Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*trekker på skuldrene*
- Javel.. Jævla unødvendig..
*smiler skarpt*

Carcan:
*klemmer henne rolig mot seg*
- Jeg er her om du trenger meg.

Angela:
- Javel.
*stirrer tilbake på ham*
- Jeg er lei for at jeg såret følelsene dine
*freser mot ham*

Ruby:
*nikker*
*er fullt klar over hvor lett tilgjengelig han er*
- Har du fri i kveld siden du spør?

Theodin:
- Godt du takket hvis ikke hadde jeg voldtatt dritten av deg
*himler med øynene*

Carcan:
*humrer*
- Fri.. Hva legger du i det?
- Jeg har mer enn nok å gjøre...

Angela:
*ser lenge på ham*
- Jeg går til rommet mitt..
*snur seg på hælen og går vekk fra ham*

Ruby:
- Som hva da?
*legger haken mot brystet hans og kikker opp*
*hever brynene lett*

Theodin:
*blir stående igjen*
*sukker irritert*
" Den var kanskje i det drøyeste laget..."
*gnager på underlippa*

Carcan:
- Emilia jobber som en helt.. Hun kunne trenge en hjelpende hånd..
*hever øyenbrynet*

Ruby:
- Jeg vedder på at du kan hjelpe med det.
*smiler kort*

Carcan:
- Mhm..
*hever øyenbrynet*
- Hva? Ruby...

Ruby:
- Carcan..
*hever brynene tilbake mot ham*
- Du vet vel at folk forteller meg ting som skjer her.

Carcan:
- Folk er så dømmende..
*sukker irritert*
- Det er en del av prosessen!
*holder hardere om henne*
- De samme som kommer og får behandling, det er vel de samme som går og sprer rykter..
*lukker øynene utmattet*
- Jeg er så lei av å forsvare det jeg gjør

Ruby:
*trekker på skuldrene*
- Kanskje det er på tide å legge det fra seg.

Carcan:
*ser skeptisk ned på henne*
- Som hva?
*fnyser*

Ruby:
*trekker seg fra ham når han fnyser*
*legger armene i kors over brystet*
- For å gjøre noe annet?

Carcan:
*drar hånda igjennom det lange håret*
- Har du et spesifikt forslag?
*holder blikket håpefult på henne*

Ruby:
*sukker litt og smiler kort*
*kommer bort og legger armen sin i hans*
- Gå i hagen med meg..

Carcan:
*går rolig med henne igjennom rosehagen*
*kan se hoffmedlemmer hvisker og tisker når de går forbi*
" For noen sauer..."

Ruby:
- Det er lenge siden Adrian... gikk bort
- Og vi var ikke akkurat ekteskapelige i månedene før..
"Eller årene"
*kjenner hjertet synker litt ved tanken på det*
*rister tanken raskt bort*
- Og du har vært nær meg. Du kjenner meg.
- Du kjenner barna.

Carcan:
*blir paff, håpefull og lettet*
*ser forsiktig på henne*
*smiler kjærkomment*

Ruby:
- Men selvfølgelig..
*ser bort når han ikke svarer*
- Om du vil holde fast til jobben din, er du velkommen til det.

Carcan:
*legger armen om nakken hennes*
*trekker henne inntil seg*
*løfter haken hennes og kysser henne mykt*

Ruby:
*kysser ham tilbake*
*legger armene om livet hans*
- Da tar jeg det som et ja..
*mumler*

Carcan:
*humrer mot lippene hennes*
*stryker hånda opp i håret hennes og holder henne tett mot seg*

Ruby:
*stopper ham etter en stund*
*tar armen hans igjen*
*smiler lett*
- Daniel vil bli glad.. han ser virkelig opp til deg.

Carcan:
*holder godt om armen hennes*
*klarer ikke skjule det brede smilet*
- Jeg forguder ungene dine...
*ser varmt ned på henne*

Noira:
*står ved Alexander*
*kjenner sinnet koker i henne av å ikke kunne være med ham*
*løfter blikket mot fyrstinnen*

Ruby:
*senker blikket*
- Gjør du?
- De rakkarungene..
*men blir varm i kinnene*

Delia:
- Jeg kan se at dere har tatt et vanskelig valg.
*vinker Noira mot seg*
- Men i det lange løp er det nok det riktige også.

Carcan:
*flirer*
- Slekter fælt på moren?
*dytter lett i henne*
- Hvorfor skjuler du smilet ditt?

Noira:
*snur blikket sårt mot Alexander*
*presser lippene sammen*
*kjenner øynene vil gråte men har ingen tårer igjen*
*går sakte mot Delia*