Harry Potter - New and Improved

Silja:
- Vil du ha meg med?
*smiler fort*

Alexander:
*smiler større*
- Gjerne.
*reiser seg fra sengekanten*
*rekker henne hånda*

Silja:
*tar armen hans*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*går rolig med ham*

Morten:
*ser Alexander kommer ned med Silja igjen*
*stopper litt opp i bevegelsen når han begynner å prate*
*smiler litt av unnskyldningen*
- Du skylder den til Noira, ikke meg.
*reiser seg halvveis*
*skotter mot Silja*
- Dere kan få mate ham ferdig om dere vil.

Silja:
*smiler varmt mot Alexander*
- Han liker banan altså?
*flirer svakt*
- Apekatten, var det ikke det Noira kalte deg?

Alexander:
*ser fort på henne*
- Ja, men ikke gjør det til en vane å kalle meg det
*flirer litt*
*overtar forsiktig skjeen fra Morten*
*setter seg rolig ned*

Silja:
*smiler varmt ned mot gutten*
- Var det godt?
*legger hodet på skakke*
- Du er så søt

Noira:
*snur hodet etter kjøkkenet*
*rynker pannen svakt*
*hever øyenbrynet mot Morten*
*smiler svakt men varmt*

Alexander:
- Dødssøt.
*finner Siljas hånd og klemmer fort om den*
*flirer litt av Nathan*

Angela:
- Hmm..?
*følger Noiras blikk*
*legger en hånd mot pannen for å skygge for solen*
- Næmmen.. så søtt

Noira:
*kjenner hun nesten blir nervøs*
*smiler stramt*
*ser etter Morten*

Morten:
*smiler fort tilbake til Noira*
*trekker seg litt unna, men holder et øye med Nathan*

Noira:
*smiler fort tilbake*
- Ser han sur ut? Morten?
*ser nervøst mot Angela*

Angela:
- Neeei…
- Ikke sur, bare vaktsom kanskje
- Alexander stråler da
*smiler varmt*

Noira:
- Ja..
- Og Silja henger om ham..
*senker stemmen*
- Ikke misforstå.. Men jeg kjenner henne ikke..
- Det føles bare..rart å se henne så tett på.. Nathan... Han har jo knapt møtt noen..

Angela:
- Morten står der da
- De er ikke alene med Nathan
*smiler forsiktig til henne*
- Du kan gå inn da.. om du vil.
- Silja er hyggelig hun

Noira:
*løfter opp Jason fra teppet og smiler unnskyldende mot Angela*
*går rolig inn på kjøkkenet*
*smiler stramt først men kjenner smilet slipper mer til*
*klemmer om Jason inntil skulderen*
- Så stas..
*smiler fort til Morten*

Angela:
*smiler litt av henne*
*legger seg ned på pleddet og stryker datteren over magen*

Alexander:
*ser fort opp på Noira*
*ser hun smiler og blir litt mer lettet*
*vender blikket tilbake til Nathan*
- Han elsker banan

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
- Det og lasange..
*snur blikket mot Morten*
- Og Morten spesial..
*flirer

Morten:
- Kort sagt.. han elsker mat
*smiler fort*
*legger armene løst i kryss over brystet*
*ser fort over på Noira, men syns det ser ut som hun er glad*

Noira:
- Ja..
*smiler fort mot Morten*
*hipser litt på Jason*
- Veldig snill

Alexander:
*tar ikke øynene fra Nathan*
*smiler fra øre til øre*

Morten:
*kommer nærmere Noira og Jason*
- Hvordan går det med krabaten her da?

Noira:
- Han sovna i sola
*smiler*
*snur seg så han ser ham bedre*

Morten:
- Søt… Han og Rae?
*ser ut i hagen*
- Skal jeg legge ham i sengen kanskje
*holder ut armene*

Noira:
- Ja.. Begge to
*smiler varmt*
*skjønner han vil ut av situasjonen så rekker ham Jason*
- Jeg kan gjøre det jeg og?

Morten:
- Opp til deg.
*ser spørrende på henne*

Noira:
*ser seg over skulderen*
*ser Nathan sitter å smiler opp mot Alexander og Silja*
*presser lippene sammen*
- Jeg må skifte litt klær uansett..
*smiler fort*