Harry Potter - New and Improved

Lila:
*presser lippene sammen*
*står musestille med store forskremte øyne*
*tørr knapt puste når Angela tar den tonen*
*peker på såpen Angela foreslo*

Angela:
*snur seg tilbake med håndkledet i hendene*
*blir helt forskrekket når hun ser at hun har tårer i øynene*
- Men..
*hører seg selv i reprise og sukker*
*legger håndkledet fra seg på krakken*
*tar imot såpen og legger de andre til siden*
- Unnskyld, Lila. 
- Jeg mente ikke å være streng
- Du skjønner.. jeg har møtt på madammer før som ikke har vært så hyggelig med meg før. 
- Du har kanskje det du og.

Lila:
*presser lippene sammen*
*nikker så sakte*
- Unnskyld.
- Jeg er veldig takknemlig for å kunne bade

Angela:
*svelger hardt*
*ser sårt på henne*
- Håndkledet ligger her.. og nye klær er her
- Du kan bade så lenge du vil
- Også bare roper du om du trenger noe, ikke sant?

Lila:
*smiler nervøst*
- Tusen takk.
*ser lengtende mot badet*

Angela:
*går ut etter å ha helt såpen oppi*
*lukker døren og lener seg mot veggen ved siden av*
*drar hendene skjelvende over ansiktet*

Theodin:
*ser Sencario etterhvert får Astro og Rae med seg ut i stua*
*hører Sencario forteller en god historie og to*
*snur seg mot Alexander*
- Lila virker... Helt vettskremt.

Alexander:
- Ja..
- Jeg føler meg vettskremt selv.
*ser på ham og svelger hardt*
- Hvordan føler du deg?

Theodin:
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
- Vel.. Det går bra..
- Men å si at dette blir lett er å lure seg selv..
*biter kjeven sammen*
- Det går seg til

Alexander:
*nikker stille*
- Det går seg til..
*ser Angela kommer ned også*
- Gikk det fint?

Angela:
*lener seg tilbake på stolen*
*rister fort på hodet*
- Hun tror jeg skal skade henne..

Theodin:
- De må få mer enn en time på å stole på oss.
*sukker tungt*
- Men Lila er i verre forfatning enn jeg trodde.
*rynker pannen*
- Eller så spiller Astro godt

Angela:
*rister på hodet*
- Se på ham.
*ser over på Astro som sitter med bena i sofaen*
- Han er vettskremt. 
- Han klarte å ta seg sammen da Lila kom, men ikke la deg lure

Theodin:
*sukker tungt og ser sårt på sønnen*
*presser lippene sammen*
- Ja.
- De blir vel mer vettskremt når vi skal shoppe

Angela:
- Mm..
*sukker og reiser seg*
- Skal bare si ordentlig hei til morfar.
*går bort til Sencario som står med Rae*
*smiler svakt til ham*
- Takk for at du kom.

Sencario:
- Ingen problem
*smiler varmt mot barnebarnet*
- Hun er så skjønn
*humrer*
*ser ned på Rae*
- Og alt bra med deg?

Angela:
*ser på ham og smiler litt oppgitt*
- Tja...
*skotter mot Astro*
*heiser på skuldrene*
- Det er jo ikke... bra.

Sencario:
*gransker henne med blikket*
*smiler kjapt*
- Skal vi ta en prat under fire øyne?

Angela:
*ser på ham og smiler svakt*
*rister på hodet*
- Det går fint med meg.
- Det er kanskje andre du heller burde snakket med.
- Theo. Alex, definitivt. Mamma..

Sencario:
- Det er ikke godt å alltid stå på sidelinjen og være den gode hjelper.
*smiler rolig mot henne*

Angela:
*ser på ham og himler litt med øynene*
- Det er ikke vanskeligst for meg akkurat
*legger armene i kors over brystet*
*ser ned på Rae*
- Hva med henne? Ser hun fin ut..?

Sencario:
- Velskapt
*smiler varmt*
- Var spent med tanke på medisinene.. Men Morten vet hva han gjør, helt tydelig

Angela:
*smiler av det han sier*
*nikker*
- Heldigvis.
- Ellers hadde jeg kvelt han personlig.
*flirer forsiktig*
*stryker datteren på kinnet*

Sencario:
- Akkurat det er jeg ikke i tvil om
*humrer*
- Du har arvet din mormors temprement!

Angela:
*ser opp på morfaren*
*smiler litt av at han sier det, selv om hun ikke syns at han kjenner henne så godt*
- Syns du?
- Du får advare Theodin om det.

Sencario:
- Jeg har en mistanke om at han er fult klar over hva han håndterer
*humrer*
- Husk å spørre om hjelp nå når ting blir tunge.
- Vi er mange som vil hjelpe