Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Jeg?!
- Skrøt ikke du av ostesmørbrødene mine her en dagen?
*setter opp en uskyldig mine*
- Sånn går det med hoffbarn..
*flirer*

Noira:
*kjenner hjernen allerede bygger opp argumenter til krangelen som venter*
- Takk.
*ser matt på ham*
- Oliver, hva jobber du med? Det har jeg ikke fått med meg..

Angela:
- Ok, ostesmørbrødene er gode
- Det skal han faktisk ha!
*ser rundt på de andre med et flir*
- Tror Astro kan stemme i i det og, eller hva?
*ser han nikker*

Max:
*smiler litt mot Noira*
*glad hun inkluderer kjæresten*

Therana:
*smiler varmt mot de to*
- Godt å høre dere blir skjemt plukk bort
*blunker til dem*
- Jeg kan ikke se for meg at du Alexander er noe verre.

Noira:
*rynker pannen*
- Da kjenner du sikkert Nick da..?
*ser over på Terina*
- Han.. Du dater han ennå?

Terina:
*ser uforstående og surt på Noira*
- Snakker du til meg?
- Nick..?
- Åja, jobber du med ham?
*smiler så mot Oliver*

Noira:
*blir igjen stille*
*ser ned i tallerknen*
- Greit.

Alexander:
*smiler litt til Therana*
- Tja…
*smiler svakt av barna*
- Ostesmørbrødene er Theodin best på

Astro:
*kimer i*
- Og Angela er god på å bestille pizza!
*hører litt latter*

Morten:
- Hva er hennes problem?
*mumler litt ned mot Noira*

Therana:
*begynner å le hjertelig*
- Der fikk du den!
*flirer mot svigerdatteren*

Lila:
*fniser inn i hånda si*
- Jeg er god å lage mat!
- Jeg har vært på kjøkken!

Noira:
- Hva er ikke hennes problem..
*mumler*
- Mangel på fyrstepikk..
*nærmest spytter det ut*

Angela:
*ser fornærmet ut*
*men ser at Astro blir forlegen*
*så flirer raskt*
- Vel, det stemmer jo

Alexander:
- Det trenger du ikke nå mer
*smiler lett til Lila*
- Eller, kanskje du kan lære Angela
*ler*

Morten:
*kysser pannen hennes raskt*
*hører latteren sitter løst rundt bordet*

Lila:
- Jeg kan lage middag en dag
*ser spørrende på ham*
*flirer*

Terina:
*overhører Noiras kommentar*
*biter kjeven sammen*
-Unnskyld meg..
*skuler mot Noira og går inn igjen*

Alexander:
- Det skal du få slippe
- De voksne tar seg av middagen
*smiler svakt ned til henne*
*stryker henne over skulderen*
*hører en stol skraper i bakken, og ser Terina reiser seg*
- Jeg er snart tilbake, Lila
*skyver sin egen stol ut og går rolig etter henne*

Terina:
*hører noen kommer etter og tror det er Emmeline*
- Det går fint Em.. Ble bare veldig kvalm.. Så den er jo uten tvil positiv..
*snur seg og stivner til*
- Alex..

Alexander:
*lukker døren bak seg til spisestuen*
*ser lenge på henne*
- Det går fint.. jeg merket det idet du kom inn isted
*ser bekymret på henne*
- Terina.. Går det bra med deg?

Terina:
*stirrer på ham*
- Merket det?!
- Men da er det jo.. Da er jeg jo dømt
*senker blikket*

Alexander:
*rister på hodet*
*tar et skritt nærmere henne*
- Du burde snakket med… Med Morten
*stryker henne over armen*
- Og at jeg kjenner det nå trenger ikke bety noe
- Jeg kjente Siljas i starten også..

Terina:
- Men da er det Daniels?
*skjelver der hun står*
*nikker til det han sier*
- Jeg er så redd Alex!

Alexander:
*kommer bort til søsteren*
*legger armene om henne*
- Det skjønner jeg..
*mumler*
- Når fant du ut av det?

Terina:
*legger armene om den høye lillebroren*
- I dag... Men jeg har mistenkt det ei uke.
*svelger hardt*
- Han må ikke få vite det.. Jeg får det bort sant?

Alexander:
*vil ikke gi henne noe svar*
- Har du sagt det til pappa og Therana?
*stryker henne over ryggen*

Terina:
*begynner for alvor å gråte*
*rister på hodet inntil brystkassen hans*

Alexander:
*klemmer henne tettere når hun hører gråt*
*ser døren går opp, og Emmeline også kommer ut*

Emmeline:
*smiler litt trist av de to*
*lukker døren raskt*
- Ina…
*stryker henne over håret*
- Vi fikser det…

Terina:
*gråter utrøstelig en stund*
*hulker*
- Det er så jævlig å fjerne det og.
- Jeg hater å gjøre det igjen.

Emmeline:
*stryker henne over håret*
*syns alternativet er verre*
*smiler litt trist mot Alexander og mimer et takk*
- Hvis det er Daniels, er det det beste
*hvisker*
- Hva om han finner det ut?

Terina:
- Jeg vet det.
*skjelver der hun står*
- Han sa han.. Og jeg har vært forsiktig.
*svelger hardt*
- Jeg skjønner det ikke

Alexander:
- Sånn skjer…
*trekker Terina litt fra seg*
- Jeg spurte akkurat om hun har sagt det til far
- Jeg… kanskje det hadde vært en idé?

Terina:
- Therana kommer til å drepe meg.
*ser alvorlig på dem*
- Sånn seriøst!

Alexander:
*trekker litt på smilebåndet og rister på hodet*
- Vi har jo ryggen din!
*stryker henne på ryggen*
- Men hun kan mye om dette her.

Terina:
*ser trassig opp i taket*
*drar hendene under øynene*
*svelger hardt*
- Ja.. Ok.
- La oss.. La oss bare..
*ser mot hagen*
- La oss bare ta det når de små er opptatte... Alle får jo vite det nå uansett.