Harry Potter - New and Improved

Silja:
*får store øyne*
- Hva om jeg kan få den også?
- Å Alex..
*rynker pannen*
- Nå snakker du til og med som dem.. Engelskmennene..
- Vi er Draconiz

Alexander:
- Silja…
- Du vil ikke ha den. Det ville bety at hver gang vi lå sammen, ville vi lage barn og det…
*sukker og senker hodet*
- Jeg vet vi er det.
*mumler*
- Men hva vil du jeg skal gjøre? Barnet mitt er der.

Silja:
*skjelver i underlippen*
*senker blikket*
*biter kjeven sammen*
*nikker stille*

Alexander:
- Unnskyld.
*får seg ikke til å løfte hodet og se på henne*
- Jeg er så lei for det.

Silja:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Jeg hadde gjort det samme..
*hvisker stille*
- Og du er mannen min.

Alexander:
- Du er kona mi.
*kjenner enda en bølge av dårlig samvittighet skyller over ham*
- Du er kona mi…
*legger en arm forsiktig om henne*
*kysser henne i tinningen*
- Vil du gjøre dette for meg?

Silja:
*smiler sårt når han kaller henne kona*
*klemmer seg inntil ham*
- Ja..

Alexander:
"Hun fortjener bedre enn dette"
*kjenner han får tårer i øynene*
*legger en hånd mot bakhodet hennes*
*kniper øynene igjen*
*kysser henne på pannen*
- Jeg elsker deg..
*bruker kreftene sine og kjenner hun segner om*

Silja:
*har ingenting å stå imot ham med*
*segler om i armene hans*

Alexander:
*prøver å overbevise seg selv om at hun får det bedre slik*
*går ut for å finne Miran*

Miran:
*ute i rosehagen*

Alexander:
*huker tak i ham*
*hører klokken tikke i hodet sitt*
- Bli med meg.

Miran:
*skvetter til*
*hever øyenbrynet*
- Hva f..
*men blkr med ham*

Alexander:
*stopper i et stille punkt i gangen*
*flakker nervøst med blikket*
- Elsker du Silja enda?

Miran:
*ser dumt på ham*
- Eee..
*ser skeptisk på ham*
- Elsker er kanskje feil ord..

Alexander:
*svelger hardt*
"Hva gjør du?"
- Ok… Glem det
*slipper ham*

Miran:
- Hva faen?
*holder ham igjen*
- Hva skjer?

Alexander:
*ser usikkert på ham*
*svelger hardt*
- Du har historie med henne, har du ikke?

Miran:
- Ja..
*ser spørrende på ham*
- Stemmer det

Alexander:
*drar hendene gjennom håret*
- Ok…
- Sorry for å ha oppholdt deg

Miran:
*ser grublende på ham*
*slår ut med hendene*
- kødd..

Alexander:
*går tilbake til Silja*
*går over gulvet et par ganger*
*kommer bort til henne ved sengen og vekker henne sakte opp igjen*
- Hei, Silja..

Silja:
*ser forvirret på ham*
- Alex?
*setter seg sakte opp*
- Hva skjedde?

Alexander:
- Jeg vet ikke.
*stryker henne over pannen*
- Hvordan føler du deg?
*kjenner svetteperlene piple frem på pannen*

Silja:
*stønner svakt*
- Jeg føler meg fin..
*rynker pannen*
- Går det fint med deg?