Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Okei
*trekker på skuldrene*
- Er ikke min plass..

Ivory:
*ser sårt på ham*
- Det har vært mange forandringer for dere i det siste..
- Det blir ingen her..
*smiler forsiktig*
- Jeg forsvinner ikke

Alexander:
*smiler spakt*
- Jeg håper ikke det
- Du har vært skikkelig snill med meg

Ivory:
*smiler varmt mot ham*
*kjenner en tåre renner ned kinnet*
*stryker ham over ryggen*
- Du er så god og snill Alexander..
*ser fort ned på Isac*
- Jeg føler dere er mine.. Alle sammen.

Alexander:
*ser på henne med et skjevt smil*
*syns fryktelig synd i henne*
*vet trillingene ikke føler det samme*
- Takk
- Det har vært fint å ha deg her
- Du vet hvordan det var.. der..

Ivory:
*smiler sårt*
- Ja..
*sukker stille*
- Det gjør noe med en antar jeg..
*biter seg i lippa*
- Jeg føler meg veldig annerledes her.. Alt er så annerledes og fritt.. Men jeg forstår ikke alt og kulturen..
*rødmer*
*senker stemmen*
- Jeg forstår ikke alltid hva trillingene siee

Alexander:
- De sier ikke så mye interessant likevel
*flirer lavt til henne*
- Det er ikke så viktig

Ivory:
*fniser tilbake til ham*
- Du får oppdatere meg hva?
*smiler varmt*

Alexander:
- Mhm
*nikker til henne med et smil*
- Lover
*flirer litt*
*men vet allerede at det ikke skal skje*

Noira:
*går rolig inn mot kjøkkenet*
*smiler varmt når hun ser hvor tett Alexander sitter med Ivory*
*hører Terina igjen forteller hvor forferdelig Ivory er*
*snur blikket mot henne*
- Serriøst, hva feiler det deg!?
*blåser ut mot henne*
- Tror du hvem som helst ville flytte halve verden rundt med faren din, fordi hun virkelig elsker og setter pris på ham, og ta seg av alle barna hans og noen til!?
- For du snakker om mamma som ei dame som jeg overhodet ikke kjenner igjen!!
- Hadde pappaen min blitt sammen med Ivory så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å holde henne i familien!.
*ser Terina begynner å trekke luft for å si noe tilbake*
- Jævla naut!
*ser hun blir dyprød i ansiktet*

Theodin:
*begynner å le rått av søsterens torden tale og Terina uttrykk*
*klapper i hendene og på lårene*

Emmeline:
- Noira..
- Ikke vondt ment men du vet faktisk ingenting om pappa og Ivory
*smiler stramt*
- Så..
- Hold deg utenfor

Noira:
- Og dere vet ingenting, INGENTING, om mamma!
*ser hardt tilbake på dem*
- Hun er syk i hodet!

Theodin:
*mister smilet*
*rynker pannen mot søsteren*
*men holder seg taus*

Ivory:
*rynker pannen og lytter til hva som blir sagt i naborommet*
*sukker stille*
*reiser seg rolig*
*legger Isac som sover rolig ned i vuggen*
*finner en fille og vasker tvillingenes ansikter*

Alexander:
*hører Noira begynner å rope*
- Unnskyld meg...
*reiser seg og kommer ut i stuen*
- Hva er det som skjer her egentlig?

Noira:
*snur seg og ser på Alexander*
- Søstrene dine som mener at mamma er verdens kuleste menneske!
- Det er hun virkelig ikke, hun er gal!
*sukker tungt*
- Hun er syk
*snur blikket mot søstrene*
- Hun er virkelig syk, hun kommer til å ødelegge Abraxas igjen

Emmeline:
*ser sårt på Noira*
- Det er ikke sant...
*legger armene i kors over brystet*
*men begynner sakte å tvile*

Alexander:
*svelger til det Noira sier*
*ser sårt på henne*

Noira:
*snur seg mot broren*
*har et lite håp om at han skal støtte henne*

Theodin:
*legger armene bak nakken*
*sukker tungt*
- Som sagt det et slutt om en uke likevel..
*ser sårt på Noira*
- Mamma har monstre i skapet men det har vi vel alle..

Noira:
*ser kort på ham*
*presser lippene sammen*
- Hun har litt mer enn monster.. Faen meg demoner..
*mumler*

Ivory:
*kommer rolig ut i gangen*
*smiler forsiktig mot dem alle*
- Jeg vet ikke med dere.. Men det er så kaldt ute og... Da liker jeg godt varm sjokolade.. Vil dere ha?
- Jeg kan godt lage!

Max:
*hører det blir helt stille*
*ser mot Ivory og smiler svakt*
- OK... ja takk

Alexander:
*ser lettet mot Max*
*legger armen om Noira*
- Vi kan godt hjelpe?

Terina:
*blir stille og smiler kjapt*
- Har vi ikke boller?
*reiser seg og går også mot kjøkkenet*

Ivory:
*smiler varmt mot dem*
- Da setter vi i gang dere mens minsten sover hva?

Alexander:
*smiler varmt til henne*
- Ja gjerne
*følger etter dem til kjøkkenet*
*finner frem krus*

Abraxas:
*har funnet tilbake til sengen igjen*
*holder armen om henne*
*begynner å humre litt for seg selv*

Therana:
*ligger naken og tett inntil ham*
*løfter blikket mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Hva?
*flirer med*

Abraxas:
- Bare... ingenting
*ser ned på henne med et flir*
*kysser henne mykt*

Therana:
- Bare... Ingenting?
*smiler lurt tilbake*
- Åsså er det så morsomt?
*flirer tilbake*

Abraxas:
- Du kommer til å slå meg i armen om jeg sier det
*hever et bryn*
- Og jeg vil helst være fri for blåmerker

Therana:
*er kjapt oppe og setter seg skrevs over ham*
*smiler lurt og hever øyenbrynet*
- Si det..
*samler det våte håret og smeller det mot brystkassen hans*
*hører det lager en piskelyd i det det treffer*

Abraxas:
*flirer og legger hendene til rumpa hennes*
- Okei.. nå skremmer du meg på ekte
- Og forresten.. gjorde vondt!
- Jeg bare tenkte på at det er vel sånn det blir med oss
- Krangling, trøsting.. het sex i dusjen
*trekker henne nærmere seg*