Harry Potter - New and Improved

Noira:
*snur blikket mot døra og kjenner så boblen sprikker*
- Alex..
*gnuer om knærna sine*
*kjenner tårene begynner å true*
*men presser dem bort når hun ser de andre i gangen*

Alexander:
*kommer ikke raskt nok bort til henne*
*setter seg ned på sengen og legger armene tett om henne*
- Det går fint... det går fint, jeg er her
*kjenner klumpen i halsen blir større og større*

Noira:
*klemmer seg tett inntil ham*
*holder blikket på Delia i døråpningen*
- Ungen vil ikke overleve..
*kjenner bitterheten som kommer*
- Jeg skulle hørt på deg

Alexander:
*trekker seg litt fra så han kan se på ansiktet hennes*
- De kommer til å ta det bort.
*ser trist på henne*
- Nå straks.. for å redde deg.

Noira:
*ser blekt på ham*
*snur blikket mot Delia igjen*
*presser lippene sammen*
*snur blikket tilbake mot Alexander*
- Får du bli?

Alexander:
- Sikkert ikke..
*svelger hardt*
- Men det går fint
- De skal jo hjelpe deg.

Delia:
*sukker av Alexander og Noira*
*snur seg mot Carcan*
- Hun bør overleve.
*ser lett advarende på ham*
- Hvis ikke går han ikke med på noe som helst..

Carcan:
- Hun overlever.
*snur blikket tilbake mot Delia*
- Jeg garanterer det.

Delia:
- Da har jeg ditt ord.
*ser inn mot ungdommene igjen*

Angela:
*har gått rundt hele rommet to ganger*
- Hvorfor er han borte så lenge..?!
*snur seg mot døren og roper mot den*
- Og skal ikke vi og få komme ut snart?!!

Carcan:
*nikker kort*
- Alexander.
*smiler stramt*
- Overlat henne til meg.

Noira:
*presser lippene sammen*
*klemmet seg inntil Alex*
- Røm..

Theodin:
*sitter frustert og ser på henne*
- Han får vel spesialbehandling...

Alexander:
*ser forvirret ned på henne*
*snur seg kort mot Carcan, før han vender blikket tilbake til Noira*
*rister kort på hodet*
*presser leppene sine raskt mot hennes*
- Jeg elsker deg

Angela:
*ser på ham med oppgitthet i blikket*
*sukker irritert og tramper med foten i bakken*
- Så hjelp meg litt her da
- Vi må jo prøve å komme oss ut?

Noira:
*ser tårefult på ham*
- Værsåsnill..
*kjenner lippene hans mot sine*
*ser han går kjapt*

Theodin:
*ser tamt mot døra*
- Tja..
*smiler stramt*
- Vi kommer ikke ut på den måten..

Alexander:
- Ikke uten deg.
*vil selv gråte når han ser at hun begynner*
*må snu seg for at hun ikke skal se det*
*ser at vaktene kommer nærmere, og går med tungt hjerte ut av rommet*
- Kan jeg få vente her? Vær så snill.

Delia:
- Du har bedre av å slappe litt av
*smiler kort*
*ser han blir blek*
- Vi passer godt på henne.
*nikker mot vaktene og lar dem føre Alexander til det nye rommet hans*

Angela:
*himler med øynene*
- Men å sitte på ræv vil hjelpe oss?

Theodin:
- Bruke hjernen og ikke tempramentet..
*smiler stramt*
*ser mot døra*
- Den er av jern..
*hever øyenbrynet*
- Hadde du hatt kreftene nå kunne du ha varmet den og jeg svingt opp hengselen.

Angela:
*kjenner håpløsheten brer seg over henne*
*vil ikke gråte, og ikke foran Theodin i alle fall*
*så begynner å skrike igjen heller*
- SLIPP OSS UT!
- SLIPP. OSS. UT!!!

Theodin:
*blir satt ut*
- Gela..!!
*reiser seg og går kjapt mot henne*
- Hei.!
*legger armene sine på overarmene hennes*

Angela:
*tvinger hendene hans av henne*
*legger dem foran ørene sine*
- Slipp meg!!!
*ser rasende på ham og hyler*
*hører døren brått slamres opp*

Delia:
- Angela..
*smiler noe surt*
- Bli med meg, vil du?

Theodin:
*slipper henne kjapt når hun hyler*
*stirrer skrekkslagent på henne*
*snur blikket mot Delia*
*tar et skritt og to bort fra Angela*

Delia:
*ser at Angale er redd*
*men at det likevel lyser kamp fra øynene hennes*
"Det der må vi bli kvitt.."
*får vaktene til å binde hendene hennes og bære henne ut derfra*
*holder blikket på Theodin etter at de er gått*
- Noen spørsmål, Theodin?

Angela:
*prøver å få seg løs hele veien*
*gir i alle fall nok lyd fra seg*
*blir slengt inn i et tomt, lyst rom*

Theodin:
*aner hvor de tar henne*
*snur blikket mot Delia*
- Mange fyrstinne Delia..
*svelger fort og nervøst*
- Men jeg skal begrense meg..
*senker blikket*
- Hvordan kan jeg stå til tjeneste?
*siger ned på et kne og kneler foran henne*

Delia:
*kjenner seg lettet for at han i det minste klarer å late som*
- Tålmodighet er det eneste jeg trenger fra deg akkurat nå
- Noira får barnet fjernet nå.. det er det beste for henne.
- Du kan se henne senere.

Angela:
*ligger lenge i øredøvende stillhet*
*ser plutselig en skikkelse som nærmer seg, og kjenner hjertet hopper*
- Alva?
*karrer seg opp på bena*
- Alva!
*er nesten helt fremme når hun ser søsteren står full i blod*
*blir blek og kjenner hjertet hamrer*
- Neineineineinei...
*strekker frem hendene for å hjelpe, men hører flere klynk rundt seg*
*snurrer rundt, og ser stadig flere ansikter, like sammentrukne i grimaser*
- Cario… mamma, pappa!
*ser hele familien dø rundt seg*

Theodin:
- Ja fyrstinne Delia.
*blir stittende så lenge han ikke får beskjed om annet*
*vil ikke inn i det hvite rommet igjen*

Delia:
- Fint.
*holder blikket enda på ham*
- Isabell har også spurt etter deg.

Theodin:
*kjenner svetten siler ned ryggen*
- Jeg skal holde avstand slik fyrstinnen instruerte meg til.
*svelger hardt og lukker øynene*

Delia:
- Beroligende…
- Vi ønsker vel ikke å sette unge på henne også, slik som med Terina?
*hever brynene lett*

Theodin:
" Hvordan søren vet hun det?!"
*presser lippene sammen*
- Nei fyrstinne.
" De vet mye mer enn vi tror!"