Harry Potter - New and Improved

Angela:
*sitter i sengen med bena i kors*
*ser alvorlig bort på Theodin*
- Hva...
*biter på en negl*
- Vi må bestemme oss.
- Om vi skal forsøke å rømme må vi gjøre det nå

Theodin:
*sitter anspent å holder i armlenene på lenestolen*
*kjenner det mørke skinnet blir glatt av all svetten som siler fra ham*
*biter kjeven ergelig sammen og reiser seg*
*snur blikket mot det åpne vinduet*
" Hvordan i faen skal vi klare det..?"
*lukker øynene nedslått*

Angela:
*ser han føler på det samme som henne*
*reiser seg fra sengen med tungt hjerte og kommer bort mot ham*
*legger en arm rundt nakken hans og setter seg ned på fanget*
*lener pannen mot hans*
- Elsker deg.

Theodin:
*snur smertefullt blikket mot hennes*
- Elsker deg og.
*trekker henne tettere mot seg*
*kysser pannen hennes forsiktig*
*blunker bort tårene som er på veg*
*lener pannen sin mot hennes*

Angela:
*blir sittende i et par sekunder og trekke pusten dypt*
*lar det bli usagt at de begge vet at de ikke kommer seg bort*
*lener seg mot munnen hans og kysser ham forsiktig*
- Jeg vil ikke at noen skal tvinge oss til å lage barn, Theo..
*hvisker*

Theodin:
- Nei.. Det ønsker ikke jeg heller..
*stryker hånda igjennom håret hennes*
- Virkelig ikke.
*ser sårt på henne*
- Det er til helgen de tvinger oss?

Angela:
- I morgen..
*legger hendene rundt ansiktet hans*
*kysser ham prøvende igjen*

Theodin:
- I morgen..
*legger armene mer bestemt rundt henne*
*ser spørrende på henne før han presser lippene sine mot hennes*
*løfter henne med seg opp og går mot senga*

Angela:
*finner øynene hans med sine*
"Vi er ikke her"
*tvinner seg inntil ham og prøver å overbevise seg selv om det*

Theodin:
*kysser halsen hennes mykt*
- Vi er frie i dag
*hvisker*
*tvinner seg tett inntil henne*
- La oss ikke glemme denne følelsen.

Angela:
*nikker med en klump i halsen*
*løfter hendene om ansiktet hans og drar det ned til sitt*
*prøver å tenke på ordene hans til de er ferdig*

Theodin:
*ønsker så sårt at de skal nyte det*
*men klarer ikke få tanken ut av hodet*
*gjør det kort og fort*

Angela:
*legger ansiktet inn mot skulderen hans*
- Takk for at du...
*finner hånden hans og klemmer den hardt*
- At..

Theodin:
*hører hun mumler mot skulderen hans*
*klemmer forsiktig tilbake om hånda hennes*
*legger seg forsiktig ned og til siden og drar henne tett inntil seg*
*kjenner seg kvalm og nummen*

Angela:
*merker at han fortsatt er utenfor seg selv*
*slipper hånden hans og legger armen om ham heller*
*prøver å svelge klumpen i halsen unna*
"Ta deg sammen"
- Vi er sammen om dette

Theodin:
- Klart.. Oss mot verden...
*stryker hånda over pannen hennes*
*finner lippene hennes igjen*
*kjenner tårene kommer for alvor*
*slipper ikke lippene, vil ikke la henne se ham gråte*

Angela:
*kjenner ansiktet hennes blir vått av tårene hans*
*men nevner det ikke*
*kysser ham mykere tilbake*
- Oss mot verden..

Theodin:
*lener hodet godt bakover og tørker så hele ansiktet med håndbakene*
*snufser høyt*
*puster tungt ut*
*kremter og snur seg ned mot henne igjen*
- Har ikke grått av et ligg før ass..
*drar svakt på smilebåndet*

Angela:
*smiler litt hun også*
- Nei, det...
*vet ikke helt hva hun skal si til det*
*strekker opp en hånd for å stryke ham over kinnet*
- Men vi fikk iallefall laget det på egne premisser

Theodin:
- Ja.
*smiler forsiktig og varmt mot henne*
- Kjenner du... Det er jo tidlig men kjenner du noen forskjell?
*ser forskende på henne*

Angela:
*trekker litt på skuldrene*
- Vet ikke.
*vet ikke hva hun bør tenke eller føle*
*syns det hele er så absurd, så flirer bare litt*
- Kanskje litt når jeg kjenner etter.

Theodin:
- Ja?
*ser forskende og overrasket på henne*
- Jeg er litt kvalm... Sikkert normalt
*begynner å flire*

Silja:
*løfter blikket og smiler mot Alexander*
*senker blikket kjapt når hun ser han ser mot henne*
*ler høflig av Isabells kommentar*

Angela:
*smiler litt større når han gjør det og*
*kjenner det letter litt i rommet*
- Helt sikkert
- Hva vet vel vi? Vi kan jo ingenting om dette her
*flirer større*

Theodin:
*ler nervøst*
- Herregud..
*rister på hodet*
- Off...
- Jaja... Barnet kommer til å få et hissig temperamentet.. Det må det vel nesten..

Angela:
*fniser litt og legger seg over på magen*
- Ja..
*stryker ham over brystet*
- Også lar de oss kanskje være i fred når det kommer.
- Kanskje.