Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Hjernevasket
*hvisker*
*har ingen problemer med å se for seg Ruby hviske ting i sønnens øre*
- Han burde fokusere på å beskytte Isa, ikke angripe deg

Abraxas:
*kommer inn på kjøkkenet*
*hører at hun mumler*
- Hva er det der?
*kommer nærmere for å ta en kikk over skulderen hennes*

Theodin:
- Ja..
*himler med øynene*
- Det.. ble litt emosjonelt den ene kvelden.. Og det var rett før hun ble gravid.
- Men vi gjør vanligvis ikke noe slik.
- Så vet du det.

Therana:
*skvetter når Abraxas kommer inn og slår hendene hardt ned i gulvet så gnistene står*
- Faen så du skremte meg!!
*drar hendene over ansiktet*
- Brev.. Denne Morten igjen

Angela:
- Ja ja
- Du trenger ikke å unnskylde deg
*mumler inn mot ham*
- Men det er fint å høre..

Abraxas:
*hever brynene og skjærer en grimase*
- Sorry
- Mente ikke å skremme deg
*kommer nærmere nå som hun har sett ham*
- Om Noira..?

Theodin:
*tar hånda hennes*
*ser alvorlig ned på henne*
- Det er du.
*smiler forsiktig*
- Dette er et skittent spill som vi må bare spille på... Men det er deg, og bare deg, jeg vil ha.

Therana:
- Jeg forstår det bare ikke..
- Lewis vil jeg skal holde meg unna... Jeg trodde denne Morten var hans macker?
*ser forvirret på brevet*
*sukker tungt*
- Men jeg kan ikke holde meg borte lenger.. Nathan er jo et par måneder nå, det kan ikke skade med kreftene mine rundt dem nå.
*mumler*

Angela:
*føler de har vært gjennom denne runddansen før*
*strekker seg opp for å kysse ham*
- Fint.. for du blir nok ikke kvitt meg på en stund
*smiler svakt*

Abraxas:
- Tja ikke vet jeg
*drar en hånd over kjaken og trekker brevet mot seg*
*skummer gjennom det*
- Hvis han og Noira er blitt nære så forklarer det det kanskje

Theodin:
- Kvitt deg nei..
*hvisker ned til henne*
*kysser henne mykt igjen*
*legger armene tettere om henne igjen*

Therana:
*presser lippene sammen*
- Kan du snakke med Lewis?
*ser kjapt på Xas*
- Ser jeg ham så..
*gjør en bevegelse som ligner eksplosjon *

Angela:
*har hørt så mange forskjellige ting om Theodin fra de andre jentene*
*men syns han høres overbevisende ut*
*vet ikke hvem hun skal tro på*
*kysser ham tilbake og tvinner bena sine mellom hans*
"Han er den eneste du har... du må stole på ham"

Abraxas:
- Så du vil dra?
*smiler skjevt*
*men blir mer alvorlig*
- Jeg skal ta meg av Lewis ja.. dukker han opp så..

Therana:
- Dreper jeg han.. Så hold han unna.
*ser alvorlig på Abraxas*
*presser lippene*
- Kan Max se etter tvillingene noen timer tror du?

Abraxas:
- Helt sikkert
- Jeg kan spørre
*går ut av kjøkkenet og roper opp mot Max sitt rom*
*kommer tilbake med et nikk*
- Ingen problem

Therana:
*nikker kort*
- Jeg bare.. Steller meg kjapt..
*smiler anspent*
*legger armene om seg selv og kjenner skuldrene nesten tar i haken*

Abraxas:
- Ja.. gjør det.
*ser etter henne*
*strekker seg etter brevet og leser gjennom det igjen*
*sukker*

Therana:
*kommer ned etter en god stund stelt*
*smiler stramt*
- Da.. Drar vi?

Abraxas:
*ser på henne og smiler skjevt*
- Du ser..
- Så fin du er.
- Ja.. la oss gå

Therana:
*smiler kjapt og går mot peisen*
*napper brevet med seg og ser ned på adressen*
*trekker frem flumpulveret og går inn*

Abraxas:
*kommer ut etter Therana*
*ser at Noira ser en blanding mellom sjokkert og glad ut*
*smiler prøvende mot henne*

Noira:
*sitter med Nathan til brystet*
*tror først hun ser syner*
- Hei..
*smiler usikkert*
*kjenner tårene presser på når Therana kommer nærmere*
*biter kjeven sammen og kjenner sinnet melder seg*
- Her er barnebarnet ditt.

Therana:
*går forsiktig mot Noira med et plaget utrykk*
*ser rolig ned på Nathan*
- Det var en stor klump..
*smiler prøvende*
*ser det harde i blikket hennes*
- Nydelig er han.. Og han ser frisk ut.
*ser hun mildner noe*
- Men det gjør ikke du vennen..

Noira:
*vil skrike til henne men ender opp med å tute*
*får moren ved siden av seg i sofaen*
*lar henne se ned på Nathan*

Abraxas:
*ser en mann som han tenker må være Morten i hjørnet*
*nikker til ham, og får et kort nikk tilbake*
*vender blikket mot bylten i Noiras armer*
- Hva heter han, Noira?

Noira:
- Nathan... Han heter Nathan..
*løfter ham bedre til slik at også Abraxas kan se ham*
*smiler sårt*
- Er alt bra med ham?!
*setter blikket i moren*

Therana:
*ser nervøst på henne*
- Får jeg?
*strekker hånda ut på magen til den lille*
*lukker øynene*
*blir sittende stille en stund*
- Han... er veldig, veldig kraftfull.
*ser alvorlig på datteren*
*kjenner magen synker*
- Du skulle ikke overlevd..

Noira:
- Så pappa hadde rett?
*ser moren nekter å innrømme det*
- Jeg hadde død om jeg ikke tok medisinen..
*ser ned på sønnen*
*hikser*
- Da var der verdt det

Abraxas:
*bøyer seg frem og kommer nærmere*
*smiler spakt av den lille babyen*
*hører mor og datter ikke kommer til å bli enig*
*vet Therana ikke vil innrømme sine feil*

Therana:
- Dere burde slutte nå!
*er sylskarp*
- Du ser ikke ut og vil du virkelig utsette Nathan for unødig skade?

Noira:
*kjenner lufta går ut av henne*
*biter kjeven sammen*
- Han er min sønn.
- Jeg bestemmer.
*søker Abraxas med blikket etter støtte*

Abraxas:
- Therana...
*ser på kjæresten med et tungt blikk*
- Vær så snill.
- Kan vi ikke prøve å ha et fint øyeblikk?

Therana:
*ser stramt på Abraxas*
- Morten?
*snur blikket mot ham*
- Hva mener du?
*tar seg i å studere mannen foran seg*

Morten:
*står i døråpningen*
*møter Theranas blikk*
*retter seg mer opp i ryggen*
- Jeg er her for å støtte Noira.

Therana:
- Virkelig?
*smiler syrlig*
- Jeg tviler...

Noira:
*hører at møtet med moren blir akkurat slik hun hadde fryktet*
*biter kjeven hardt sammen*
- Mamma!!
*setter rasende blikket i henne*

Abraxas:
- Therana.
*ser oppgitt på henne*
- Vær så snill...
- Kan vi ikke bare ha ett øyeblikk for å nyte barnebarnet vårt?