Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*stopper opp når han hører stemmen hennes er grøtete*
*løfter en tommel og tørker henne under øyet*
- Det er mange ting vi ikke har snakket om enda..

Angela:
- "Opp med haka"...
*hermer etter stemmen hans*
- Jada jada.
*trekker seg litt unna ham*
*smiler kort*

Morten:
*sukker tungt*
- Vent litt...
*lukker døren inntil*
- Noira..
*går inn i den store stuen til henne*
- En Max og en Terina er her til deg.
- Er du klar for besøk?
*ser bekymret på henne*

Silja:
*nyter berøringen hans*
*løfter blikket mot ham*
- Ja..
*smiler forsiktig*
- Det er kanskje det.

Theodin:
*himler med øynene*
- Kom igjen..
- Alle vet hva du er laget av.
- Dessuten.. Få er så deilige som deg.

Noira:
*ser matt opp på Morten*
*gjør et grimase*
*senker blikket mot sønnen*
- Ja.. Ja bare send dem inn..

Alexander:
*senker hånden sin*
- Du vet jo sikkert mye om meg som folk har fortalt
- Om.. fortiden min.

Angela:
- Ja, så hvorfor får jeg ikke bli med da?
*holder stemmen lav*
*holder blikket hans*
- Det er urettferdig.
- Og jeg hørte ikke akkurat du snakke ut om det, enda du vet at jeg er bedre enn halvparten enn dem som fikk dra

Morten:
*ser på grimasen hennes*
*blir mer alvorlig*
- Sikker?
- Jeg kan fint sende dem bort
*knytter neven*

Silja:
*lytter til det han har å si*
- Vi kan ikke gjøre noe med den.. Den er slik den er på godt og vondt.
- Men fremtiden.. Hvordan ser du den?

Theodin:
*drar på skuldrene*
- Jeg kan ikke forlange det.
- Hvordan skulle det ta seg ut?
- Men når jeg... Kommer meg opp i systemet da skal jeg sørge for det Gela.
- Jeg lover.

Noira:
- Nei slipp dem inn.
*smiler stramt*
- Er bare... De bor sammen med mamma bare..
*sukker stille*
- Max er broren min

Alexander:
*svelger*
*vet ikke hvor mye han kan si til henne*
*kan se for seg at Delia har et godt forhold til alle han prater med*
- Det virker mer og mer som om jeg ikke har kontroll over den
- Det er forventet at jeg finner noen å..
- Å dele livet med.
- Det høres kanskje harskt ut å bare si det rett ut slik, men det er sånn det er..

Angela:
*ser enda skeptisk på ham*
*trekker på skuldrene*
- Da har jeg ordet ditt på det da.
*sniker seg inntil ham igjen*
- Hvordan klarte Alex seg?

Morten:
- Greit.
*men skal nok holde et øye med dem*
*går ut igjen til døren for å slippe dem inn*
- Hun er i stuen.

Silja:
*smiler forhåpningsfull*
- Ja.. Vel.. Det er jo bare slik.
*holder blikket hans*

Theodin:
- Selvfølgelig.
*legger armen om henne*
- Han var faen meg et beist ass..

Noira:
*både gruer og gleder seg til dette*
*løfter blikket nervøst*
- Hei..!
*smiler prøvende mot dem*
*holder sønnen til brystet*

Alexander:
- Ja og..
*kremter*
- Jeg vil ikke gå for fort frem
- Men jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg

Angela:
- Ser jeg for meg..
*prøver å finne ham i mengden*
- Har han gått allerede?

Max:
- Hei!
*smiler bredere når de får se henne*
- Shit så lenge siden vi har sett deg, Noira
*klarer ikke å ta blikket bort fra bylten i armene hennes når han først legger merke til den*
- Og dette er..?

Silja:
*løfter hånda hans og kysser den*
- Det ville vært svært hyggelig.
*rødmer mer*
- Jeg setter pris på ærligheten din

Theodin:
- Han og gråmus gjemte seg inn i hagen..
*mumler surt*

Terina:
- Herregud da Max!!
- Shit så lik han er på.. Faren!
*kommer nærmere Noira*
- Du får en klem om du aldri så mye lukter gulp!

Noira:
*merker hvordan Terina tar og river bort kleinheten med klemmen*
- Takk og kjekt å se dere.
*smiler varmere*
- Nathan... Dette er Nathan onkel Max

Alexander:
*smiler svakt*
*klemmer om hånden hennes*
- Så.. fint..
- Vi har det ikke travelt.

