Harry Potter - New and Improved

Noira:
*presser lippene sammen*
- Ja.
*senker blikket*
*blir stille og håper hun vil fortelle mer*

Ather:
- Angela.
*løfter blikket mot henne*
- Var her nettopp.

Angela:
*begynner sakte å fortelle*
- Hun sa at hun ikke burde ha beholdt meg
- At det startet med meg, at jeg er grunnen til alt
*mumler*
- Jeg vet ikke om det var ment vondt mot meg eller henne selv, men
*kniper om hendene sine*
- Det gjør vondt..

Sina:
*svelger tungt*
- Hva sa hun da?
*fortsetter inn på kjøkkenet*
*saumfarer hyllene etter hodepinetabletter*

Noira:
*strekker ut hånda og klemmer om hennes*
*rister stille på hodet*
- Det der er smerte som snakker.
- Hun leter etter begynnelsen... Men ikke slutten.

Ather:
*legger hodet i hendene*
- Sina... Jeg har kontaktet Sankt Mungo.

Angela:
*ser tårevått på henne*
- Pappa skal få henne innlagt

Sina:
*kjenner hun blir stiv i kroppen*
*snur seg sakte mot ham*
- Ather…
*bedende i stemmen*
- Ather, nei, vær så snill…!

Noira:
*klemmer bedre om hånda hennes*
- Det var helt jævlig når mamma ble lagt inn... Men det hjalp.. Det tok bare tid.

Ather:
- Det må skje.
*holder blikket hennes*
- Tilgi meg.

Angela:
*legger ansiktet i hendene*
*gråter inn i dem*

Sina:
- Ather, vær så snill
*klynker og ber*
*kommer mot ham*
*legger hendene over hans*
- Vær så snill, ikke gjør det..!

Noira:
*setter seg nærmere venninna og legger armene om henne*
*holder om henne*

Ather:
*lar henne ta hendene hans*
- Jeg elsker deg.
*ser sårt på henne*
- De kommer nå hvert øyeblikk

Sina:
*begynner å gråte*
*kaster seg om halsen hans*
- Ather, ikke…
*hulker*
- Vær så snill, vær så snill!!

Angela:
*begynner å fortelle det moren sa*
*om Robert*
*må få fortellingen ut av sitt eget hode*

Ather:
*legger armene løst om henne*
- Du skal bli bra igjen.
- Men jeg kan ikke stå i dette alene lengre.
- Du fortjener bedre
*hvisker*

Noira:
*sitter og lytter*
*senker blikket*
- Mamma snakket alltid dårlig om pappa...
- Jeg har jo truffet ham.. Blitt kjent... Du fikk jo ikke se din.. Fått sin egen mening

Sina:
*kniper øynene igjen*
*klarer ikke å se hvor sliten han er*
*kjenner bare sin egen kropp verke*
- Ather…
- Hodet mitt
*klamrer seg til ham*

Angela:
- Ja…
*mumler litt og nikker*
- Det er sant, men
- Jeg har aldri trengt det. Jeg har pappa.
- Jeg ville ikke vite dette

Ather:
*løfter blikket mot taket*
- Sina.
*biter kjeven sammen*
- Sina nå kommer de.

Noira:
*stryker henne rolig over skuldrene*
- Snakk med ham.
- Ather. Tilgi ham.

Sina:
*går over til stille gråt idet det banker på*
*ser hvitkledde mennesker komme inn*
*kjenner hender på kroppen som tar henne bort fra Ather*

Angela:
*nikker stille*
- Jeg vet det
*hvisker*
- Jeg må bare…
- Han og har behandlet henne dårlig
- Jeg forstår det bare ikke..

Ather:
*senker blikket mot henne*
*holder blikket i hennes til de fører henne ut*
*blir stående å stirre ut på den tomme utgangen*

Noira:
*klemmer om henne*
- Mmm.

Angela:
*hviler inntil Noira*
*kjenner armen hennes er trygg og god*
- Takk, Noi..
- Du er god.. smart.

Noira:
- Fra en like fucka familie..
*klemmer om henne*
*smiler spakt*
- Godt vi misforstre finner hverandre?

Angela:
*ler lavt og tørker øynene*
- Ja
*kjenner uroen i kroppen har stilnet litt*
- Det er det jo
*tenker på Theodin og sukker litt*

Noira:
*smiler fort*
- Se på mamma nå..
- Alt er mulig vet du.
*klemmer om henne*
*hører peisen tennes og løfter blikket mot de fire som kommer ut av peisen*
*rynker pannen hardt*

Lewis:
*holder Jason inntil brystkassen*
- Se det..
*ser overrasket på datteren*
- Angela.
*nikker kort*
*kommer nærmere og legger Jason ned i vuggen i stua*

Noira:
*ser sønnen blir lagt ned i vuggen*
*hører faren småprater om hvor lett Jason er å få i søvn*
*men holder blikket på de to fremmede*
*ser kort på faren*

Lewis:
*ser datterens blikk*
- Dette er Hilda og Blue.
*smiler tamt*
- Arbeidsstyrken til vår favoritt grunder..
- Hvor er mister Morten?
*går mot kontoret*

Noira:
*klarer ikke ta blikket fra de smellvakre damene*
*biter kjeven sammen og prøver ikke engang late som*
*holder blikket etter dem mens de forsvinner nedover gangen*

Angela:
*følger blikket hennes*
*strekker ut en finger og stryker Jason på kinnet*
- Jobber de her?
*ser prøvende på henne*
- I huset?

Noira:
*biter kjeven sammen*
- De gjør visst det.
*fnyser*
- Han er så..
*skal til å spytte ut noen velvalgte ord om faren*
- Åhr.. Ja..
*ser over på Angela*
- Hvis du vil.. Så kan jeg være med å besøke tante Sina.. Når det passer... Det er vondt å gå alene

Angela:
*smiler svakt av henne*
- Du er snill.
*smiler varmere*
- Takk, jeg.. kanskje det
*nikker*
*reiser seg forsiktig*
- Jeg tror jeg må se pappa igjen, jeg. Si unnskyld for at jeg bare løp
*mumler*
- Eller trenger du meg her kanskje?
*skotter etter Lewis og damene*

Noira:
- Gjør det
*smiler fort*
- Nei.. Jeg skal holde deg oppdatert..
*mumler surt*

Angela:
*får henne til å love det*
*drar tilbake til foreldrenes hus*
*ser døren står åpen, og går raskt inn*
- Pappa!

Ather:
*pakker sammen en koffort med Sinas klær*
*stanser opp når han hører navnet sitt*
*rynker pannen og går mot gangen*
- Angela?

Angela:
- Ehm…
*stanser*
*drar håret bak øret*
- Jeg ville bare..
- Jeg skulle ikke bare løpt

Ather:
*får et lite smil om lippene*
- Det går fint..
*blir med ett alvorlig*
- Det var ny informasjon for deg.
*biter kjeven sammen*
- Men du skal vite.. Det går ikke en dag uten jeg tenker på det.