Harry Potter - New and Improved

Angela:
*smiler litt av at hun spør*
- Det eneste jeg har fortalt deg er at du må gjøre det du ønsker
- Og likevel spør du meg om hva Morten kommer til å tenke, hva Alex kommer til å tenke...
*legger hodet på skakke*

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg vet ikke Gela..
- Jeg føler meg helt.. Lost..
*mumler*

Angela:
*usikker på hvordan hun kommer til å takle det neste hun skal si*
- Kanskje du ikke trenger noen av dem
- Kanskje du bare trenger å være alene.. med guttene dine

Noira:
*stirrer på henne*
- Helt alene?!
*begynner å le*
- Det går ikke..
*sukker tungt*
- Da.. Hvis du tror jeg overtenker ting nå.. Bare vent til da!
*ler nervøst*

Angela:
- Overtenkingen din stammer jo fra de to mennene
*smiler skjevt*
- Uten dem så tror jeg faktisk det hadde blitt redusert en del

Noira:
- Du glemmer guttene..
*hever øyenbrynet*

Angela:
*ser spørrende på henne*
- Tror du ikke at de har det bedre dersom du har det fint med deg selv?

Noira:
- De er så avhengig av Morten..
- Og får jeg det fint alene?
*skjærer en grimase*
- Jeg tror ikke jeg tørr

Angela:
*sukker*
*innser de ikke kommer noen vei*
- Du er tøffere enn du tror
- Kan vi gå inn igjen nå? Du er blå på leppene
*smiler svakt*

Noira:
- Ja..
*sukker stille*
- Takk Gela.
*smiler forsiktig*
*går inn med hdnne*

Angela:
*ser ikke Alexander når de kommer inn igjen*
- Kanskje litt te.. så får vi varmen.
*går inn på kjøkkenet*

Terina:
*sitter på kjøkkenet med Xas*
- Nei han forsvant mot skogen..
*ser bekymret på vindu*
- Bør jeg se etter ham?

Angela:
*overhører Terina*
- Tror han overhørte Noira..
*mumler mot dem*

Abraxas:
*hever brynene lett*
- Hmm..
- Vi burde kanskje gå etter ham.
- Så du hvor, Terina?

Noira:
*blir likblek*
*stirrer på Angela*
- Kødder du?!

Terina:
*ser kort på Noira*
- Å klapp igjen for helvette og stikk til Morten!
*reiser seg kjapt*
- Ja kom pappa.

Angela:
*ser surt på Terina*
- Å herregud, skjerp deg!
*kaster en tepose etter henne når hun forsvinner ut kjøkkendøren*

Abraxas:
- Theodin, blir du med?
*trekker jakken sin på seg*
- Så finner vi Alexander.

Noira:
*begynner sporenstraks å gråte*
*presser lippene sammen*
*snur seg og går mot trappen*

Theodin:.
*kaster kappen om seg*
- Han søker nok skogen og et sted han kan slippe ut kreftene..

Angela:
*ser etter Noira og sukker*
"Ikke mer gråting..."
*går ut av kjøkkenet og ser Theodin kaster kappen sin på seg*
- Trenger dere flere?

Abraxas:
*rister på hodet*
- Vi finner ham nok.
*smiler raskt og går ut av døren*

Theodin:
*smiler stramt mot Angela*
- La oss..
*skynter seg avgårde*
*går kjapt mot skogen*
- Jeg hadde funnet ham kjappere med kreftene..
*mumler*

Alexander:
*innser han må ha vært borte en stund når han hører noen rope navnet sitt*
*knytter nevene sammen, og kjenner ristingen i bakken stopper*
*drar hendene over håret*

Theodin:
*skimter ham igjennom trærna*
- Alex.
*går rolig nærmere*
- Jævla kaldt her ass..
- Bli med hjem til meg..

Alexander:
*ser Abraxas og Terinas fjes også dukker opp*
*rister litt på hodet*

Abraxas:
- Du kan ikke være her i alle fall.
*kommer nærmere*
*merker ikke noe endring, så tar et par skritt til*
*er til slutt nærme nok til å se ansiktet hans ordentlig*
- Kom igjen...
*får ham til slutt med seg*

Terina:
*ser sårt på broren*
- Jeg kastet henne ut forresten..
*fnyser*
- Så får du fred.

Alexander:
*ser fort på Terina*
- Vær snill med henne.
- Det er ikke din sak.
*mumler*

Abraxas:
*sukker litt*
- Alex, det er lov å være sint.

Terina:
- Pøh.
*ser bare kort på ham*
- Nå skal vi hjem.

Theodin:
*ser sårt på Alexander*
*sukker stille*
*kaster et blikk bak seg i skogen*
*kan se hva kreftene har gjort med den*
*kjenner et savn etter sine egne krefter*

Alexander:
- Jeg vil ikke se henne akkurat nå.
- Jeg vet ikke hva jeg...
*ser over på Theodin*
- Kan jeg bli med deg?