Harry Potter - New and Improved

Delia:
- De er ikke som normale barn.
- Ansvaret deres går utover det.
*ser alvorlig på henne*
- Det er på tide at dere innser dette.

Therana:
- For profetien?
*biter kjeven sammen*
- Alt dere har å skylde på er den jævla profetien..

Delia:
- Og deres beskyttelse
- Og andres beskyttelse..!
- Føler du deg trygg på å slippe dem ut i samfunnet slik de er nå?
- De er ikke stabile, Therana.. de trenger disiplin og opplæring.

Therana:
- Og en egen fri vilje!
*ser oppglødd på henne*
- Rafael valgte deg!

Delia:
- Fri vilje?
*ser forvirret på henne*
- Til å bruke kreftene ukritisk?
- Unnskyld meg.. men hører du hva du selv sier?

Therana:
- Nei.. Men selv velge om de vil ha barn.. Og med hvem..!
*ser sårt på henne*
- Stanse dyrkingen

Delia:
- Dyrkingen?
*fnyser lett*
- Vi stanset akkurat Noiras voksende mage, for at hun skulle leve
- Si meg, hadde vi gjort det om vi bare var opptatt av forplantning?

Therana:
*blir hardere i blikket*
- Ikke lat som det aldri har vært i tankene dine.
- Jeg har gått som en kasteball blant hoffet her!

Delia:
*sukker litt*
- Ja, vel..
- Mye av det som hendte med deg var utenfor min kontroll
- Men ting er annerledes nå

Therana:
*hever haken og blir stille*
- Hva er planen?

Delia:
*ser på henne og sukker litt oppgitt igjen*
- Som jeg har sagt...
- Gi dem passende opplæring i kreftene sine
- Det samme kan bli gitt til deg, om du er villig

Therana:
*legger armene i kryss*
- Av hvem?
*hever øyenbrynet høyere*

Delia:
- Våre dyktige mestre.
- Spiller det noen rolle?
*hever brynene lett*

Therana:
*begynner å flire*
- Adrian og Rafael sa det ikke var noen som kunne hjelpe meg.. Og de tok barna selv.. G
Og Ravel.
- Så selvfølgelig betyr det noe

Delia:
- Du har ikke trodd på noe annet av det de fortalte deg
- Hvorfor velger du å tro på det?

Therana:
*biter kjeven sammen*
- De holdt som regel ord...
*presser lippene sammen*
- Og Adrian elsket meg

Delia:
- Klart..
- Men han var også stolt
- Du var sterkere enn ham uten trening
- Hvordan ville det blitt når du var ferdig uttrent?

Therana:
*biter kjeven sammen*
*innser Delia kan ha et poeng om Adrian*
- Rafael hadde villet.

Delia:
*smiler kjølig*
- Påstår du at du kjente ham bedre enn meg?

Therana:
- Jeg kjente ham som min fiende.
*smiler kjølig*
- Du som din mann. Så ja jeg kjenner ham absolutt best.

Delia:
*ser lenge på henne*
*misliker å prate om Rafael i det hele tatt*
*kjenner hun blir ekstra sint av å høre Therana prate om ham*
*smiler kaldt til slutt*
- Vel.. han er ikke her lenger.

Therana:
- Som igjen leder til spørsmålet mitt..
*smiler syrlig*
- Du visste jeg ville komme Delia.

Delia:
- Kanskje.
*ser avventende på henne*
- Og du kom.

Therana:
*mister tålmodigheten*
- Få tilbake barna nå.
*går kjapt nærmere*

Delia:
*blir stående*
- Du har tre tikkende bomber på hendene.
- Og det er du som kommer til å få skylden når de går av om du tar de med tilbake nå.