Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*skvetter til*
*ser på henne, nesten skremt*
- Ingenting...!
- Det er alt
*svelger hardt*
- Jeg....
- Ivory er kjempelei seg...

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*griper et pledd og drar det om seg*
- Leker med meg? Hva mener du?

Therana:
*fnyser lett*
- Ja det er hun nok..
- Du vet hun ble sammen med Abraxas fordi han var et lett bytte?
- Hørte du aldri ryktene blant tjenerne du om henne?
*hever øyenbrynet*
- Rafael sa aldri noe?

Noira:
*sukker oppgitt*
*er takknemlig han dekker seg noe til*
*ser tomt på ham*
- Du kjenner henne Xas..
*hever øyenbrynet*
- Hun kjeder seg..

Alexander:
- Det er ikke sånn
- Hun er ikke sånn
*prøver å vrikke armen sin ut av grepet hans*
- Men uansett...
- Hvis dere prøver nå og det ikke funker...
- Hva skjer da?

Abraxas:
*legger hodet litt på skakke*
*ser alvorlig på henne*
- Det er ikke slik.

Therana:
- Jo det er hun.
*slipper ham*
*hever øyenbrynet*
- Da funker det ikke?!
- Hva vil du frem til?!

Noira:
*møter blikket hans*
- Tenk deg om.
*smiler stramt*
- Pappa er plutselig singel... Men ute på kjøret.. Så hun er med deg i mellom tiden til han kommer seg igjen.. Eller bedre, finner en mer mektig..
*trekker på skulderen*
- Jeg vet ikke om hun tenker over det.. Men det et et mønster her

Alexander:
- Bare...
*begynner å bli frustrert*
- Klarer dere å samarbeide da?
- Han har nok å fokusere på fra før
- Med et knust hjerte så kommer vi til å miste han helt
*blir tynnere i stemmen*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
- Har dere snakket om dette?
- Du og Alex?
*sukker tungt*
- Dette er mellom oss voksne
- Ikke dere

Therana:
- Alex..
*legger hendene på kinnene hans*
*holder blikket hans*
*kjenner raseriet slipper når stemmen hans blir tynnere*
- Jeg skal ikke knuse hjertet hans.. Det ville jeg aldri gjort
- Og ting har vært vanskelige før.. Men nå er alt fra Draconiz borte og bak oss..
- Det er ingen hinder lengre.

Noira:
- Eh nei.
*smiler kaldt*
*hever øyenbrynet*
- Det er ikke bare det.
*legger hånda over magen*
" Er du virkelig så dum!?"

Alexander:
*kjenner han skjelver*
- Lover du?
*ser sårt på henne*
- Du må love

Abraxas:
*ser på hånden på magen hennes*
- Det er mellom meg og Therana, er det jeg mener
- Det går ikke utover deg.. eller Alex.. eller resten
- Det er et løfte

Therana:
*presser lippene sammen*
*slipper kinnene hans og legger armene om ham*
*klemmer ham inntil seg*
- Jeg lover, jeg lover..
*hvisker mot øret hans*
*kjenner tårene presser seg frem*
*blunker kjapt men kjenner likevel kinnene blir våte*

Noira:
*ser tomt på ham*
- Ikke si vi ikke prøvde..

Alexander:
*føler seg roligere i ett sekund*
*men ser for seg Ivorys ansikt igjen*
*kniper øynene sammen*
- Takk..
*svelger hardt*
*er stille når hun klemmer ham*
*kjenner det er deilig med en skikkelig omfavnelse*
- Elsker du han?

Abraxas:
*ser stille på henne*
*hever brynene lett*
- Hva sa Lewis?
*forstår ikke noe annet enn at han må ha sagt noe*

Therana:
*må flire av ham*
- Ja jeg elsker ham
*kjenner hvordan kreftene hans sakte roer seg*
*holder videre om ham*
- Nei jeg lager bare sirkus for å skremme vettet av dere unger tydeligvis..
*slipper ham noe*
- Jeg elsker ham.. Virkelig
*smiler forsiktig*

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Hei og hade...
- Og her er leiligheten..
*legger armene i kors*

Alexander:
*nikker sakte på nytt*
- Okei...
*smiler forsiktig*
*klemmer om hendene sine igjen*
- Bra.. det var bare det jeg ville vite egentlig...
*vet ikke hva han føler når han står fremfor Therana*
*er glad i henne men føler seg nesten utro mot Ivory*

Abraxas:
*smiler fort*
- Den er klar?
*ivrig etter å få samtalen på noe annet*

Therana:
*smiler rolig mot ham*
*sukker stille*
- Hør.. Jeg forstår at dette er skremmende.. Og jeg ser at det påvirker mange.
*smiler forsiktig*
- Men endringer er ikke alltid en dårlig ting?

Noira:
*snur blikket mot trappa*
- Jepp.
*sukker tungt*
*hører hun ikke kommer noen veg med ham*
" Fy faen du er dum som et brød..."

