Harry Potter - New and Improved

Noira:
*leter så febrilsk etter en løsning, en avgjørelse, en veg ut av tankene at sinnet koker over når han igjen vakler*
- Men du er sikker nå?!

Alexander:
*vet ikke hva han skal gjøre når hun roper til ham slik*
*svelger hardt*
*senker blikket og nikker stille*

Noira:
*ser han nikker selv om han ikke møter blikket hennes*
*biter kjeven sammen*
- Greit.
*kjenner sinnet forsvinner og at kreftene avtae*
- Da får vi dra til sankt mungo.
" Du kan aldri få barn igjen Noira."
*kjenner smerten vrir i henne*

Alexander:
*vet ikke hva han skal si i det hele tatt*
*vet at et unnskyld ikke er nok*
*løfter blikket til slutt*
*ser hvor trist hun er*
- Du fortjener bedre enn dette... unnskyld

Noira:
" Du kommer aldri til å kunne føde barn"
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner tårene triller*

Alexander:
*kommer bort mot henne*
*svelger tungt og setter seg stille ned i sofaen*
*legger hånden forsiktig på låret hennes*

Noira:
*legger hodet i hendene*
*bøyer seg frem og ligger med hodet i hånda hans*
*kjenner det blir vanskelig å puste*
- Jeg er redd det skal ødelegge oss

Alexander:
*nikker forsiktig*
*løfter den andre hånden og stryker henne over håret*
- Kommer du til å hate meg...?
- Jeg har tatt fra deg noe som er kjempeviktig for deg..

Noira:
*svelger hardt og unnviker blikket hans*
" Når vi først skal være ærlige..."
- Jeg...
*vet ikke hva hun skal svare*
*ser fortvilt på ham*

Alexander:
*trekker hånden sakte til seg*
- Jeg vil ikke miste deg.
*ser like fortvilet tilbake på henne*

Noira:
- Jeg vil ikke miste deg heller.
*kjenner hjertet knuser bit for bit*

Alexander:
*lener seg fremover med ansiktet i hendene*
*står plutselig ovenfor et umulig valg*

Noira:
*ser han føler seg like jævlig som seg selv*
- Jeg vil ikke at frykten skal vinne Alex.
*stryker ham igjennom håret*

Alexander:
*kjenner det er deilig når hun stryker ham gjennom håret*
*men hører at hun fortsatt vil noe annet enn ham*
- Det er ikke bare frykt, Noira, det er reelt

Noira:
*presser lippene sammen*
*bestemmer seg der og da*
- Jeg kommer ikke til å gjøre det.

Alexander:
*blir stille*
*kjenner frykten virkelig griper om ham*
*ser for seg alt han har måttet gjennomgå*
*føler seg nesten sveket av henne*
"Bryr hun seg ikke?"
*retter seg opp til slutt*
- Det er ditt valg til syvende og sist...

Noira:
*ser han trekker seg inn i skallet igjen*
*snur blikket bort*
*knytter hendene hardt sammen*
- Ikke gjør det mitt og ditt..

Alexander:
- Neivel
*ser på ansiktet hennes*
- Men vi kan ikke bli enig i dette uansett

Noira:
*holder blikket hans*
*rister sakte på hodet*
- Og der var det over.. Var det ikke?
*kjenner sorgen går over i en fremmed nummen følelse*
*sitter stivt og dirrer*

Alexander:
- Hva er over?
*legger en hånd på armen hennes*
- Noira...
*ser fortvilet på henne*
- Jeg er her fortsatt om du vil ha meg enda
- Jeg forlater deg ikke.. eller babyen.

Noira:
*hører ordene hans*
*kjenner utmattelsen tar overhånd*
*setter seg inntil ham og hviler inntil ham*
*føler seg brått kvalm og syk*

Alexander:
- Jeg er her uansett...
*hvisker og legger en hånd forsiktig mot magen hennes*
*kniper øynene igjen*

Noira:
- Vil du hate meg..?
*hvisker stille*
*legger hånda si over hans*

Alexander:
*rister på hodet*
- Aldri.

Noira:
- Mener du det..?
*prøver å fange blikket hans*
*presser lippene sammen*