Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*svelger og setter seg på sengekanten*
*stryker henne over håret*
- Det er ikke livet jeg lovet deg

Silja:
*ser forskende på ham*
*rynker pannen svakt*
- Alex..?
*stryker ham på armen*
- Hva skjer nå?

Alexander:
*mumler*
- Unnskyld
*finner hånden hennes*
- Vil du virkelig være med meg?
- Familien din er her..

Silja:
*klemmer om hendene hans*
- Vi er en familie nå..
*ser sårt på ham*
- Og om... Vi aldri får barn.. Så får jeg være der for sønnen din.

Alexander:
- Vil du virkelig det?
*ser overrasket på henne*
*smiler varmt til henne*
*legger armene om henne og klemmer henne*
- Jeg visste du var fantastisk men…

Silja:
*legger armene om ham tilbake*
*smiler nervøst*
*klemmer hardt om ham*
- Men om vi drar... Får jeg aldri komme tilbake til Draconiz?

Alexander:
- Jeg kan ikke svare på det
- Jeg vet ikke
*blir tristere i blikket*
- Men jeg tror det er best at ingen vet at vi drar

Silja:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen*
- Kanskje søsteren din kan... legge inn gode ordnfor oss... Til Daniel?

Alexander:
- Ja…
- Jo, ja, kanskje det.
*vet det er en ting til han bør si*
*kremter litt*
- Da jeg traff Noira… Det var en veldig spesiell opplevelse

Silja:
*stålsetter seg for det som kommer*
*smiler svakt oppmuntrende til ham*
*kjenner magen fryser til is*

Alexander:
*kan se at hun blir redd*
*føler ekstremt på at han har skuffet henne*
- Da vi møttes første gang, så kysset hun meg.
*lar det bli med det*

Silja:
*senker blikket*
*lukker øynene og nikker stille*
- Alex..
*svelger hardt*
- Elsker du henne?

Alexander:
*vet det kommer til å bite ham i ræven om han ikke er ærlig nå*
*men er også plutselig veldig redd for at hun skal ombestemme seg*
"Noira har Morten"
- Hun kommer alltid til å være spesiell.
- Men du er kona mi, og jeg elsker deg.

Silja:
*lukker øynene såret*
*presser lippene sammen*
- Mm..
*kjenner det blir vanskeligere og vanskeligere å bli med*
" Du blir ruinert her...."

Alexander:
- Silja..
*stryker henne forsiktig på kinnet*
- Du bestemmer hva du vil.
- Jeg lover å ta vare på deg uansett.

Silja:
*har hørt ryktene i gangene og om eliksiren*
*vet at Draconiz blir kaos*
*rister stille på hodet*
- Jeg blir med.

Alexander:
*smiler svakt til henne*
- Kan du tilgi meg tror du?

Silja:
*ser sårt på ham*
- Akkurat nå så nei..
- Men tiden vil lege..

Alexander:
*kjenner smilet svinner*
*trekker hånden fra henne*
- Jeg skal gjøre det godt igjen.

Silja:
- Det stoler jeg på..
- Jeg har tillit til deg
*smiler prøvende*

Alexander:
*håper han kan gjøre seg fortjent til det*
*reiser seg og går for å finne en tom koffert*
- Vi bør fylle denne til deg.

Therana:
*returnerer også hjem*
*går med armen sin i Lewis sin*
*sukker tungt*
- At de bare kunne dra så tidlig..
*stønner misfornøyd*

Lewis:
- Tenk positivt på det.
*smiler lurt*
- De er så provoserte at de ikke har motmæle.
*ser de nærmer seg huset hennes*
- Ta det som en seier

Abraxas:
*går rundt med Live som ikke vil sove på armen*
*stryker henne over ryggen*
*synger lavt mot øret hennes, men vet ikke om det hjelper*

Therana:
*smiler stramt mot Lewis*
- Ja får heller det..
- Takk for følget
*kysser kinnet hans*
*trekker seg rolig fra og går inn hjemme*
*hører barnegråt med en gang*
- Hei..
*smiler spakt*

Abraxas:
*snur seg overrasket*
- Hjemme allerede?
*ser Live har hørt stemmen hennes*
- Ja, mamma er her…!