi henne litt tid..?
- Det sier Xas
*fikler med hendene*

Theodin:
- Drit nå i Xas..
- Gjør det du føler for og.. Du kjenner henne bedre enn Xas.
- Og trenger du en pause så avtal det med henne
*smiler fort*
- Jeg kan være mellommann

Alexander:
- Jeg vil ikke mase på henne
*ser mot vinduet*
- Hun besvimte isted
*svelger tørt*
- På grunn av noe om meg..
- Så jeg vil ikke pushe det

Theodin:
*rynker pannen*
- Du.
*ser alvorlig på ham*
- At Noira svimte av hadde sikkert lite med deg å gjøre.
- De andre sirklet rundt henne.. Hun har vært i koma i månedsvis.

Alexander:
- Det var om meg...
*men rister det bort*
*nikker kort til det han sier*
- Ja
*trekker stille på skuldrene*

Theodin:
- Ingenting med deg er så jævlig at hun svimer av.
*hever øyenbrynet*
*smiler kjapt*
- Sant.
- Noira tåler det, men der er mye som skjer i kroppen hennes nå.

Alexander:
- Ja...
*mumler*
*lener hodet mot veggen*
*faller i stillhet og ser mot vinduet*

Theodin:
*smiler forsiktig mot ham*
*kjenner blikket forsvinner mot vinduet også*

Ivory:
*smiler varmt mot trillingene*
- Hei..
- Sultne?
*hipster på Isac*
*nikker mot bordet*
*ser Max setter seg ved sin vante plass*
*mumler mens hun går mot kjøkkenet*
" La urtene rense deg for det onde"

Max:
*syns Ivory ser på ham på en veldig rar måte*
*smiler fort mot henne*
- Ser digg ut..
- Takk
*trekker tallerkenen sin til seg*

Emmeline:
- Hei du..!
*er borte hos Isac med en gang*
- Kan jeg holde ham litt?

Ivory:
*skvetter til*
- Selvfølgelig
*smiler varmt*
- Jeg skal bare opp en tur.
*går bestemt opp trappen og mot rommet til Max*

Emmeline:
- Javel...
*ser etter henne med lett hevede bryn*
- Hva skjedde der?
*ser mot søsknene*

Terina:
*rynker pannen*
- Vet ikke..
*mumler*
- Au..!
*ser mot bordet*
- Hva var..
*bøyer seg ned og kikker under*
- Hva faen!?
*drar frem en tørket samling med blomster*
- Hva er  det der!?