Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*smiler håpefull*
- Kanskje utstasjonert et sted langt borte herfra?
*nyter at hun styrker på ham*
- La oss håpe på det..

Angela:
- Kanskje.
*bøyer seg ned for å kysse ham*
- La oss håpe.
*løfter benet og setter seg forsiktig over ham*
- Skaden er allerede skjedd..?

Alexander:
*svelger og prøver å riste en ubehagelig tanke av seg*
*legger hendene bakpå ryggen og nærmer seg dem forsiktig*
*smiler høflig til Isabell*
- Du ser godt ut
*kjenner løgnen triller lett av tungen*
"Hun ser helt jævlig ut.."
*vender blikket til Silja*
- Kan jeg stjele deg?

Theodin:
*fukter lippene og legger hendene til hoftene hennes*
*smiler lurt*
*hever øyenbrynet utfordrende*

Silja:
*begynner å rødme lett*
*smiler varmt mot Alexander*
*ser spørrende på Isabell før hun reiser seg og går med ham*
- Hei.
*smiler svakt og rødmende mot ham*

Alexander:
*rekker henne armen*
*smiler vennlig*
- Jeg håper ikke jeg avbrøt noe

Silja:
- Nei overhodet ikke..
*klemmer bedre om armen hans*
- Du forstyrrer aldri
*smiler varmt opp mot ham*

Alexander:
- Så bra.
*smiler lett tilbake*
- For jeg trenger hjelpen din.
- Jeg trenger mer.. av de sovepillene du viste meg.

Silja:
*rynker pannen svakt*
*smiler varmt mot ham*
*klemmer bedre om armen hans*
- Sliter du ennå med søvnen?
*får en bekymret nymfe i pannen*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Ikke om du hjelper meg.
*smiler varmt tilbake ned mot henne*

Silja:
*smiler skjevt*
- Selvsagt kan du få flere
*legger hodet lett mot skulderen hans*
- Har du snakket med.. Carcan om det?
- Han behandler visst Isabell.. Hun skryter nå.

Alexander:
*heiser på en skulder*
- Stoler mer på deg.
*smiler skjevt tilbake*

Silja:
*ler lett*
- Kom da..
- Du kan få den med en gang..
*trekker ham med seg inn i palasset*
*går rolig nedover mot familiens leilighet*
*ser de er alene*
- Bare bli med inn.
*nikker mot leiligheten*

Alexander:
*kjenner seg umiddelbart lettere*
- Takk.
*smiler svakt*
*trer inn, men ikke mye lenger enn akkurat over dørterskelen*

Silja:
*går kjapt mot badet*
*kommer ut etter en stund*
- Jeg turte ikke ta flere.. Da ser mor det..
*rekker ham en liten pose*
*smiler fort*
- Jeg håper søvnen blir bedre nå

Alexander:
*stapper den fort i innerlommen*
- Tusen takk.
*ser oppriktig takknemlig på henne*
*bøyer seg frem for å kysse henne på kinnet*
*dveler litt der*
- Du er en engel

Silja:
*kjenner kinnene brenner etter å ha lippene hans der*
*ser hengapt opp på ham*
*smiler varmt*
- Det er nå så lite..
*sukker stille*

Alexander:
*vet hun forventer noe tilbake*
- Jeg henter deg før middagen?
*slipper henne og tar et skritt tilbake og ut*

Silja:
- Ja, gjør det
*smiler varmt mot ham*
- Jeg får vel begynne å gjøre meg klar..
*stryker hendene over skjørtet*
*biter seg i lippa*
- Du Alex..?
*ser sårt på ham*

Alexander:
- Ja?
*ser spørrende på henne med lett hevede bryn*
*kjenner posen brenner i lommen*

Silja:
*fukter lippene*
- Dette er... Ikke min plass eller rett til å spørre om men..
*senker stemmen*
- Er det på grunn av sønnen din du sover dårlig?

Alexander:
*tror han hører feil*
- På grunn av hva?
*tar et skritt nærmere henne igjen*

Silja:
*forstår på reaksjonen hans at han ikke visste det*
*presser lippene sammen*
*ser seg nervøst om*
- Em..
- Nei..
*ser nervøst på ham*
- Ingenting

Alexander:
*tar enda et skritt inn og nærmere henne*
- Jo, hva sa du?
*finner blikket hennes*
- Hvem har du snakket med?

Silja:
*presser lippene sammen*
*sukker sårt og usikkert*
- Em..
- Du skulle ikke hørt dette fra meg..
*ser angrende på ham*
- Jeg trodde du visste det.

Alexander:
*har sett for seg tusenvis av ganger resultatet av hva han og Noira gjorde før hun dro*
*men har også prøvd å overbevise seg om at hun fikk det fikset*
*kjenner kjeven begynner å skjelve*
- Åpenbart ikke.
- Hvem hørte du det fra?

Silja:
*føler han borer blikket i henne*
*svelger sårt og er nærmest på gråten*
- Delia.. Og Carcan