Harry Potter - New and Improved

Angela:
*flirer litt av ham og irriterer seg over at hun blir rød*
- Jada, men...
- Jeg tror det er grenser for hvor mange andre personer de kan forholde seg til.
*mumler litt*

Sencario:
*smiler kjapt*
- Kanskje nå.
- Men de blir en del av en større familie snart

Angela:
*nikker sakte*
- Ja...
*skotter raskt mot Astro*
*ser han har reist seg og gått bort til Theodin og Alexander*
- De blir jo det.
*svelger*

Astro:
*holder hendene bakpå ryggen*
*bukker for både Theodin og Alexander*
- Takk for at jeg og Lila får være sammen.

Sencario:
- Og vi føler alle et ansvar.
*smiler mot henne*
- Vi får slå ring om dere

Theodin:
*sprikker opp i et smil*
- Så klart.
- Vi... Vi vet hvordan det er.. Og hvordan det er å være to.

Angela:
*ser tilbake på ham*
*nikker stille og smiler svakt*
- Det er snilt.
- Har du...
*sukker litt*
- Har du vært hos mamma og pappa i det siste?

Astro:
*ser forsiktig på dem*
*svelger litt*
- Dere sender oss ikke tilbake...?

Sencario:
*mister noe av smilet*
- Moren din har det ekstremt vanskelig for tiden.
*sukker tungt*
- Og jeg er redd at jeg er en av de hun absolutt ikke ønsker å se.

Theodin:
- Aldri.
*mister smilet og snur seg mot ham*
- Astro.. Vi sender dere ikke tilbake. Aldri

Angela:
*ser forvirret på ham*
- Deg? Hun ønsker ikke å se deg?
*rynker brynene*
- Det forstår jeg ikke...
- Hvorfor det?

Astro:
*svelger hardt*
*nikker stille*
*klarer ikke å si noe i all takknemligheten, så bare bukker igjen*

Sencario:
*smiler matt*
- Fordi jeg glemte meg ut.. Jeg kom med råd fra en overhealers standpunkt og ikke en fars.

Theodin:
- Astro.
- Vi er ikke konger..du trenger ikke bukke
*smiler varmt*
- Vi passer på dere. Ikke bekymre dere

Angela:
*kjenner det gjør vondt i magen*
- Morfar...
*ser på ham og svelger*
- Tror du hun kommer til å bli bra igjen?

Astro:
*svelger igjen og smiler svakt*
- Takk.
- Tror du... Er Lila ferdig snart?

Sencario:
*vokter ordene sine*
- Jeg tror det skal mye til.
*ser sårt på henne*
- Men at hun kan få det bedre.. Det må være målet.

Theodin:
- Helt sikkert
*smiler kjapt*
- Løp opp og se du

Angela:
*ser på hele han at han vil svare nei*
*kjenner hun har lyst til å kaste opp*
- Hva med Alva og Cario?
- Dere får vel se dem?

Astro:
*smiler fort til ham*
*skyndter seg opp mot trappen og finner veien til badet*

Sencario:
*smiler sårt*
- Innimellom.. Ikke så mye som vi ønsker.
*folder hendene*

Lila:
*sitter å nynner fornøyd i skummet*

Angela:
*ser på ham og svelger*
- Hvorfor ikke?
- Pappa klarer det ikke alene vet du

Astro:
*banker forsiktig på*
- Lila...?

Sencario:
- Sina blir rasende om de nevner meg.
*ser sårt på henne*
- Men jeg er enig..det er for dårlig.
- La meg gjøre et forsøk etter å ha vært hos deg her

Lila:
*kjenner igjen stemmen*
- Astro..Kom inn!
*gliser når han kommer inn*
- Se boblene!

Angela:
*ser takknemlig på ham*
*svelger igjen*
- Takk.
*ser ned på Rae*
- Hun har ikke holdt Rae engang..

Astro:
*trykker ned dørhåndtaket*
*kommer inn og smiler litt av gliset hennes*
- Du fikk mer bobler enn meg!

Sencario:
*stryker henne over armen*
- Hun lever i sin egen versjon av virkeligheten.
*smiler forsiktig*
- Det er en av de vanskeligeste lidelsene å bli kvitt.

Lila:
- Gjorde jeg?
*fniser inn i hånda*
- Og det lukter såå godt!

Angela:
*kjenner hun vil gråte når Sencario stryker henne på armen*
*puster skjelvende ut og smiler raskt*
- Ja.
*kremter litt og vet ikke hva hun skal si*

Astro:
- Åå?
*kommer nærmere for å lukte*
- Du fikk en annen såpe enn meg og!

Sencario:
- Men det går.. Det kan snu.
*smiler forsiktig*
- Therana fungerer noenlunde.
- Vi trenger kun et gjennombrudd hos Sina

Lila:
*fniser lurt*
- Frua fant den til meg.
- Hun er snill men streng

Angela:
- Mm...
*nikker forsiktig*
- Over til noe annet..
*kjenner hodet blir tåkete av å snakke om moren*
- Kanskje alle vet det uansett, men Theodin har ikke lyst til å fortelle om Astro selv
- Kunne du... bare spredt ordet? Så slipper han å gjøre en stor annonsering. Det er litt sårt.

Astro:
- Ja... Hun er grei
*klapper på boblene og ser at de sprekker*
- De er grei de og, mennene.

Sencario:
*nikker sakte*
- Det forstår jeg.
*blir ettertenksom*
- Jeg kan spre ordet.
*smiler stramt*

Lila:
*smiler stort*
- Jeg tror vi drømmer!

Angela:
*puster tungt ut*
- Takk.
*smiler svakt*
- Om Lila og..?

Astro:
*setter seg til slutt på krakken ved vasken*
*smiler litt til henne*
- Skal jeg knipe deg?
*lener seg fremover med albuene på knærne*
- Jeg har ikke kreftene mine mer..

Sencario:
- Og Lila med
*smiler varmt*

Lila:
*ser spørrende på ham*
- Tok de dem?
*rynker pannen hardt*

Angela:
*smiler svakt til ham*
- Takk..
- Hun og Alex blir sikkert her en stund. Det er vel enklest..

Astro:
*nikker*
*klarer ikke å se henne i øynene*
- De ga meg en eliksir.

Sencario:
*nikker rolig*
- Og husk.. Det er lov å synes det er tungt å være den i midten
*smiler varmt*

Lila:
*biter seg i den skjelvende underlippa*
- Jeg er så lei for det.

Angela:
*himler så smått med øynene*
- Det gjelder deg og.

Astro:
*trekker på skuldrene*
*ser opp på henne*
- Men jeg skal beskytte deg likevel