Harry Potter - New and Improved

Noira:
*klemmer seg skremt inntil ham*
- Har du sett himmelen?
*hvisker*
- Hva er det som skjer?

Therana:
*når inn mot det indre palasset*
*går bestemt fra dragegården etter å sluppet løs dyrene mot inngangshallen og slottsplassen*
*hører tordenet ruller over dem*

Alexander:
- På himmelen?
*skyndter seg nærmere*
- Hva faen...
- Dragene
*blir likblek*
- Fy faen.

Noira:
*stirrer opp på himmelen*
*hører døra går opp bak dem og ser Theodin*
- Teo..!
- Hva skjer?!

Theodin:
*lukker døra kjapt bak seg*
*kjenner det kommet et glis*
- Mamma.

Alexander:
- Virkelig?
- Men, Theo, hun har sluppet løs dragene
- Se!
*peker mot vinduet*
*svelger hardt*
- Og hvor er Gela?

Theodin:
- Jeg vet ikke.
- Det er kaos.!
- Men dere to må komme dere unna nå, Noira du kan ikke bli.

Noira:
*ser forvirret på ham*
- Men... Mamma.
*skjønner ingenting *

Alexander:
- Hvor faen da?
*ser oppgitt på ham*
- Kjelleren?

Theodin:
- La oss gjøre oss synlige... Så hun kan finne oss.
*smiler stramt*

Therana:
*kommer inn i tronsalen*
*blir stående og vente*
*kan se vaktene samler seg og omringer salen*
*blir stående og vente på at en av dem skal tre frem*
- Fyrstinne Delia.!
*tramper utolmodig*
*hører dragene brøler utenfor*
- Delia..
*syngende i stemmen*

Delia:
*stiger ut av rommet bak tronen*
*ser rolig på Therana*
- Du har sluppet løs Adrians kjæledyr, hører jeg.

Therana:
- Vel.. Jeg føler meg som en av dem.
*smiler syrlig mot henne*
- Fyrstinne...
*borer blikket i henne*
- Og mine barn.. Skal du ha dem her i bur også?

Delia:
- I bur?
*hever brynene lett*
- Åh, langt fra Therana
*kommer lenger ned i rommet*
- Jeg prøver å beskytte dem
- England kan ikke gjøre det.. det vet du
- Ikke engang med deg der

Therana:
*går frem og tilbake over gulvet*
- De er mine barn.
- Du skal holde fingrene dine langt unna

Delia:
- Du lar det samme skje med dem, som skjedde med deg
*ser alvorlig på henne*
- La oss ta vare på kreftene deres

Therana:
- Det som skjedde med meg var at min far voldtok meg.. Gjentatte ganger.
*ser kaldt på henne*
- Jeg kan garantere deg at jeg ikke skader mine barn.

Delia:
- Det tror jeg ikke heller
- Men landet du har plassert deg i gjør det
*sukker litt og ser alvorlig på henne*
- Du kan bli her hos oss, Therana
- Hjelpe oss med barnas krefter.. og vi kan hjelpe deg med dine

Therana:
- Og der begynner løynene..
*smiler kaldt mot henne*
- Du ser, vi ser veldig forskjellig på oppdragelse
*ser rolig på henne*
- Ble Adrian en god og trygg voksen?

Delia:
*tvinger frem et rolig smil*
- Adrian er her ikke lenger
- På tide å la ham gå, Therana.

Therana:
- Ble han en god og trygg voksen?
*ser kaldt på henne*

Delia:
- Han tok vare på dem rundt seg og hadde kontroll på kreftene sine
*ser kaldt tilbake på henne*
- Og du sier ikke noe nå som spotter minnet hans

Therana:
- Du ville ikke hørt på meg uansett.
*ser hardt på henne*
- Hvordan skal du hjelpe ungene?

Delia:
- Hjelpe dem med å videreutvikle kreftene
- Lytter du ikke når jeg prater?
*hever brynene lett*

Therana:
- Jo men jeg skummer over bullshitet ditt.
*ser rasende på henne*
- La oss gjøre en avtale.
*lukker øynene og prøver å roe ned sinnet*
- Du har et poeng

Delia:
*fnyser*
- Selvfølgelig har jeg et poeng
*setter seg rolig ned og fortsetter å se opp på henne*

Therana:
*blir stående og ser mot henne*
*svelger*
- Det er kunnskap her som vesten ikke har..
*presser lippene sammen*
- Men dere tar feil når det gjelder ytringsfriheten og valgfriheten.

Delia:
*rister lett på hodet*
- Vil du at barna dine skal være kompetente og trygge i kreftene sine?
- For det er det det står om.

Therana:
- Jeg vil at barna mine skal være barn.
*holder blikket hennes*