Harry Potter - New and Improved

Noira:
*vil han skal ta henne inn i armene men tørr ikke helt gå inn i dem igjen*
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene samler seg i øyenkroken*
- Hvorfor kom du ikke hjem?

Alexander:
*smiler trist til henne*
- Endringer skjer også i Draconiz
- Det er bedre at jeg er med på dem, enn at vi må flykte hele livene våre
- At jeg kan forsøke å holde dere trygg
*ser hun er på gråten*
*tar et skritt mot henne*
- Men selvfølgelig savner jeg deg.. og skulle ønske ting var annerledes

Noira:
*ser sårt på ham*
- Vi klarer ikke gjøre noe fra innsiden..
*lukker øynene smertefullt*

Alexander:
- Jeg kan det
- Flere er allerede på gli
*ser hun ikke tror på ham*
*biter kjeven sammen*
*blir stille*

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser sårt på ham mens tårene renner*
*rister stille på hodet*
- Lev i den troen.. Og bli lykkelig
*gjør tegn til å gå mot døra*

Alexander:
- Noira...
*tar noen lange skritt og er foran henne*
- Ikke gå. Ikke la oss avslutte sånn, vær så snill
*ser bedende ned på henne*
- Ikke gråt
*løfter en hånd mot kinnet hennes*

Noira:
*ser spørrende på ham*
- Hvordan da?
*lener hodet mot hånda hans*

Alexander:
*vet ikke hvordan*
*sprer fingrene utover kinnet hennes*
- Kan jeg holde deg litt?

Noira:
*går inn i armene hans*
*klemmer seg gråtekvalt inntil ham*

Alexander:
*brer armene om henne*
*trykker henne inntil seg*
*legger ansiktet ned i håret hennes og lukker øynene*

Noira:
*kjenner tårene bare renner*
- Herregud så godt å kjenne deg..
*hvisker*
*lukker øynene sårt og nyter varmen*
- Elsker deg.

Alexander:
*kjenner noe flyr i magen når hun sier det*
- Fremdeles?
*lukker øynene og strammer grepet*
- Jeg elsker deg også

Noira:
- Selvfølgelig dummen
*løfter blikket mot ham*
*klemmer seg inntil ham*

Alexander:
*mykner opp i ansiktet*
- Jeg har virkelig savnet deg
- Dummen...
*smiler skjevt*

Noira:
*smiler varmt opp mot ham*
*flirer*
- Savnet deg og..

Alexander:
- Er alle kommet hit?
- Theodin, er han her?
*stryker hånden fascinert gjennom håret hennes*

Noira:
- Angela og..
*smiler svakt*
*nyter det*

Alexander:
- Har de det fint?
*kjenner håret hennes har blitt lenger*
- Hørte de hadde fått jenta si
*husker enda siste gang han så dem*

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
- Ja.. Bare slitne av å være i skjul..
- Rae heter hun..
*smiler varmt*
- Eller Bubba som vi andre sier.
*flirer*

Alexander:
*rynker pannen og ler litt*
- Bubba...
- Jeg synes så synd i dem da det skjedde
*svelger*

Noira:
*smiler sårt*
- Det var ikke lett..
- De hadde hverandre..

Alexander:
"Mens du hadde ingen...?"
*blir tristere i blikket*
- Det blir rart å se dem
- Men nå har jeg i alle fall sett deg... Det var det jeg var mest nervøs for

Noira:
- Vi har vel gått å grua oss alle sammen..
*smiler fort*
- Jeg er glad jeg turte komme over..

Alexander:
- Så morsomt.. at vi bor rett ovenfor hverandre
*smiler skjevt*

Noira:
*flirer*
- Flaks..
*kjenner lengselen blir for stor*
*strekker seg på tå*