Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kjenner det kniper i magen når hun tar seg til sin egen*
- Ja, det var…
*svelger hardt*
*klarer ikke fullføre setningen*
- Silja, jeg må fortelle deg noe.

Silja:
*rynker pannen ørlite*
*ser skremt på ham*
- Hva er det..?

Alexander:
*fører henne mot sofaen*
*passer på at hun sitter*
- Noe av det vanskeligste jeg har gjort var å forlate sønnen min
- Jeg vil ikke fortsette å gjøre det.

Silja:
*kniper hardt om hendene hans*
*rynker pannen hardt*
- Men... Alex..
*ser sårt på ham*
- Hvordan.. Hva..?

Alexander:
- Jeg kan ikke gå glipp av mer..
- Han kaller en annen mann for pappa
*ser sårt på henne*
- Jeg må dra dit. Det er ikke noen andre alternativ.
*klemmer mykt om hendene hennes*
- Og jeg kan ikke tvinge deg med men… De er forberedt på å ta imot oss begge to.

Silja:
*ser uforstående på ham*
*rynker pannen ytterligere*
" Har de lurt i ham kjærlighetseliksir?"
*presser lippene sammen*
- Aa..
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg.. Finner noe å drikke til oss jeg..
*reiser seg, slipper hendene hans og går mot den lille vasken ved baren*
" Bezoaren.. Hvor er den?"
*presser lippene sammen*

Alexander:
- Silja…
*snur seg etter henne*
- Jeg vet det kommer brått på.
*svelger*
*kjenner kvalmen ikke er blitt noe bedre heller*

Silja:
*deler den opp og sniker i drinken hans*
*kommer tilbake*
- Ja...
*kremter*
- Det.. Var overraskende..
*rekker han glasset *

Alexander:
*ser lenge på henne*
- Silja…
*tar imot glasset og holder det*
- Bare si noe.

Silja:
- Jeg...
*rister stille på hodet*
- Vet ikke hva jeg skal si..
*ser sårt på ham*
- Jeg forstår du ønsker å se sønnen din.. Men England?

Alexander:
- Ja.
*ser trist på henne*
- Det er eneste mulighet.
*tar et skritt mot henne*

Silja:
*ser sårt på ham*
*legger hånda til magen*
*rekker ham glasset*
- Jeg.. Må få tenke på dette..

Alexander:
- Jeg… Kan ikke vente så lenge
*ser bedende på henne*

Silja:
- Drikk nå litt..
*nikker mot glasset*
*smiler stramt*
- Skal du dra nå?

Alexander:
*sukker litt men tar en slurk*
- Ikke nå, men..
*senker hånden med glasset*

Silja:
*studerer ham inngående*
- Men meget snart..
*rynker pannen*
- Jeg vet ikke om jeg...
*svelger sårt*
- Du setter meg i en forferdelig situasjon Alex.. Om du drar..

Alexander:
*senker blikket*
- Jeg vil selvfølgelig sørge for at du står bra stilt
*setter glasset fra seg*

Silja:
*lukker øynene sårt*
- Nei... Da blir jeg her helt, helt alene..
*snur blikket bort*
- Men England.. Det er jo fiendens land..
*ser kort på ham*

Alexander:
*kommer nærmere for å ta hendene hennes*
- Det er familien min sitt land.
*svelger*
- Jeg vil ikke at du skal være alene, Silja
- Du er ikke alene her. Eller der med meg.

Silja:
*setter blikket i ham*
*klemmer hardt om hendene hans*
*sukker tungt*
*nikker stille*
- Men.. Sverger du at det er sønnen din... Og ikke Noira som fører deg hjem?
- Og at vi.. Prøver igjen?

Alexander:
*vet ikke om han er lettet eller ikke*
*kjenner kvalmen ikke gir seg*
- Det er sønnen min.
*drar henne forsiktig til seg*
- Men Silja.. Jeg kan ikke love deg et barn

Silja:
*får tårer i øynene*
*senker dem*
*kjenner lippene skjelver*
- Det er min feil..
*hvisker sårt*
- Jeg kan ikke gi deg og du drar hjem til ditt

Alexander:
- Hei hei nei…
*legger en hånd om kjeven hennes*
- Det er ikke din feil.
*finner blikket hennes*
*kjenner det sitrer i ham av dårlig samvittighet*
- Det er min. Faren min fikk bare meg. Det..
*svelger tungt*
- Det er ikke din feil

Silja:
*kjenner tårene siler ned ansiktet*
*holder blikket hans*
*nikker sakte til det han sier*
- Men du har barn..
*hvisker*

Alexander:
- Det var på grunn av Noira. Draconiz ga henne en eliksir som gjorde at hun…
*tørker kinnene hennes forsiktig*
- At hun var veldig mottakelig for…
*kremter litt*
- Det hadde lite med meg å gjøre.
- Så jeg kan ikke love noe..