Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg kan ikke være rundt Alex nå..
*svelger hardt*
- Vi.. Lå i natt og erklærte kjærligheten for hverandre... Silja er ikke kald ennå!
- Vi er ekle og syke..!

Angela:
- Noira...
*legger hodet litt på skakke*
- Han har erklært kjærligheten sin til deg lenge før hun døde.
- Husker du Paris?

Noira:
*kjenner seg skjelven*
- Ja...men..
*drar hendene frustert igjennom håret*
- Kona hans er død..barnet er død...

Angela:
*ser sårt på henne*
*ser at hun virkelig har det vanskelig*
- La Alexander tenke på Silja.
- Også kan du tenke på hva du egentlig, virkelig vil.

Noira:
- Jeg vil være med Morten..!
- Jeg savner bestevennen min Alex!
- Etter at kreftene mine er det ikke det samme med meg og Alex..
- Men det er ingen dans på roser med Morten heller, herr jævla perfekt og prektig som misliker 90 prosent av familien min og vennene mine, og som får til alt mens jeg får ikke til å legge ungene mine engang! Jeg fikk ikke til å amme Jadon mens Morten får det til!!
*eksploderer*

Angela:
*blir stille lenge etter at hun har ropt ut*
*ser at verandadøren er gått opp, og skimter Alexanders bleke ansikt i døren*
*ser raskt tilbake på Noira*
- Så kanskje du bør dra til Morten og si det.

Noira:
*står med ryggen til verandadøren*
- Jeg skal det på mandag!!!
*ser tvert på henne*
- Jeg HATER at ting er som de er akkurat nå!
- Og det er min feil..!
*hikser*

Angela:
*tar et skritt nærmere*
- Hvordan er det din feil?
*rynker brynene litt*
- Og hva er din feil?
*smiler litt*
- Du...

Alexander:
*får bekreftet det han egentlig trodde*
*snur seg i døren og går inn*
*fortsetter gjennom huset og går ut ytterdøren også*

Noira:
*hikser sårt*
- Jeg klarer ikke såre Alex..
*hikser inn i hendene*
- Jeg klarer ikke..
- Jeg ombestemmer meg hele tiden..

Terina:
*sitter i sin egen verden i det hun ser Alex peiser på ut igjennom vindu*
*rynker pannen hardt og fyker etter*
- Alex..?!

Angela:
*legger hendene sine på overarmene hennes*
*stryker rolig over dem*
- Du må tenke på deg selv, vennen min
- Du kan ikke ta ansvar for alle rundt deg hele tiden...
*hvisker*

Alexander:
*trekker jakken sin på seg*
*hører Terinas stemme etter seg*
*fortsetter bare å gå*

Noira:
*hulker inn i hendene*
- Han kom tilbake.. Han måtte komme tilbake...og alt var på grunn av meg... Og Nathan.. Og så klarer jeg ikke elske ham slik igjen.. Eller dele Nathan som han vil..
*peser det ut mellom tårene*

Terina:
*ser han peiser avgårde*
*rynker pannen hardt og stanser*
" Han går da iallefall...."
*sukker stille*
" Hadde vel immivert om han skulle et sted..."

Angela:
*kjenner hun begynner å slite*
*blunker hardt for å holde tårene tilbake*
*legger armene om henne og trekker henne til seg*
- Du skylder ingen noe som helst...

Alexander:
*går til han er sikker på at han er alene og ingen kan se ham*
*slipper skjelvingene i kroppen ut*

Noira:
*hulker mot skulderen hennes*
*lar henne legge armene om henne*

Angela:
- Vennen min...
*vugger henne forsiktig*
- Vi har Alex. Vi tar oss av ham.
- Så tar du deg av deg.
*hvisker*
- Ok..? Ikke bær verden på skuldrene dine.

Noira:
- Hva om han stikker igjen?
*hvisker sårt*
- Med Daniel i morgen..?
*hikser*

Angela:
- Han gjør ikke det.
*klemmer hardt om henne*
- Han gjør ikke det...
- Det er for farlig for Alex der nå..
*stryker henne over håret*

Noira:
*lukker øynene*
*slipper henne sakte*
*stryker hendene over øynene*
- Hva skal jeg si til Alex...?
- Jeg kan jo ikke si noe nå.

Angela:
*sukker litt*
*trekker stille på skuldrene*
- Du må være ærlig.
*tør ikke si at hun tror Alex hørte dem*
- Si at du ikke kan elske ham på den måten lenger.

Noira:
*nikker stille*
- Fy faen..
*drar hendene over ansiktet*

Angela:
*ser sårt på henne*
- Men..
- Hva snakket dere om i natt?

Noira:
- Han sa han var lettet fordi da kunne han være med meg.. At han ikke ble glad når Silja ble gravid for han tenkte bare på meg.. Alt var bare..
*presser lippene sammen*
- Og jeg var drita å jatta med..

Angela:
- Åh, Alex...
*mumler*
*kjenner det kniper i magen*
*sukker*

Noira:
*ser sårt på henne*
- Skjønner du nå..?
*hikser*

Angela:
- Jeg skjønner dere begge
- Jeg får vondt av dere.
*smiler trist*
- Dere har ventet så lenge, også...
*trekker på skuldrene*
- Sånt skjer.

Noira:
*nikker sakte*
- Burde jeg dra til Morten?
- Hvis jeg er her hele helgen.. Og Alex.. Han kommer ikke til å tro meg.