Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*rynker brynene bekymret*
- Virkelig?
- Sa hun noe?

Terina:
- Hun virket veldig, veldig lei seg for at dere ukke har vært der..
*biter seg i kjaken*
- Hun begynte å grine når vi spurte..

Abraxas:
*blir stille*
*ser mot kjøkkendøren*
- Ja...
*mumler*
- Jobber med saken..

Terina:
*presser lippene sammen*
*ser ubehagelig ned mot bena sine*
- Hun sa at.. Lewis voldtok henne.. Flere ganger?

Abraxas:
*ser på henne som om han har misforstått*
- Hun sa hva?
- Sa hva?
*skyver seg fremover på sofaen*

Terina:
*hever blikket*
- Lewis... Og Therana?
*ser forskende på ham*
- Ikke Noira asså!

Abraxas:
- Ah.
*synker litt sammen*
- Ja...
- Ja.
*nikker stille*
- Det.. hvordan vet du det?

Terina:
- Hun er litt høylytt da..
*ser mot kjøkkenet*
*presser lippene sammen*
*vrir hendene mot hverandre*
- Uansett...
- Noira så helt elendig ut..
- Og Morten jaga oss ut

Abraxas:
*nikker og skjærer en grimase*
- Ja..
- Vel..
- Er Max hjemme og?
*reiser seg opp og går mot kjøkkendøra*
*ganske sikker på at Therana har hørt alt*

Terina:
- Ja tror det..
*ser hvor han er på veg*
*reiser seg sakte og går mot trappa*

Therana:
*legger hånda til brystet og hikser stille*
*hører skrittene hans*
*kommer seg halveis opp før han kommer inn*

Abraxas:
*lukker døren bak seg igjen*
*legger en arm om henne*
*drar henne inntil seg*
- Det gjør vondt, hva..

Therana:
*stortuter i halsgropen hans*
*hulker hysterisk*

Enya:
*har armene i kors over brystet*
*rister stille på hodet*
- Hva gjør vi kjære?
*ser Sophia går ensomt i hagen*

Abraxas:
*knuer armene om henne*
*legger den ene hånden i håret hennes*

Noah:
- Vet ikke..
*mumler*
*følger Sophia med blikket*

Enya:
*klemmer armene tettere om seg*
- Ikke et eneste ett av naboungene kom..
*ser på ballongene som henger i snorene*
*drar hånda fortvilt over ansiktet*
- Og tenk at ikke Ather engang kom med ungene..
*er så skuffet*
- Hun er jo ikke ond... Bare... Mye..
*ser på brennmarkene på terrassen og trærne like ved*

Noah:
*legger armen om henne*
*kysser henne i tinningen*
- Jeg skal gå ut til henne..
*slipper kona og stikker hendene i lommene*
*tusser ut mot barnebarnet*
- Hei, Soph

Sophia:
*spenner i en stein så den smeller mot trestammen*
*kikker fort opp på Noah*
*ser nedstemt ned i bakken*

Noah:
*setter seg ned og sukker*
- Ja..
- Dette ble ikke helt som vi hadde tenkt, hva?

Sophia:
*biter seg i lippa*
*spenner en siste stein i treet*
- Hvorfor kom det ikke noe..?

Noah:
- Jeg vet ikke, skatt
- Noen ganger så.. er ikke andre mennesker særlig høflige.
*holder blikket på henne*
- Hvordan føler du deg?

Sophia:
*henger med hodet*
- Lei meg.
*tvinner hendene sammen*
- Liker ikke andre mennesker meg??

Noah:
- De kjenner deg ikke.
- Så det er umulig.
*prøver å smile litt*
*strekker seg frem etter hendene hennes*
- Vil du gjøre noe gøy? Vi kan gjøre hva enn du vil

Sophia:
*rister stille på hodet*
- Jeg og mormor har jo bakt kake..
*mumler*
*begynner så å gråte*

Noah:
*legger hodet på skakke*
*løfter hånden og tørker kinnene hennes*
- Jeg er lei for det, skatten min..
*stryker den andre hånden over håret hennes*

Sophia:
*snufser og tørker seg under nesen*
- Kan vi kjøpe is?
*ser opp på Noah med store dådyr øyne*

Noah:
- Hva enn du vil.
*smiler svakt*
*reiser seg opp*
- Sjokoladesmak?