Alexander:
- Kanskje ikke for deg og p.. Xas
- Men for Ivory og Isac er det
*svelger*
- Men...
*trekker på skuldrene*
- Samme det
*mumler litt*

Abraxas:
*klør seg litt i hodet*
*syns dette er ubehagelig*
*trodde alle ungene ville dette og*

Therana:
*ser sårt på ham*
- Ivory tåler det.. Og hun har skjønt det har vært på gang lenge..
- Og jeg skal ikke holde Isac fra dere..
*fnyser*
- Slapp av.. Okei?

Noira:
*blir stående og bare se mot trappa*

Alexander:
*vet ikke hvordan han skal kunne gjøre det*
*men bare nikker og smiler fort*
- Jeg skal gå...
*tusler mot døren*
*ser overrasket på Noira når han kommer ned*
- Går det bra?

Abraxas:
- Du er ikke den eneste med bakholdsangrepstanker
*ser på Alexander med et sukk*
- Går det bra?
*får et lite nikk, men ikke øyekontakt*
- Okei..

Noira:
*kan se på Alexander og måten han går på at han er rolig*
" Hun har jattet med ham"
- Bakholdsangrep tanker?
*Ser kaldt på Abraxas*
- Er du dum i hodet!?

Therana:
*hører datteren stemme og det siste hun sier*
*rynker pannen hardt og skynder seg ned trappene*
- Noira.!
*Ser hardt og forskrekket på henne*
- Hva i alle dager?
- Si unnskyld til Abraxas,nå med en gang.

Alexander:
*ser over på Noira med rynkede bryn*
*men tør ikke å si noe*

Abraxas:
- Vel, dere kom hit for å prate oss ut av dette?
*ser fra Alex til Noira*
- Er det ikke sant?

Noira:
*ser kort på moren*
- Det gir ingen mening..!
- Hvorfor skal du kludre ham til nå!?
*drar hendene over ansiktet*
- Er det fordi du ikke får all oppmerksomheten her og nå?!
*legger en hånd over magen*

Therana:
*kjenner datterens ord treffer henne som en kniv i hjertet*
- Noira..
*vil bare synke sammen når hun ser sinnet hennes*
- Hva.. hva i alle dager..?
*mumler*

Noira:
- Jeg gjennomskuer deg, vet du det!?
- Det er faktisk jævlig lett om du bare ikke er så tykk i huet!
*biter kjeven sammen*
- Du driter i alle andre rundt deg du, så lenge du ikke kjeder livet av deg så!

Abraxas:
*har aldri sett lille Noira så sint før*
*ser at Alexander også bare stirrer på henne*
- Noira...
*men stopper seg selv fra å si noe*

Alexander:
- Noira, vær så snill
*ser bedende på kjæresten*
*spesielt på hånden over magen hennes*
- Tenk på blodtrykket ditt..!

Therana:
*ser skremt på datteren*
*legger hånda foran munnen og kjenner tårene siler*
*lukker øynene og snur seg bort*

Noira:
*hører Alexanders stemme langt borte*
*ser moren bare snur seg bort*
*kjenner hennes egne tårer pipler frem*
- Kan du ikke bare slutte!?
*skriker mot henne*

Alexander:
*ser Abraxas gå mot Therana for å legge en hånd om henne*
*legger en hånd til Noiras*
- Vær så snill..
- La oss gå..
*ser bedende på henne*

Noira:
*vil at Alexander skal slippe henne og la henne snakke ferdig, klarer ikke holde seg rasende når han tar i henne*
*lukker øynene sårt og hikser*
*snur seg og gjør tegn til å gå*

Therana:
*hører døra går igjen i de de to forsvinner*
*hulker høyt inn i hånda*
*siger ned på kne på gulvet*

Abraxas:
*setter seg på huk foran henne*
*stryker en hånd over håret hennes*
*vet ikke hva han skal si, klarer ikke å si noe*

Alexander:
*holder en arm beskyttende om henne*
*fører henne bestemt opp mot rommet sitt når de kommer tilbake til huset*
*får forvirrede blikk fra trillingene, men driter i dem*
- Legg deg ned
*ser bekymret på Noira*
- Vil du ha noe..?

Therana:
*får ikke frem et ord på lenge*
*legger armene om nakken hans og gråter stille*
- Er jeg en så dårlig mor..?
*hvisker hest og gråtekvalt*

Noira:
*rister på hodet*
*gjør som han sier*
- Du skulle latt meg snakke ferdig..
*mumler surt*

Abraxas:
*rister på hodet*
- Selvfølgelig er du ikke det.
- Hun er gravid.. hormonell..
*kjenner seg uendelig lettet når hun lar ham holde henne*
*drar henne tettere til seg på gulvet når hun legge armene om ham*
- Men vi burde nok ha snakket med dem først..

Alexander:
- Du hadde angret
*ser enda bekymret ut*
- Hvordan føler du deg?
*ser ned på magen hennes*