Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*spretter opp fra stolen for å la dem være i fred*
- Lunsj?
*tar broren i armen*
*følger med ham inn*
- Du..

Alexander:
*drar armen ut av søsterens*
- Jeg bør dra til Silja uansett
*strener mot gangen*

Morten:
- Nå..
*flirer litt*
- Jeg har savnet guttene mine sånn..!
*kaster Nathan lett i luften*
- Klar for helg eller?

Noira:
" Ikke meg?"
*smiler fort*
- Mamma gleder seg ikke.. Blir så uvant.
*rister lett på hodet*
- Men Terina og Em har visst planene klare så skal visst ikke kjede meg..

Morten:
- Det går nok fint. Helga går fort.
- Plutselig er det mandag igjen
*smiler svakt til henne*
- Og blir det for gale, så sender du bare en ugle?

Noira:
- I lige så.
*smiler fort mot ham*
- Har dere noen planer?
*føler seg så smått avvist*

Morten:
- Neei.. Leke litt
*flirer mot Nathan*
- Leke masse? Ok da
*trekker på skuldrene*
- Gutta bestemmer.

Noira:
*smiler varmt*
- Høres koselig ut
*humrer mot sønnen*
- Skal jeg putte Jason i vogna?

Morten:
- Yes, har han alt?
*setter Nathan ned på bakken igjen*
*ser rundt seg, og legger merke til at Alexander er borte*
*skotter mot huset*
- Ble han sur eller?

Noira:
*ser rolig opp mot huset*
- Tror farsinstinktet har våknet.
*snur blikket mot guttene*
- Han bare..
*sukker*
- Silja er veldig dårlig.. Legene er usikre på om hun klarer seg liksom..
- De fikk lokket ham hit litt for å koble litt av..

Morten:
*blir stille*
*skjærer en liten grimase*
- Shit.
- Du.. får hilse ham.

Noira:
*leter etter antydning til stikk i stemmen hans men hører den ikke*
- Tror ikke jeg ser ham nå...
- Men skal gjøre det om så..
*smiler trist*
- Er det noe du kan gjøre?
*ser sårt på ham*

Morten:
- Jeg vet ikke? Jeg kan selvfølgelig dra innom
*rynker brynene litt*
- Men det er dyktige leger der.. Jeg tror nok de er bedre enn meg på de fleste ting.

Noira:
*presser lippene sammen*
*senker tårefylt blikket*
- Om du sier så..
*kremter*
- Jeg vet det er annerledes med henne enn med meg.. Jeg bare får så vondt av dem..

Morten:
- Ja..
*kjenner Nathan trekker i hånden hans*
- Jeg håper det går bra med henne.. virkelig.
- Vil du.. ta følge med oss et stykke?

Noira:
- Ja gjerne!
*smiler kjapt*
*slår av bremsene på vogna og legger Jason oppi*
- Perfekt hviletid for deg hva?

Morten:
*hører Nathan har mye å snakke om*
*lar ham styre showet*

Noira:
*flirer ned til Nathan*
- Hadde en bare visst hva du sa..
*ser rolig opp på Morten*
- Hvordan har uka di vært?

Morten:
- Rolig.
*flirer fort*
- Stille. Har prøvd å jobbe litt, men..
*trekker på skuldrene*

Noira:
*hever øyenbrynet*
*flirer*
- Sovet og runket?

Morten:
*hever brynet ned mot henne*
*flirer fort*
- Nei.. faktisk ikke.
- Jeg har savnet deg.

Noira:
*rødmer svakt*
- Savnet deg og
*smiler kjapt*
- Godt å høre.

Morten:
*smiler svakt ned til henne*
- Ja...
*ser mot guttene*

Noira:
*smiler for seg selv og ser på guttene*
- Kanskje det kommer noe godt av denne pausen...jeg var skeptisk.
*ser opp på Morten*

Morten:
- Det vet jeg du var.
*humrer litt*
- Kanskje.
- Jeg kan ta dem herfra jeg.. så sees vi på mandag?

Noira:
" Kanskje?"
*smiler fort mot ham*
- Den er grei..
*bøyer seg ned og kysser Jason*
- Snakkes på mandag..
*strekker seg opp og nusser Nathan*

Morten:
- Hade, mamma..!
*hipser på Nathan*
*smiler fort etter henne*