Harry Potter - New and Improved

Therana:
*snur seg bort og prøver å samle seg*
*legger hendene foran ansiktet*
" Jeg er ikke gravid... Jeg er ikke gravid... Jeg vet jeg ikke er gravid!! Eller er jeg!?"
*kjenner panikkangst griper tak i henne igjen*
*hulker og gisper etter luft*

Abraxas:
*kjenner panikken begynner å snike seg innpå ham og når hun ikke gir seg*
- Se på meg.
*legger til slutt hendene over hennes og trekker dem bort*
- Se på meg
*tvinger blikket hennes i sitt*
- Pust rolig.. Du kan klare det.

Lewis:
*hører hvordan det knaser i døren og at den smuldrer til aske*
*kjenner raseriet fremdeles koker i ham*
*lukker øynene og ser Xas og Ana i sofaen,*
*knytter hendene sammen*
" Du må inn og roe henne ned... Da ser hun at hun trenger deg."
*åpner øynene og sniker seg mot døra*
*ser Abraxas reiser seg i det Therana begynner å hyperventilere seg blå*
*kjenner en viss glede av å se henne lide*
*ser Abraxas tar tak i hendene hennes og venter bare på at det skal smelle igjen*
*kjenner skuffelsen slår ham som en vegg når Therana senker hendene og går inn i armene til Abraxas*
*blir stående å stirre på dem*

Abraxas:
*vil rope ut av lettelse*
*legger forsiktig en arm så lett han bare kan om henne*
- Det går bra...
- Jeg er her.
*kysser henne forsiktig i tinningen*

Lewis:
*biter seg i kjaken*
" Hvis han roer henne så lett..."
*innser at slaget er tapt*
*går sakte bort*

Therana:
*knuer seg inntil ham*
*kjenner lukten av ham og kan ikke tvile mer på hvem det er*
*gråter panisk og stille inntil ham*

Abraxas:
*føler seg fortsatt lett i hodet*
*hadde trodd han skulle få en på trynet av henne*
*vet ikke hva hun ser når hun får et slikt panikkanfall*
*setter seg forsiktig ned i sofaen med henne*
*lar henne krype inntil ham*
*legger begge armene om henne og vugger henne forsiktig*

Therana:
- Jeg er ikke gravid.. Jeg er ikke gravid..
*mumler mot skulderen hans*
*hikser*
*gjentar det igjen og igjen og igjen*
*men roer seg etter en laaang stund i armene hans*

Abraxas:
*svarer henne ikke*
*har ikke grunnlag til å tro på det ene eller det andre*
*men skjønner ikke hvorfor hun skal reagere så sterkt om hun ikke har en liten mistanke*
*hører pusten hennes roer seg etterhvert*
- Bedre...?

Therana:
*retter seg sakte opp*
- Jeg..
*flytter blikket mot badet*
- Jeg må bare sjekke..
*reiser seg kjapt og løper mot toalettet*

Abraxas:
*reiser seg sakte*
*går rolig mot badet etter henne*
*lener seg mot veggen mens hun gjør sitt på badet*

Therana:
*har et skap med så mange graviditetstest at hun knapt klarer å lukke det igjen*
*røsker ut en og gjør sitt*
*går nervøst frem og tilbake over gulvet og biter negler*
- Nå.
*snur seg og ser ned på den*
*begynner å gråte av lettelse*

Abraxas:
*åpner døren når han hører reaksjoner*
*ser med en gang hva det er*
- Ser du?
- Han er en jævla løgner
*fnyser*

Therana:
*hikser inn i hendene*
*puster tungt ut og klarer å roe seg kjapt*
*lukker igjen skapet og kaster prøven*
*skjelver ennå på hendene*
- Jeg ble så jævlig redd

Abraxas:
- Jeg skal dra og sterilisere meg som det første jeg gjør
*flirer litt lavt til henne*
*men blir alvorlig igjen like etter*
- Nei Shit det skjønner jeg ass...
- Han vet hvordan han skal trykke på knappene dine, Ana

Therana:
- Jeg mener det Xas..
- Hvis jeg hadde blitt gravid nå... Uten Adrian eller Delia eller Rafael..
*legger hodet i hendene*
*kjenner stemmen knekker*
- Jeg hadde utslettet London

Abraxas:
- Du er ikke gravid
- Så da slipper vi å tenke på det
*lener seg mot dørkarmen*

Therana:
- Nei men..
*svelger hardt*
- Han ble såret...

Abraxas:
- Ja..
*ser forskende på ham*
- Klart han ble
- Ikke så enkelt hva?

Therana:
*setter blikket i ham*
- Pell deg ut!
*freser og slenger døra igjen*

Abraxas:
*sukker og trekker seg unna*
*hører døren slamrer igjen*
- Therana...

Therana:
*orker ikke å bli snakket til i den tonen*
*går frem og tilbake over badegulvet*
*drar hendene over ansiktet*
"Misfoster."
*sukker tungt*
" Abraxas har rett han ville spille meg ut.. Men jeg klarte å roe meg.."
*setter seg ned inntil veggen og blir sittende i taushet og lytte til at pusten blir stadig roligere*

Abraxas:
- Greit..
- Jeg venter nede jeg
*stikker hendene i lommene*
*skjønte egentlig ikke helt hva som skjedde nå*
*går ned og begynner å rydde på kjøkkenet*

Therana:
*blir sittende lenge før hun reiser seg saktw*
*føler kroppen er mørbanket etter å ha vært så anspent*
*åpner og lukker døra stille bak seg*
*kjenner skammen brenner i henne*
- Xas..?
*hører noen romester på kjøkkenet*

Abraxas:
- Mm?
*snur seg*
*stopper med håndkleet i hånda*

Therana:
*stopper også opp*
*ser han forventer en form for unnskyldning men synes hun selv fortjener det også, så lar det hele ligge*
- Er det virkelig noe mer å tørke nå..?