Angela:
- Hm.
*kikker mot døren ut mot hagen*
*klemmer seg bedre inntil ham*

Max:
*humrer litt av "onkel Max"*
- Ja shit han er..
- Virkelig lik på..
*klarer ikke å si Alexanders navn foran Noira*
*kremter litt*
- Veldig søt..
*klemmer henne selv etter Terina*

Silja:
*smiler varmt mot ham*
- Og ikke bekymre deg for ryktet... Det er bare rykter
*blunker*
*kysser hånda hans*

Noira:
*ser kjapt på Morten og smiler kjapt*
- Dere har ikke truffet hverandre før hva?
*nikker rolig *

Alexander:
*svelger og nikker fort*
*smiler svakt*
- Klart..
- Men likevel..
- Skal vi gå inn igjen?

Max:
*rister på hodet*
- Ikke hatt den ære enda.
*smiler kort og ser at mannen ser like stramt tilbake på ham som vanlig*
- Fint her da, Noira..
*ser seg om i den store stuen*

Silja:
- Får jeg..?
*smiler spakt*
*løfter seg opp på tærne og kysser kinnet hans mykt*

Noira:
*smiler stramt mot Morten*
- Han heter Morten.
- Han er alltid en smilende kar
*begynner å flire av samboeren*
- Liker ikke mennesker.

Alexander:
*blir plutselig sprut rød*
*står stiv som en stokk, men kjenner varmen spres gjennom ham*
*stryker hånden langs armen hennes*

Morten:
- Gjør jeg vel.
- Bare ikke ubudne gjester.
*mumler lavt*
*står rett ved døren*

Silja:
*rødmer selv og slipper kinnet hans*
*ser forskende på ham og trekker seg litt fra*
*smiler prøvende*

Terina:
*har munnen full av spydige kommentarer*
*presser lippene sammen*
- Ja helt forståelig..
*mumler*
*kremter*
- Skjønner en må passe på

Alexander:
*finner hånden hennes med sin*
*smiler svakt til henne*
- Kom..
*vil ikke trekke for mye oppmerksomhet mot dem ved å være lenge vekke*

Max:
- Ja..
*mumler han med*
*setter seg ned og vender blikket tilbake til Noira*
- Hvordan, eh, går det med deg?

Silja:
*klarer ikke tolke ham, om han ble sur eller synes det var greit*
*unngår å trekke til seg oppmerksomhet*

Noira:
- Sliten..
*smiler matt*
- Veldig sliten..
- Jeg har faktisk dusjet i dag..
*smiler fort*
- Godt dere ikke kom i går.
*ser ned på Nathan*
- Han sover jo ikke heller så.. Men godt jeg har Morten
*smiler varmt mot ham*
- Pappa er jo innom og da...så..

Terina:
- Ja for han er edru nå?
*innser det var dumt i det hun hører seg selv*

Noira:
- Ja.
*ser skeptisk på henne*
*smiler fort*
- Det... Er fint å ha støtten hans.

Max:
*ser kort på Terina*
*rister oppgitt på hodet, men hører Noira tar det fint*
- Fint å.. høre
*smiler spakt*
- Godt du har mennesker rundt deg..
- Vi.. vil gjerne komme oftere om det er greit?

Noira:
*smiler varmere*
- Det hadde vært fint.
*blir noe mer blek*
- Har... Mamma sagt noe?

Terina:
*ser kjapt på Max*
*kremter lett*
- Hun... Går rundt som en uværsky..
*mumler*

Max:
- Ja..
- Sier ikke så mye egentlig
- Ikke til oss i alle fall
*ser over på Terina*
*trekker på skuldrene*

Noira:
*biter kjeven sammen*
*senker blikket ned på Nathan*
- Jeg hadde trodd hun hadde kommet... For å være ærlig..
*presser lippene sammen*
*prøver å skjule tårene som begynner å trille*

Terina:
*får så vondt av Noira*
*presser lippene sammen*
- Vil du at vi skal si noe til henne..?
- Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun oppfører seg sånn..
*sukker*

Noira:
*snufser*
- Nei..
*mumler*
- Hun takler ikke at jeg medisineres...
*freser*
- Og Nathan...
- Men det er mitt valg og ikke hennes!

Max:
*får virkelig vondt når Noira begynner å gråte*
- Men hun bør vite hvordan det påvirker deg..
- Du er jo barnet hennes

Noira:
- Nei...Hun bryr seg ikke..
*mumler*
- Det er Theodin og Sophia som betyr noe for henne..

Max:
- Hun har bare.. mye å tenke på
- Tante Sina er helt i tåka fortsatt selv
*prøver å trøste, men innser det ikke er veldig beroligende*

Noira:
*lar blikket hvile på Nathan*
- Som alle andre...
*lukker øynene utslitt*

Morten:
*kommer nærmere*
*legger en hånd på Noiras skulder*
- Dette er kanskje nok for i dag?